Endringer i det offentlige rom - Torggata i Oslo

Nordøstre del av Torggata fikk en gateopprusting som stod ferdig sommeren 2014. Denne opprustingen bestod blant annet av at gaten skulle være en prioritert gate for fotgjengere- og syklister, med eget mål for maksimalt antall biler i døgnet. Denne fysiske opprustingen, med fokus på mobilitet og design, var også delaktig i endringer i butikksammensetningen og gatas identitet - media var raskt ute med å annonsere at den hadde blitt "Oslos hippeste gate". I ettertid blir Torggata av mange brukt som eksempel på hvordan vi kan klare å lage attraktive byrom der bilistene blir nedprioritert og handelen fortsatt overlever.

Så hvordan blir slike endringer til? Jeg kunne her vist til den offisielle plansaken som gikk over 6 år fra forprosjekt til ferdigstillelse - men Torggata ble allerede forsøkt bygget til gå- og sykkelgate på 80-tallet. I mitt arbeid søker jeg å nøste opp i planprosessens deltagende aktører samt interesser og forestillinger som har omkranset prosjektet som bunner ut i spørsmålet: hvorfor skjedde det nå og hvorfor ble det akkurat slik?

Byrommet har stor plass i menneskers liv

I mitt feltarbeid kombinerer jeg store mengder saksdokumenter med intervjuer med aktører som jeg anser som knyttet opp til prosjektet. Dette betyr med andre ord å snakke med planleggere, næringsliv og beboere. Det morsomste med feltarbeidet er egentlig at det er så mange som har et forhold til gaten - nærmest hver eneste person jeg møter gir meg nye innspill, og mange har utrolig spennende historier fra gata. Det forteller mye om hvor stor plass byrommet har i menneskers liv og viktigheten av at det behandles på riktig måte.

Jeg var så heldig å få plass som studenthospitant ved Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) i Oslo. Dette gjør at jeg nå har kontorplass bokstavelig talt 10 minutter fra Torggata og det skjer ikke sjelden at jeg tar turen over for å observere og være en del av den selv. I tillegg sitter jeg vegg-i-vegg med forskere som også har Oslo som sitt forskningsfelt. Jeg vil derfor anbefale studenter som vil skrive om by og har Oslo-området som case å søke om plass her (de utlyses på slutten av hvert semester).

Erfaringer med geografistudiet

Jeg har tatt hele mitt studieløp ved Institutt for geografi og jeg har fått være med på å skrive prosjektoppgaver om naturreservater og ha studieopphold på Svalbard i bacheloren min. Da jeg så skulle begynne på masterprogrammet hadde mine interesser gått fra "om klimaendringer skjer" til "hvordan kan samfunnet håndtere de" og plutselig befant jeg meg i forelesninger med samfunnsgeografer der vi diskuterte makt, byutvikling og ganske hårde epistemologiske spørsmål. Det har ikke bare gått knirkefritt, men jeg finner at så lenge man er nysgjerrig så kommer en langt!

Derfor må det mest fantastiske med hele geografifaget må være at man får innsikt i så vel natur-, miljø og samfunnsforhold som jo alle er viktige elementer i den virkeligheten vi er en del av.

Råd til nye geografistudenter

Vær med - bli en nerd! Bruk lesesalene, møt på forelesninger og seminarer, aktiviser deg i fagutvalget, delta på geoquiz. Du finner at det kuleste er når du plutselig har hatt en debatt om komplekse vs kompliserte systemer på fritiden kl 22 en fredag med felles geostudenter.

Ellers har jeg også en "studieteknikk" som har gitt meg veldig mye; sett deg alltid på første rad på alle forelesninger - du kan ikke lenger gjemme deg bak pc-skjermen og blir tvunget til å følge med.

Veileder: Knut Hidle