Hjem
Institutt for politikk og forvaltning
MULIGHETER I ARBEIDSLIVET MED EN MASTERGRAD I POLITIKK OG FORVALTNING

Innholdsansvarlig for Høyskolen Kristiania

Petter Lønningen fullførte sin mastergrad ved tidl. administrasjon og organisasjonsvitenskap i 2008, og jobber nå som innholdsansvarlig for Høyskolen Kristiania.

Hovedinnhold

De seine kveldene på Studvest-kontoret med deadlinespøkelset hengende over oss, mens vi nileste korrektur, drakk altfor mye kaffe, kranglet om semikolon og fniste av de mest idiotiske ting.

Hvorfor valgte du å studere ved vårt institutt? 

Det var en kombinasjon av tilfeldigheter. Det fine med studier er at man kan prøve seg på forskjellige retninger, og samtidig bygge en unik utdanning. Jeg hadde egentlig begynt på et helt annet løp, men alt falt på plass da jeg oppdaget AORG104: Politisk teori og styreformer. Før jeg visste ordet av det hadde jeg en bachelorgrad, og innså at det var på dette instituttet at jeg ville skrive masteroppgaven min.

Det kan virke overveldende å skulle velge studieretning, men jeg tror at man kommer langt med å satse på noe man faktisk synes er spennende, og som har en relevans for andre ting man er opptatt av. Selv hadde jeg vært aktiv i Natur og Ungdom, og jobbet en del med lobbyisme og miljøaktivisme. I løpet av studietiden fikk jeg lyst til å prøve meg som journalist, og da var denne utdanningen veldig relevant.

Jeg opplever at mange unge har sett for seg et helt bestemt studieløp lenge før de begynner å studere. Det er flott, men husk at ingen vet om de trives med studiene før de har prøvd. Og heldigvis finnes det løsninger som gjør at de fleste emner kan brukes i helt andre bachelorgrader.   

Hva jobber du med nå?

Jeg jobbet som journalist, redaktør og skribent i rundt 13 år, før jeg skiftet beite i 2019 og ble kommunikasjonsrådgiver. I dag er jeg innholdsansvarlig for Høyskolen Kristiania, som har campus i Oslo og Bergen. Kort fortalt er jeg redaksjonsleder for innholdsprodusentene våre, jobber med innholdsplanlegging og -produksjon, reklamekampanjer, søkemotoroptimalisering (SEO) og vedlikehold av www.kristiania.no. Jeg frilanser fremdeles litt som skribent og fotograf, men det er bare en liten bigeskjeft.

Hva er det beste med jobben din?

Det er utrolig lærerikt, og jeg er veldig heldig som får lov til å jobbe med – og lære av – så mange flinke spesialister innen deres respektive felt. Marked- og kommunikasjonsavdelingen ved Kristiania er som et fullverdig markedsføringsbyrå, med alle funksjoner og roller man finner i den bransjen. Det har vært en bratt læringskurve, men heldigvis har jeg kunnet dra veksler på utdanningen min også her. I dag reiser jeg en del mellom Bergen og Oslo, og er heldig som får jobbe veldig tett på mange ulike miljøer og hjelpe dem med å løse utfordringer. 

Hva er det mest utfordrende med jobben din?

Å holde oversikt. Det tror jeg er noe som går igjen i de fleste moderne lederroller. Det er mye informasjon som skal innhentes, fordøyes, behandles og videreformidles. Man må kunne analysere, prioritere, iverksette og følge opp – her ble det mange verb, men hemmeligheten er å lage gode systemer som gjør at man får ting gjort, og at man har et arbeidsmiljø hvor folk trives og er trygge. Det er når det er som mest hektisk at du ser verdien av en sterk og sunn kultur på arbeidsplassen.

Hvordan får du bruk for utdannelsen din i jobben?

Det aller viktigste er nok det vi kaller for overførbare ferdigheter, altså ferdigheter som kan komme til nytte i mange ulike jobber. For min del har det vært å lese og analysere rapporter, statistikk, jobbe over tid med større prosjekter, samt tolke prosesser og roller i organisasjoner og institusjoner. Det har vært ekstremt nyttig i alle jobbene jeg har hatt. Dessuten er det jo ikke slik at disse organisasjonene opererer i et vakuum; de må forholde seg til forvaltning og politisk ledelse. Da hjelper det å ha litt ballast fra studiene – jeg vet mye om hvem jeg møter, hva de er opptatte av, og hvilke hensyn de må ta.

Er det noe du skulle ønske at noen hadde fortalt deg da du var student?

For det første: Engasjer deg i en studentorganisasjon som jobber med noe du er interessert i. Sjansen er stor for at det er der du vil møte noen av dine beste venner. Dessuten får du et nettverk; jeg hadde neppe fått noen av jobbene mine hvis det ikke hadde vært for tiden jeg hadde i studentavisen Studvest.

For det andre: Slapp litt mer av. Det er ikke karakteren på masteroppgaven som avgjør hvilke muligheter du får, men hva du samlet sett har lært. Du vil aldri bli ferdigutdannet (jeg tar selv stadig nye studiepoeng med ujevne mellomrom), men studietiden er en fantastisk mulighet til å teste ut livet. Finn ut av hvem du er, og hva som betyr noe for deg. Det går seg til.

Hva er ditt beste minne fra studietiden?

De seine kveldene på Studvest-kontoret med deadlinespøkelset hengende over oss, mens vi nileste korrektur, drakk altfor mye kaffe, kranglet om semikolon og fniste av de mest idiotiske ting.

Bergen, 22.mai 2024
Oppdatert: Jenny Guo Strømsnes.