PraksisNett som forskningsverktøy
Noen typer studier ville ikke vært gjennomførbare uten PraksisNett, mener postdoktor Ingeborg Forthun.
Hovedinnhold
– Det som er så bra med PraksisNett er at den gjør det enkelt for fastlegene og deres pasienter å delta i studier, sier Ingeborg Forthun. Hun er postdoktor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og forsker blant annet på sammenhengen mellom dårlig søvn og infeksjoner i en studie ledet av professor Bjørn Bjorvatn.
Forthun er overbevist om at denne studien ikke kunne gjennomføres uten den hjelpen som PraksisNett tilfører.
– Volumet av studien er såpass stort og omfattende at jeg ikke kan se for meg hvordan vi skulle kunne realisere den uten et slikt verktøy som PraksisNett er.
Hun refererer til søvn- og infeksjonsstudien som forskergruppen SMIL har jobbet med siden 2020. Studien skal gi svar på om risikoen for å få infeksjoner påvirkes av søvnkvaliteten. I alt 50 fastleger som deltar i PraksisNett skal invitere til sammen 900 pasienter som skal delta i studien. Deltakerne får tilsendt et spørreskjema med spørsmål om sine søvnvaner, og om de har hatt infeksjoner de siste tre månedene. Etter ett år vil det ble sendt ut et nytt spørreskjema med de samme spørsmålene.
– For å få svar fra 900 pasienter, må fastlegene sende invitasjon til minst 3000 pasienter. Vi ønsker å sammenligne en gruppe pasienter som er blitt diagnostisert med søvnproblemer med en tilfeldig trukket gruppe pasienter uten en slik diagnose. Dette hjelper PraksisNett oss med ved å fordele pasientgruppene for fastlegene. Hver fastlege får en ferdiggenerert liste med 40 pasienter uten diagnostiserte søvnproblemer, og en liste med 20 pasienter diagnostisert med søvnproblemer. Disse listene er kun tilgjengelig for fastlegen og ikke for forskerne, slik at personvernet til pasienten ivaretas. Legen kan da ta en gjennomgang på hver enkelt pasient og vurdere om pasienten skal inviteres til studien, sier Forthun.
Forenkle arbeidet for forskerne og fastlegene
PraksisNett rekrutterer fastleger for forskerne og gjør letejobben etter pasienter for fastlegene. I stedet for at de må lete gjennom journalsystemet sitt selv, får de ferdiglagde lister som de kan gå gjennom i ro og mak. Dessuten slipper fastlegene å skrive invitasjonsbrevene selv. De ligger klare for avsending i fastlegeportalen.
– Uten PraksisNett måtte vi forskere rekruttere 50 fastleger selv, og bedt hver av dem om å finne 20 pasienter med søvnforstyrrelser og 40 uten, og sende invitasjonsbrev til alle. Det hadde vært en svært tidkrevende og komplisert jobb for alle parter.
Forthun tror også at svært få forskere hadde hatt midler nok til å kompensere fastlegene for den svært omfattende jobben de måtte gjøre i slike typer studier uten hjelp fra PraksisNett.
– Jobben til fastlegene blir mye enklere, langt mindre tidkrevende, og langt mindre kostbar.
Guri Rørtveit er prosjektleder i PraksisNett, som er en forskningsinfrastruktur støttet av Norges forskningsråd. Hun sier at etablering av den digitale delen av infrastrukturen i PraksisNett har vært høyt prioritert siden oppstarten i 2018. At dette nå er på plass, tror Rørtveit vil gjøre en stor forskjell for forskningen fremover.
– Vi har arbeidet med å etablere den digitale infrastrukturen, kalt Snow, i nettverket siden starten av PraksisNett i 2018. Snow forbinder legesentrene som deltar med PraksisNett, uten at individdata samles inn, men vi kan likevel analysere data innenfor legesentrene gjennom distribuerte analyser. Dette gir betydelig datasikkerhet og godt personvern. I denne delen av nettverket gir vi støtte til forskere i planleggingen av forskningsprosjekter. Snow gir mulighet til å analysere på forhånd hvor mange aktuelle pasienter som finnes i nettverket, fordeling på alder, kjønn og alt annet - men kun på aggregert nivå så lenge pasientene ikke har samtykket. Dette gir langt bedre planlegging av prosjekter. Individdata kan også hentes ut, men kun etter samtykke fra pasientene. Systemet støtter også fastlegene slik at de mye enklere kan finne frem til aktuelle pasienter som skal inviteres til studier, og deretter kan de enkelt invitere pasienter via vanlige digitale eller analoge kanaler, forklarer prosjektlederen.
Guri Rørtveit
– Det haster med å finne løsning
Rørtveit sier at det haster med å finne løsning på de finansielle utfordringene som PraksisNett nå møter.
– Det koster rundt 20 millioner årlig å drive PraksisNett. Dette er langt større summer enn forskningsinstitusjonene kan ta på seg og det kan heller ikke fullfinansieres med brukerbetaling fra forskere. Langsiktig drift av denne infrastrukturen for forskning i primærhelsetjenesten er avhengig av statlig finansiering. Får vi det, kan vi også begynne å se på muligheter for å utvide nettverket til legevakter, tannleger, fysioterapeuter og så videre - selv om det vil bety behov for ytterligere finansiering. Vi mener at det er en offentlig oppgave å sørge for klinisk forskning av høy kvalitet i primærhelsetjenesten. Nå får vi se om staten mener det samme. Finansieringen av PraksisNett går ut i 2022. Vi har vært i god dialog med både Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om dette i et års tid nå, så de er godt kjent med problemstillingen.
