Per Fugelli er død

Per Fugelli arbeidet fra 1984 til 1991 ved Universitetet i Bergen, som professor i allmennmedisin. I sitt arbeid som instituttleder ved Institutt for allmennmedisin hadde han store vyer for allmennmedisinfaget som han mente var for lite synlig.

Professor i Bergen 1984-1991

Per Fugelli kom i 1984 til Universitetet i Bergen som professor i allmennmedisin etter Sigurd Humerfelt, som hadde ledet instituttet fra etableringen i 1972. Universitetet i Bergen hadde alltid vært stolt av sin naturvitenskapelige slagside i legeutdanningen, og i fakultetet var faget allmennmedisin på den tid lite synlig. Fugelli lanserte raskt vidløftige og framtidsrettede planer for det allmennmedisinske miljøet i Bergen. Som virkemidler for å minske avstanden mellom akademi og grasrot satset Per F på kombistillinger der forskning, undervisning og pasientarbeid kunne forenes. Han inngikk avtale med Bergen kommune om å opprette fire 50/50%-stillinger som førsteamanuenser og  kommuneleger ved Ulriksdal legesenter, som lå i instituttets lokaler. I 1986 publiserte han sammen med kolleger ved instituttet den «ideelle» allmennmedisinske studieplanen, som man i Bergen arbeidet for å gjennomføre. 

Han sto opp i fakultetsrådet og forsvarte sine planer. Gjennom utlysning av kombistillingene, ved allmennpraktikerstipend og stipendiatstillinger knyttet han til seg en fargerik gjeng av medarbeidere med svært ulik akademisk  bagasje. Han inviterte til nyskapende studieplanutvikling, diskusjoner om fagets utvikling, plass og ideologi, samt muligheter for forskningsarbeid og doktorgrader. Slik ble mange av dagens medarbeidere ved IGS lokket inn i det  allmennmedisinske akademiske miljø: Kirsti Malterud, Kjell Haug, Steinar Hunskår, Anders Bærheim, Eivind Meland og flere.

I løpet av få år initierte Per F forskningsprosjekter om kliniske problemstillinger, kommunikasjon, prøvetaking og reseptforskrivning, områder som er akademisk levende i instituttmiljøet den dag i dag. 

I 1991 meldte Per F overgang fra allmennmedisin til sosialmedisin med å bli professor i faget, først i Bergen og deretter i Oslo. Da han skiftet beite og bestemte seg for videre innsats med utvikling av den nye sosialmedisinen som ambisjon, kunne han forlate et fag og et fagmiljø i god vekst. 
Kilde: Steinar Hunskår.

Som sosialmedisiner og samfunnsdebattant har Fugelli vært kjent for friske utspill i media og forsvarer for de svake i samfunnet. Etter at han fikk kreftdiagnosen, var han åpen rundt det å leve med alvorlig sykdom, og snakket om det å skulle dø. I boken "Døden skal vi danse?" delte han tanker og erfaringer som syk, og utfordret leseren på emner det kan være vanskelig å snakke om.  I 2013 fikk han Fritt Ord prisen for å ha gitt en "stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden." 

Blant hans mange sitater finnes disse:

-Ikke vær et 1-tall på jorda. Bry deg om flokken din. 
-Alle har et medfødt menneskeverd som man ikke skal tulle med.
-Le, dans, smil, lek!
 

Per Fugelli ble 73 år gammel.