Alrek studentkonferanse 2022

Alrek studentkonferanse 2022 ble avviklet 8. juni. Dette er andre året på rad konferansen ble arrangert ved Alrek helseklynge. Fjorårets konferanse resulterte i at prosjektgruppen vant fakultetets utdanningspris. 

Studentkonferansen i Alrek helseklynge er en møteplass for studenter, arbeidsliv og forskere. Den danner en unik ramme for studenter til å vise fram sitt arbeid, og for arbeidslivet til å treffe og lytte til dem som skal løse fremtidens helse- og omsorgsutfordringer.

Byråd for eldre, helse og frivillighet Beate Husa åpnet konferansen med en inspirerende velkomsttale. Deretter var det representanter fra arbeidslivet sin tur til å komme med innlegg der de gir råd om hva arbeidsgivere ser etter. Her var det også muligheter for studentene å avtale med arbeidsgivere om mulig samarbeid med et masterprosjekt. 

Marita Bjørkelund og Francisca Gaifem er blant studentene som presenterte sin masteroppgave foran publikum på Midgard. Bjørkelund ble uteksaminert tannpleier fra UiB i 2009. Hun har siden jobbet ved flere offentlige tannklinikker i Vestland fylke, og er også prosjektkoordinator for HUSK-tannhelse. I år har hun vært student ved masterprogrammet i helse og samfunn. Oppgaven hennes handler om tannpleie hos eldre mennesker. 

–  Som tannpleier er jeg opptatt av de eldre skal kunne ha tennene sine livet ut. Eldre i dag har stort sett gode tenner som gir all forutsetning for at de skal beholde dem. Likevel ser vi mye dårlig renhold og ødelagte tenner som resultat av dårlig munnhygiene over tid på sykehjem. Med oppgaven min vil jeg se om det finnes noen fremmere og/eller hemmere i det tverrfaglige samarbeidet mellom pleiepersonell på sykehjem og tannpleier fra den offentlige tannhelsetjenesten i å få god munnhygiene på beboere som bor på sykehjem, sier Bjørkelund. 

Hun vant prisen for den mest arbeidslivsrelevante oppgaven. Det kom svært overraskende på henne.  

– Det var rett og slett veldig gøy, og jeg ble veldig overrasket, og glad! Tanken på å vinne en pris hadde ikke slått meg en gang. Det gir med nytt giv til å skrive en god oppgave de to neste semestrene.

Fra v. Una Ørvim Sølvik, Marita Bjørkelund og Silje Mæland.

Foto/ill.:

Berit Angelskår

Francisca Gaifem tar masterprogammet i global helse. For hennes del var det å presentere oppgaven noe hun ikke vegret seg veldig for.

– Jeg hadde en lignende presentasjon uken før konferansen. Det dannet utgangspunktet for min fremføring. Så brukte jeg også litt tid på å finne ut av hvilke publikum som ventet meg slik at jeg fikk tilpasset presentasjonen min. 

Gaifem ønsket også å takke klyngefasilitator ved Alrek helseklynge, Berit Angelskår, for god briefing før konferansen. Alle studentene som fremførte i konferansen fikk tilbud om å forberede seg individuelt sammen med Angelskår og Silje Mæland i 30 minutter før konferansen. Der fikk de også litt informasjon om hvilke publikum som venter dem samt forslag til endringer. 

– I forkant var jeg litt usikker på om min forskning var relevant for konferansen, fordi den skiller seg ganske mye fra det de fleste andre holdt på med. Jeg fikk inntrykk av at andre hadde et mye større fokus på det norske samfunnet. Etter hvert kom jeg fram til at det å presentere oppgaven min foran et annet publikum enn det jeg er vant med vil være en interessant og lærerik opplevelse for meg.
 

Francisca Gaifem

Foto/ill.:

IGS

Kvalitetstudie om flyktningbarn i Uganda

Francesca Gaifem skriver om den mentale velferden til sør-sudanske flyktningbarn som bor i ugandiske flykningboliger. Fokuset er på deres sosiale helse og velferd.

– Jeg ønsker å forstå hvordan de opplever det å være flyktning i Uganda, hvordan de er mottatt av lokalbefolkning, hvordan de omgås med hverandre og hvordan de former nye bånd. Jeg gjennomførte feltarbeid der jeg snakket med både barna og med deres foreldre for høre deres perspektiv på dette. 

Gaifem var tre måneder i Uganda. Hun mener at oppholdet var svært vellykket, selv om det kom noen utfordringer underveis. 

– Jeg fikk mye hjelp av alle, så jeg vil ikke si at jeg møtte på vanskeligheter mens jeg var der. Det var selvsagt noen logistiske utfordringer, men det var ikke annet å vente.

Hun nevner at det overrasket henne mye hvor integrert flyktningbarna var i de områdene de bodde i.

– Jeg hadde problemer med å skille flyktningbarn fra de lokale. Flyktningbarna virket så velintegrerte. Min observasjon omfatter dermed alle barna i nabolaget, ikke flyktningbarn alene. Dette overrasket meg. Jeg følte det var nesten feil av meg å peke på hvem som var flytninger og hvem som ikke var det, selv om det var helt nødvendig for min forskning. 

Gaifem sier at hun måtte omstille sitt eget perspektiv for å forsøke og forstå hvilke persepsjoner de lokale hadde på flyktningbarn og de fastboende. En annen utfordring er kulturelle forskjeller. 

– Det var en liten morsom sak som skjedde, som jeg var helt uforberedt på, var da jeg intervjuet en far til et av barna som jeg observerte, så innså jeg plutselig at det familiekonseptet som jeg hadde ikke nødvendigvis var universelt. Vi hadde snakket lenge om hans kone før jeg forsto at det ikke var mor til det barnet jeg jobbet med. Det åpnet opp mine horisonter. 

Til tross for at hun møtte på noen utfordringer, vil hun anbefale andre masterstudenter til å reise på feltarbeid dersom det faller naturlig med fagfeltet de har valgt

– Det kan bli mer arbeid å gjøre når man reiser utenlands, og men den læringen man får av å være til stede selv og observere og gjøre personlige intervju er noe annet enn å gjøre alt på nett. Jeg vil definitivt anbefale studenter å reise på feltarbeid dersom oppgaven det faller naturlig for deres oppgave.