Ingeborg Hauge

Masterprogrammet tilbyr faglige utfordringer, god oppfølging fra veiledere og professorer ved instituttet samt et godt fagmiljø. I tillegg er studie veldig sosialt, både gjennom faste plasser på lesesalen samt mange sosiale arrangementer som masterutvalget står ansvarlig for.

Kvifor valde du ein mastergrad i administrasjon- og organisasjonsvitenskap?

Jeg valgte å begynne på en mastergrad i administrasjon og organisasjonsvitenskap da dette virket som en veldig spennende fordypning. I hovedsak var det masteroppgavens lengde på 60 studiepoeng som var utslagsgivende for valget av mastergrad. Dette framsto som en spennende utfordring, som jeg har gledet meg til å ta fatt på. I tillegg tilbyr en mastergrad i administrasjons og organisasjonsvitenskap fordypningsmener på andre semester, der emnet Politisk organisering og flernivåstyring i stor grad sammenfaller med mine faglige interesser.

Korleis har overgangen frå bachelor til master vore?

Jeg har opplevd overgangen fra bachelor til master som stor. I hovedsak kan dette forklares utfra at vi som studenter står mye friere på master enn bachelor. Til tider syns jeg dette har vært krevende, da det forventes at vi som studerer arbeider svært selvstendig. Likevel blir mestringsfølelsen desto større dersom gode resultater oppnås. I tillegg har jeg opplevd at en ny teoretisk verden står for dør. Da jeg gikk på bachelor var min opplevelse at foreleser for et fag inkluderte viktige teoretiske bidrag for å gi oss studenter god oversikt over emnet. Ved å studere mer selvstendig har andre teorigrener synliggjort seg, som ikke nødvendigvis ble vektlagt tidligere. Dette har jeg opplevd som særs spennende, da det gir mulighet for en mer dyptgående forståelse av et politisk fenomen.

Kva er den viktigaste kompetansen du utviklar som masterstudent i administrasjon- og organisasjonsvitenskap?

Som student ved masterprogrammet i administrasjons og organisasjonsvitenskap har jeg utviklet en faglig kompetanse om offentlig politikk og administrasjon, med hovedfokus på organisasjoner og institusjoners oppbygning og virkemåte. Selv opplever jeg nok at den viktigste kompetansen jeg tar med meg på arbeidsmarkedet er verktøyene som gis gjennom vitenskapelig metode samt statistisk bearbeiding av forskningsdata. Basert på mine spesifikke interesser som lokaldemokrati og kommunestruktur har jeg i det videre fått anledning til å ta en dypdykk ned i disse teoretiske forgreningene, noe jeg syns har vært veldig spenneden og utrolig lærerikt.

Korleis har di faglige vekst vore? (Kva har du lært på admorg?)

Personlig vil jeg si at min faglige vekst på admorg har vært ganske stor. Læringskurven er bratt, da det er mange fag og mye pensum som skal læres på kort tid. I det videre opplever jeg å i stor grad ha utviklet mine skriveferdigheter, i form av et mer akademisk språk. Der formålet til enhver tid er å forklare politiske fenomen på et presis og lettfattelig måte.

Kva skal du skrive/skrive du masteroppgåva di om? Kvifor valte du dette temaet?

Jeg skriver masteroppgave om politisk tillit, der jeg analyserer hvorvidt innbyggerne i Norge varierer i sin tillitsvurdering mellom ulike politiske institusjoner. Valg av masteroppgave kommer i all hovedsak som en følge av min interesse for kommuner og lokaldemokrati. Jeg syns forholdet mellom stat og kommune er et veldig spennende tema. I det videre er politisk tillit et spennende tema da det tar for seg hvordan innbyggerne i Norge evaluerer sentrale politiske institusjoner. I det videre eksisterer det lite forskning som tar for seg tillitsevaluering mellom stat og kommune, og dette var nok i hovedsak drivkraften bak valget av masteroppgave.

Kva er ditt beste minne frå studietida på master så langt?

Mitt beste minne fra studietiden på master så langt er nok alle de hyggelige lunsjene vi har sammen. På master får studentene faste leseplasser. I den anledning skapes det et annet form for studiemiljø enn hva jeg er vant med fra bachelorprogrammet. Jeg syns det har vært utrolig hyggelig å sitte på samme lesesal som mine medstudenter, og vi har skapt et veldig godt studiemiljø. Dette har vært fint for meg, både når det gjelder det sosiale samt at vi har kunnet hjelpe hverandre og i det videre fått en faglig utvikling.

Kvifor bør nye søkarar velje master i administrasjon- og organisasjonsvitenskap?

Nye søkere bør velge masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitenskap da dette er veldig spennende. Masterprogrammet tilbyr faglige utfordringer, god oppføling fra veiledere og professorer ved instituttet samt et godt fagmiljø. I tillegg er studie veldig sosialt, både gjennom faste plasser på lesesalen samt mange sosiale arrangementer som masterutvalget står ansvarlig for.

Har du tips til ferske masterstudentar?

Mitt beste tips til ferske masterstudenter er å benytte seg av de godene som masterprogrammet tilbyr. Bruk lesesalen til det fulle. Møt opp i forelesning og still forelesere og professorer spørsmål. Jeg opplever at min studietid ved masterprogrammet har vært utrolig bra, der jeg har tatt i bruk alle fasilitetene som instituttet tilbyr. I tillegg vil jeg råde nye studenter til å jobbe jevnt gjennom hele semesteret. Fagene som tilbys på master er mer utfordrende enn på bachelor, så det er viktig å ha i mente at en ikke kan surfe på tidligere kunnskap. Likevel så er det ingen grunn til å stresse seg igjennom et semester. Jobb jevnt og trutt, da vil opplevelsen være mye bedre.

Kva tenkjer du å gjere etter masteren?

Slik situasjonen er nå med tanke på korona så søker jeg på mange og ganske ulike jobber. Min drøm er å få en jobb i finansdepartementet, men det er nok mye å håpe på for første jobb. Derfor søker jeg på mange ulike jobber både i kommuner, fylker og departement/direktorater. Kanskje jeg vurderer å skrive en doktorgrad en gang i fremtiden. Tiden vil vise hvor min vei går etter levert masteroppgave. Jeg er nok like spent som dere på hva tiden vil bringe.