Nordisk forskerteam mottar 155 millioner for å utforske middelalderens bokkultur 

CODICUM-prosjektet er ett av 57 banebrytende forskningsprosjekter som i dag har blitt tildelt totalt 571 millioner euro, ifølge en kunngjøring fra Det europeiske forskningsrådet ERC.

Prosjektet samler eksperter innen historie, litteratur og håndskriftsstudier fra fire nordiske universiteter for å utforske middelalderens lærde nettverk. Prosjektet kombinerer tradisjonelle humanistiske metoder med banebrytende biomolekylær analyse av fragmenter fra middelalderbøker skrevet på dyreskinn.  

Bøkenes betydning i middelalderens Europa 

Prosjektet skal undersøke rundt 50 000 latinske bokfragmenter bevart i nordiske biblioteker og arkiver – samlet sett en av Europas største kildesamlinger til middelalderens bokkultur.  

Foto/ill.:

Veikko Somerpuro

– Disse fragmentene er en enestående ressurs som kan gi oss ny forståelse av hvordan bøker og ideer ble delt i middelalderens Europa, sier professor Åslaug Ommundsen, og legger til: 

– Med disse midlene vil vi kunne løfte fragmentstudier til et nytt nivå og betydelig øke vår kunnskap om middelalderens bøker og hvordan Norden ble en del av en felles-europeisk bokkultur. Ommundsen er professor i middelalderlatin ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Univiersitetet i Bergen (UiB).

Middelalderbøker bidro til å forme europeisk, historie og brakte med seg ritualer, historier og tankegods etterhvert som de ble lest, kopiert og spredt fra en region til en annen. I dag gir de forskere innsikt i fortidens handel og håndverk, og de religiøse, sosiale og lærde nettverkene som knyttet Europa sammen. Mindre enn 10 % av Europas håndskrifter er bevart, med en enda mindre andel i Norden.  

Flere tusen middelalderbøker reddet ved tilfeldighet 

– Selv om de fleste middelaldermanuskriptene fra de nordiske landene ble ødelagt eller gikk tapt etter reformasjonen, ble bokbladene ofte gjenbrukt som innbindingsmateriale for administrative dokumenter. Denne praksisen har tilfeldigvis bevart spor etter tusenvis av bøker, hovedsakelig latinske bøker brukt i kirker. Flere av disse stammet fra andre deler av Europa, sier professor Ommundsen.  
 
Prosjektet skiller seg ut ved å bruke moderne teknikker for å blant annet å kunne spore den geografiske opprinnelsen til manuskriptmaterialene og identifisere hittil ukjente forbindelser mellom religiøse og intellektuelle sentre.  

Tradisjonell humaniora møter biomolekylær analyse  

– Ved hjelp av biomolekylære metoder kan vi nå trekke ut DNA- og proteininformasjon fra pergament for å fastslå hvor dyrene stammer fra og hvordan manuskriptene ble produsert, sier professor Matthew Collins ved Københavns Universitet.  
 
– Fragmentene utfordrer oss til å revurdere hvordan vi definerer 'tekstlig arv'. I stedet for å tilhøre enkeltland, avslører disse manuskriptene en delt europeisk litterær arv på tvers av middelalderens landegrenser, sier professor Lars Boje Mortensen ved Syddansk Universitet.  

– Ved å analysere både tekstene og materialene i disse fragmentene, håper vi å få en ny forståelse av hvordan Nord-Europa ble innlemmet i en bredere europeisk intellektuell kultur, legger professor Tuomas Heikkilä ved Universitetet i Helsingfors til.  

Collins, Mortensen og Heikkilä utgjør lederteamet bak prosjektet sammen med Ommundsen fra UiB.

Henger svært høyt

UiB-rektor Margareth Hagen er svært glad og stolt over tildelingen av ERC Synergy Grant til professor Åslaug Ommundsen og hennes samarbeidspartnere:  

– Et ERC Synergy Grant henger svært høyt. Det tildeles de fremste internasjonale forskerne på sine felt, som går sammen i innovative forskningssamarbeid for å bringe frem ny kunnskap, slår Hagen fast, og legger til:  

– Jeg gleder meg til å følge med på hva dette prosjektet vil bringe frem av kunnskap om nord-europeiske nettverk i middelalderen. Det å forstå historien er naturligvis også avgjørende for å forstå fremveksten av dagens moderne samfunn.  

Hagen peker på at tildelingen viser styrken i middelalderforskningen ved UiB.  Professor Åslaug Ommundsen har i mange år vært en sentral del av dette miljøet.

– Tildelingen er viktig for Det humanistiske fakultet, for vår middelalderklynge. Mine varmeste gratulasjoner til både Åslaug Ommundsen og til alle de fremragende nordiske partnerne som er med i samarbeidet, sier rektor Margareth Hagen.

Modig, originalt og ambisiøst prosjekt 

Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet, stiller seg bak gratulasjonen og gleder seg til å se resultatene av det banebrytende prosjektet;

– Jeg er først og fremst oppriktig glad på vegne av professor Ommundsen og partnerne hennes. De er alle fremragende forskere innen sine fagfelt. Ved å samle denne ekspertisen i eit modig, originalt og ambisiøst kollektivt prosjekt som CODICUM, vil de kunne gi oss verdifulle innsikter som ellers ikke ville vært tilgjengelige for oss – verken som forskere eller som samfunn.

Det humanistiske fakultet kunne ikke ha vært mer stolte, og vi gleder oss til å se resultatene av dette banebrytende prosjektet, sier dekanen.

• Les også: Khrono: Åslaug sitt prosjekt får over 150 millioner fra ERC