Rådgiver i Planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvorfor valgte du å studere geografi?

Jeg var alltid interessert i samfunnsfagene på skolen, og geografifaget rangerte høyest. Da er det klart at samfunnsgeografi var midt i blinken. Samtidig likte jeg at studieretningen i Bergen hadde et stort innslag av natur og miljø i studiet, og satte det hele i en større sammenheng.

Jeg tenkte ikke da på hva jeg skulle jobbe med etter studiene. Jeg tenkte at hvis jeg valgte et fag jeg likte og var god i, så ville jeg også finne en jobb som passet meg. Det viste seg å være et klokt valg.

De beste minnene fra studietiden

De desidert beste minnene fra studietiden på geografi i Bergen, var samholdet vi studentene hadde de to siste årene på master. Vi var alle i samme situasjon. Vi skulle løse den største oppgaven vi hadde hatt til da, og det var så altoppslukende. På en god måte. Det var lange lunsjer på instituttet, Fjordland på hjørnerommet og det var øl på kvelden. Også hvilken som helst kveld i uka da. Det var luksus.

Tema i masteroppgåven

Jeg skrev min masteroppgave om hvordan internasjonalisering av bedrifter i en regional næringsklynge kan fremme fornyelse og omstilling. Studien ga meg innsikt i hvordan planlegging og tilrettelegging kan bidra til å styrke industrielle miljøer, og hvordan ulike aktører kan samarbeide for å stimulere til økonomisk vekst og utvikling i regionen.

Jobben i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Jeg er rådgiver i Planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jeg jobber med innsigelser og statlige arealplaner. Kort fortalt er innsigelser saker hvor kommunale planer kommer i konflikt med statlige og regionale interesser. Et klassisk eksempel vil være en kommune som vil bygge boliger i et område med store naturverdier. Da går saken til departementet, og min jobb er da å avveie ulike hensyn og legge frem mine faglige vurderinger for statsråden. Planene vi får inn er fra hele landet, og det blir derfor mye befaring på stedet, i ekte feltarbeids-ånd.

Eksempel på statlige arealplaner er større vei- og jernbaneutbygginger, eller andre statlige tiltak som jagerflybase, politiets beredskapssenter og regjeringskvartalet. I disse sakene veier nasjonale interesser tungt, og lokale hensyn må ofte tilsidesettes. Da overføres kommunens planmyndighet til departementet. Min jobb er å styre planprosessen og legge saken fram for politisk ledelse.

Og så jobber jeg mye med regelverket om konsekvensutredninger. Dette er et regelverk som skal sørge for at vi har bedre kunnskap om hvordan miljø, klima og samfunn blir påvirket av avgjørelsene vi tar. Mine oppgaver er å veilede om og utvikle regelverket, og å forelese og svare på henvendelser departementet får relatert til dette.

Geografi og arbeidsrelevans

Jeg opplever at geografiutdanningen har stor betydning i jobbhverdagen min. Som planlegger i departementet jobber vi ofte med saker med motstridende interesser. Det er viktig å kunne se de ulike sidene og veie interessene opp mot hverandre på en god måte.

Hvordan skal man vekte hensynet til klima på den ene siden og lokal næringsutvikling på den andre? Hva skal veie tyngst av naturverdier mot behov for jernbaneutbygging? Da er den tverrfaglige og analytiske tilnærmingen jeg har med meg fra geografistudiet, en viktig egenskap.

Alt som skjer, skjer et sted. Som geograf er vi flinke til å plukke opp betydningen av sted og lokale prosesser. Som planlegger i departementet utvikler vi nasjonal politikk som har stor betydning for lokal samfunnsutvikling. Vi har så mange ulike kommuner og regioner med ulike forutsetninger, og da er det viktig at vi har et regelverk og et system som kan anvendes over hele landet.

Råd til andre som studerer eller vurderer å studere geografi

Til de som vurderer å studere geografi, er mitt råd å søke på studiet umiddelbart. Det er et så interessant og allsidig studium. Med denne fagbakgrunnen har du også et bredt nedslagsfelt på arbeidsmarkedet. Om man er interessert i areal- eller samfunnsplanlegging er man nesten garantert jobb. Regjeringen spytter nå store summer inn i å styrke planutdanningen. Det er et stort behov for flere planleggere i Norge.

Til de som studerer er min sterkeste anbefaling å lære seg studieteknikker. Overgangen fra skole til studier kan være brutal. Du er selv ansvarlig for å komme deg igjennom et omfattende pensum over et helt semester. Samtidig skal du forstå innholdet og sammenhengene. Og du er ikke nødvendigvis helt løk fordi du ikke gjør det så bra på eksamen eller oppgaveinnlevering. Du trenger bare å lære deg noen små grep for hvordan man skal jobbe systematisk med stoffet og hvordan du skal jobbe strukturert.

Så er mitt råd til de som studerer eller skal studere, å ta del i studentmiljøet på geografi. Første skritt er å begynne å lese på instituttet eller lesesal. Og det er aldri for sent. Da får man mer ut av studietiden, både sosialt og faglig.