Hjem
Institutt for politikk og forvaltning
Nyhet

Håndbok om hvordan gjennomføre borgerpanel

Sveinung Arnesen, Anne Lise Fimreite og Jacob Aars er blant forfatterne av håndboken “Hvordan gjennomføre borgerpanel” som ble publisert november 2022. Rådene i boken er basert på tre borgerpaneler som forfatterne har vært med på å gjennomføre, henholdsvis i 2018, 2021 og 2022.

Illustrasjon av mennesker som diskuterer
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Å øke det politiske engasjementet og den politiske deltakelsen hos innbyggere som vanligvis ikke er politisk aktive, er en viktig målsetning i demokratiske samfunn. Fallende valgdeltakelse, protestbølger og tendenser til utenforskap ser vi nå i mange land. Selv om Norge er et samfunn med generelt høy tillit til myndigheter, samfunnsinstitusjoner og medborgere, ser vi tendensene også hos oss. Håndboken gir noen svar på hva som konkret kan gjøres for å trekke med et bredt og representativt utvalg av befolkningen i politiske prosesser gjennom borgerpanel.

Hva er borgerpanel

Borgerpanel er en samlebetegnelse på tiltak som søker å kombinere hensynet til representativitet med hensynet til deliberasjon. Deltakerne i borgerpanelene er ofte tilfeldig trukket ut. Alle innbyggerne i for eksempel en kommune eller en bydel har like store sjanser for å bli invitert til å delta. I panelet – som kan foregå som fysiske møter eller online – blir deltakerne bedt om å diskutere en bestemt sak og ta stilling til denne. De får gjerne bakgrunnsinformasjon om saken og muligheter til å stille eksperter spørsmål. Det vesentlige er likevel at de får anledning til å diskutere saken med andre. Ofte vil deltakerne svare på spørsmål knyttet til saken i forkant av panelet og i etterkant. Det er også vanlig at det utarbeides anbefalinger fra panelet til myndighetene/beslutningstakerne. Hvilken status disse anbefalingene får varierer, alt fra at de kan være bindende for myndighetene til at de fungerer som uforpliktende råd.

Når borgerpaneler brukes riktig, har de potensial til å lede til bedre beslutninger. De kan også styrke innbyggernes oppfatning om at den demokratiske prosessen er rettferdig og tar hensyn til innbyggernes meninger. Men borgerpanel har også sine fallgruver som adresseres i håndboken. Om innspillene fra panelene for eksempel ignoreres av beslutningstakerne, kan det påvirke ikke bare hvordan deltakerne (og andre) oppfatter arbeidet i panelet, men også hvordan de oppfatter mulighetene for å kunne påvirke politikken.

“Målet med borgerpaneler er å legge til rette for at innbyggere fra alle samfunnslag kommer sammen og diskuterer politikk med hverandre. Denne håndboken gir råd om hvordan man best kan få til dette i praksis”

Hensikten med håndboken er å øke oppmerksomheten om borgerpaneler og være til inspirasjon for lesere som selv vurderer å gjennomføre borgerpanel. Boken er sluttproduktet fra prosjektet “Demokratisk innovasjon i praksis: Forskning på medvirkning og legitimitet i kommunale beslutningsprosesser (DEMOVATE)”. DEMOVATE er finansiert av Norges Forskningsråds program for Innovasjon i offentlig sektor og er en del av FORKOMMUNE-satsingen. Prosjektet ble ledet av Bergen kommune, mens forskningsinstituttet NORCE hadde den faglige ledelsen. Håndboken baserer seg på erfaringer gjort i DEMOVATE, men trekker også veksler på annen forskningsaktivitet knyttet til demokratisk innovasjon ved Universitetet i Bergen, Stanford University og NORCE. Målgruppe for boken er politikere, byråkrater, personer som engasjerer seg i sivilsamfunnet, og alle andre som er nysgjerrige på borgerpaneler og som kanskje vurderer å gjennomføre et selv.

Håndboken finner du åpent og tilgjengelig for alle gjennom denne lenken.