Statlige millioner til marin næringsutvikling på Marineholmen

Ocean Innovation Catapult (OIC) er et nasjonalt innovasjons-senter for effektiv prototyp-utvikling og verifisering av nye løsninger for blå vekst og grønn omstilling i havnæringene.

Tre sentre får nå status som Katapultsentre, UiB deltar i to av dem. I tillegg til OIC får Sustainable Maritime Norwegian Catapult Centre på Stord statusen. Dette senteret drives av NCE Maritime CleanTech.

– Jeg vil gratulere de tre miljøene med å ha fått et spennende og viktig oppdrag. Havet er et av de viktigste områdene Norge skal satse på i fremtiden. De nye katapult-sentrene vil bidra til at nye løsninger fra havnæringene kan testes, utvikles og overføres til andre bransjer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Gjennom støtte fra Norsk Katapult vil OIC raskt starte innovativ bruk av teknologi som vil komme både forskning, næring og utdanning til gode. Konsortiet består av flere partnere fra forskning og næringsliv (se faktaboks), og blir etablert i tett samarbeid med næringslivet, en rekke nasjonale havklynger, det norske romfartsmiljøet og kompetanseklynger. Senteret skal holde til på Marineholmen.

SIVA utnevnte tirsdag tre nye katapultsentre, og to av disse har utgangspunkt ved UiB og næringsklyngene på Marineholmen.   

­– Dette viser at Marineholmen er et nasjonalt marint kraftsentrum for de norske havnæringene. I tillegg understreker det hvilken satsing som skjer for å videreutvikle våre verdensledende miljøer innen marin forskning og innovasjon, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB. 

– I vår strategi sier vi at kompetanseklynger med deltakelse fra UiB, næring, forvaltning og andre forskningspartnere vil hjelpe oss alle til å nå våre mål, og dette er et svært godt eksempel. Det er ikke mange steder i verden der man samler så mange aktører som gjør hverandre bedre, legger han til.

Utvikler havnæringene

OICs overordnede mål er å bygge verdensledende kompetanse og infrastruktur, som akselererer vekst og bærekraftig utvikling av havnæringene. Denne kunnskapen skal gjøres tilgjengelig for næring og akademia.

– Dette skal bli et sted der små og mellomstore bedrifter skal kunne teste sine ideer og prototyper, få dem realisert og så kunne kommersialisere dem, sier Anders Haugland, direktør i Bergen Teknologioverføring (BTO).

Foto/ill.:

BTO

Anders Haugland, BTO.

Tester ny oppdretts-teknologi

Et av de største prosjektene for OIC blir å bygge et nytt marint senter for Resirkulerende Akvakultursystem (RAS). RAS-teknologi handler om å gjenbruke vann i oppdrett, i et tilnærmet lukket system. Teknologien er basert på bruk av mekaniske og biologiske filtre, og metoden kan i prinsippet brukes i ulike stadier i livssyklusen og i alle typer oppdrett.

– Hatten av for næringsklyngene på Marineholmen! Det ville vært tungt for ILAB og UiB alene å skaffe finansiering til nytt RAS-anlegg for forskning og utdanning innen fiskehelse, havbruk og sjømat, men takket være dette samarbeidet blir det nå både mer kapasitet til forskning for industrien og for UiBs behov, sier Jarl Giske, marin dekan ved UiB.

Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) tilrettelegger for forskning innen akvakultur for både universitetsmiljøer og privat næring og industri. Det marine testsenteret får oppgaven med å bygge opp og drive RAS-senteret, og å legge til rette for forskning for oppdrettsnæringen.

– RAS-teknologi sparer energi og vann, men det gir nye utfordringer i forhold til virus, bakterier, sopp og andre organismer som vi egentlig ikke driver oppdrett av. Derfor er det behov for å forske på selve teknologien, sier Giske.

Han legger til at det er ekstra positivt at katapultstøtten ligger tett på næringer som UiB har utviklet utdanninger for. 

– Vi har de to siste årene startet sivilingeniørstudier i havbruk og sjømat, havteknologi, og energi. Nå blir disse studentene enda tettere knyttet til innovasjonsbehov i havindustriene.

Foto/ill.:

Jens Helleland Ådnanes

Jarl Giske, marin dekan ved UiB.

3D-printer tekniske komponenter

En annen sentral del av driften ved det nye innovasjonssenteret er 3D-printing, som blir en sentral felles infrastruktur i OIC. Dagens 3D printer- teknologi gjør det mulig å lage strukturer som er umulig med konvensjonelle produksjonsmetoder. Komplekse systemer sammenstilt av flere deler kan produseres i én del.

Foto/ill.:

CMR Prototech

Additiv tilvirkning eller 3D-printing er etterlyst av samarbeidspartnerne i OIC, og CMR Prototech er sentrale når det gjelder denne kompetansen. Bildet viser nyttelasten Borealis, designet og 3D-printet av Prototech i forbindelse med Starburstprosjektet.

Slik bli helt nye løsninger gjort mulig, for eksempel bedre styrke-til-vekt forhold, samt billigere og enklere fremstilling. Denne teknologien blir mer og mer etterspurt i flere industrier, hvor verifisering av materialer til ulike kunders krav står sentralt.

­– Denne delen av prosjektet er svært kjærkomment, ettersom vi ved 3D-printing kan spesial-lage helt nye komponenter til RAS-anlegget og deretter teste hvordan de virker, sier den marine dekanen.

Drevet fram av næringen

Han tror OIC blir et stort steg i den positive retningen Marineholmen har tatt i de siste tiårene. Mer enn 150 virksomheter og tusener av mennesker utvikler kunnskap om våre havområder, marine ressurser og akvakultur. Giske har vært ved Marineholmen siden 1990, og sett en stor omskiftning.

– De viktigste etappene i dette var Høyteknologisenteret der UiBs marinbiologi, fiskeribiologi, havbruk og fiskehelse ble samlet, og like etterpå kom Industrilaboratoriet. Så kom BTO og til sist næringsklyngene og nyskapingsmiljøene. Dette katapult-prosjektet er drevet frem av BTO og næringsklyngene, og det er en stor fordel for UiB å være i dette miljøet, sier Giske.

Haugland i BTO tror både forskere og studenter vil ha stor nytte av den nære kontakten med næringen og deres behov. Det er positivt at senteret blir etablert i Bergen, med sitt store marine miljø, mener han. 

– OIC blir viktig for den blå næringen både i Bergen og Norge, sier Haugland.