March/Olsen Honorary Lecture 2024: Professor Kerstin Sahlin
Institutt for politikk og forvaltning har gleden av å presentere den årlige March / Olsen Honorary Lecture, med Professor Kerstin Sahlin som vår æresgjest og foredragsholder. Temaet for foredraget er "The Institutional Ambiguity of Universities."
Hovedinnhold
Den årlige March / Olsen Honorary Lecture er en feiring av James G. March og Johan P. Olsens betydningsfulle bidrag til organisasjonsteori og institusjonell teori. Institutt for politikk og forvaltning har hatt et langvarig samarbeid med både March og Olsen, og deres arbeid har hatt stor innflytelse på avdelingens akademiske retning. Årets foredragsholder er Professor Kerstin Sahlin fra Uppsala universitet, Sverige.
Kerstin Sahlin er professor i organisasjonsteori ved Institutt for bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet. Hennes hovedforskningsinteresser inkluderer beslutningstaking i komplekse prosjekter, utvidelse og oversettelse av ledelsesideer, organisatoriske reformer i offentlig sektor, tverrnasjonale reguleringer og nylig universitetsstyring og kollegialitet. Hun har ledet et internasjonalt sammenlignende forskningsprosjekt om kollegialitet i høyere utdanning og forskning. Resultatene fra disse studiene ble publisert i 2023 i et dobbelt spesialnummer om kollegialitet (Research in the Sociology of Organization, vol. 86 og 87). Kerstin Sahlin har vært visepresident for Kungliga Vetenskapsakademien (Det svenske vitenskapsakademiet), generalsekretær for humaniora og samfunnsvitenskap ved Det svenske forskningsrådet, og prorektor ved Uppsala universitet. Hun er for tiden leder for forskningsprogrammet WASP-HS (The Wallenberg AI, Autonomous Systems and Software Program–Humanities and Society).
For ytterligere informasjon, se:
The Institutional Ambiguity of Universities:
Nylige endringer i universitetssystemer, debatter om akademisk frihet og endrende roller for kunnskap i samfunnet peker alle på spørsmål om hvordan høyere utdanning og forskning bør styres og organiseres. Universiteter er gjenstand for blandete styringsformer knyttet til de mange oppgavene og oppdrag som forventes at høyere utdanning og forskning skal oppfylle. Blandede styringsformer stammer også fra reformer basert på bredt aksepterte idealer om styring og organisasjon. Videre utfordres universitetenes roller i samfunnet av politiske transformasjoner og nye former for kunnskapsproduksjon og -formidling. Hva som regnes som kunnskap og hvem som regnes som kunnskapsprodusenter blir i økende grad diskutert, selv om kunnskapssamfunnet blir feiret som fundamentet for nasjonale og globale utviklinger. Omfanget og intensiteten av disse utfordringene varierer over hele verden. Likevel vil jeg i dette foredraget argumentere for at som et resultat av slike nylige endringer, står universiteter over hele verden overfor en institusjonell tvetydighet. Dette har konsekvenser for beslutningstaking og læring, så vel som for vitenskapelig arbeid og rollen til vitenskapelig kunnskap i samfunnet.
Når jeg karakteriserer den nåværende utviklingen i form av institusjonell tvetydighet, knytter jeg det til banebrytende arbeidet av James March og Johan P. Olsen for å belyse moderne endringer av universiteter. Nylige endringer av universiteter har bidratt til tvetydigheten som March og Olsen tydelig viste til for å karakterisere beslutningstaking og læring i universitetsmiljøer.
Denne typen nylige transformasjoner kan vi også spørre hvordan ulike aspekter av tvetydighet har utviklet seg over årene, og hvordan disse ulike aspektene er relatert til hverandre. For eksempel hvordan organisasjonsmåter betyr noe – ofte på uforutsigbare og uventede måter. En annen refleksjon som dukker opp når man knytter dagens utvikling til de velbegrunnede konseptene til March og Olsen, har å gjøre med teoretiske utviklinger. Studiene av universitetsmiljøer av James March og Johan P. Olsen dannet et viktig grunnlag for utviklingen av organisasjonsteori. Ledende organisasjonsforskere på 1960- og 1970-tallet baserte i stor grad tilnærminger til organisasjoner på studiet av universiteter og hadde dermed en bred innvirkning på organisasjonsteorien generelt, så vel som på analysen av bedrifter, offentlig forvaltning og andre typer organisasjoner. I tillegg dannet denne teoretiske utviklingen et klart grunnlag for å sette pris på de spesifikke egenskapene til universiteter som organisasjoner. Dette har fått meg til å reflektere over hvordan universitetenes spesifikke trekk gjenspeiles i moderne konseptuelle rammeverk og hvordan dagens studier av universiteter bidrar til organisasjonsteorien.
