Åpning av høstsemesteret i Energilaboratoriet
Hovedinnhold
23. august markerte starten på høstsemesteret for EnergyLab. Ca. 40 deltagere ble presentert to svært interessante foredrag fra Lars Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk Klimastiftelse og Sølve Sondbø, klima- og naturressurssjef i Hordaland fylkeskommune.
Arrangementet begynte med en introduksjon til Energilaboratoriet av professor Peter Haugan. Deretter snakket Lars Henrik Paarup Michelsen om status og muligheter knyttet til det grønne skiftet. I følge Paarup Michelsen er verden inne i en kritisk tid med tanke på å redusere CO2-utslipp for å nå togradersmålet.
I perioden mellom 2004 og 2014 har energi produsert fra fornybare energikilder hatt en betydelig økning over hele verden, spesielt i Europa og spesielt innenfor sol og vind.
Ifølge Paarup Michelsen bør energibruken i transportsektoren være et av våre største hovedfokus. Foreløpig blir 55 % av oljen i verden brukt innenfor transport; det vil med andre ord gjøre en stor innvirkning på miljøet hvis vi kan bruke renere transportmetoder.
Norge er et av de største markedene i verden for elektriske biler i dag. I tillegg har batteriteknologien som blir benyttet i elektriske biler eller i fornybare energilagringssystemer vist en økende kapasitet og en synkende pris.
Gjennom de siste årene har kraftsystemet gradvis blitt overført fra et sentralisert kraftsystem til et renere og mer distribuert kraftsystem. Det grønne skiftet er pågående og det er hele verdens ansvar å heve innsatsen for å beskytte miljøet vårt.
Etter en kort pause med litt kaffe og mingling presenterte Sølve Sondbø, klima- og naturressurssjef i Hordaland fylkeskommune, regionalt klima og klimahandlingsplaner fra 2014 til 2030. Sondbø snakket om energi og elektrisitetsproduksjon og utslipp av klimagasser i Hordaland, hvor industrien har de aller største utslippene.
Sondbø fokuserte på Hordaland fylkeskommune sine egne utslipp fra fossilt brensel, fremtidige planer og gjennomførte tiltak. Selv om utslippene av klimagasser øker, er målet å nå en reduksjon på 22 % innen 2020 og 40 % innen 2030. Hovedfokuset er på transport, men også på distribusjon av fornybar energi, energieffektivisering, arealbruk, industri og klimatilpasning, der sistnevnte i hovedsak fokuserer på bedre håndtering av overvann.
