Trosser nasjonale trender: Mange fra Norge vil ta doktorgrad i digital sikkerhet i Bergen
Et innblikk i doktorgradslivet hos Norges eldste forskningsmiljø innen datasikkerhet.
Hovedinnhold
Når det gjelder ph.d.-utdanning innen digital sikkerhet er det gjentatte ganger uttrykt bekymring om at mange kandidater har en bakgrunn som kan gjøre det vanskelig for dem å bli sikkerhetsklarert. De fleste norske utdanningssteder melder også om at de ikke har norske eller skandinaviske søkere når de utlyser stipendiatstillinger innen digitale teknologier generelt og digital sikkerhet spesielt.
Ved Universitetet i Bergen rekrutterer Institutt for informatikk flere norske og skandinaviske ph.d.-studenter innen alle retninger i informatikk, spesielt innen datasikkerhet og kryptografi. Ved opptelling i utgangen av 2023 var 21 av instituttets 64 ph.d.-studenter fra Norge, hvilket utgjør en tredjedel. Av resterende ph.d.-studenter er 22 fra EU-land, hvor land som Frankrike, Italia, Tyskland og Sverige dominerer. Den siste delen av stipendiatene er fra land utenfor EU, EØS og Sveits, med bakgrunn fra Ukraina, Ghana, Canada, Brasil, Sør-Korea, Colombia, India, Libanon, Iran og Kina.
Instituttleder professor Inge Jonassen forklarer at Institutt for informatikk har gjennom de siste åtte årene jobbet systematisk med rekruttering av ph.d.-studenter fra Norge og Europa.
«Det er en etablert fortelling at studenter i informatikk i Norge har så gode jobbmuligheter at de ikke er interesserte i en doktorgrad. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er helt riktig at masterstudentene våre er svært attraktive for arbeidslivet; store og små konsulentbedrifter er stadig på besøk hos våre studenter og dem ofte sommerjobb under utdanningen. Etter sommerjobben skriver mange kontrakt for fast jobb etter endt utdanning. Likevel opplever vi at våre studenter viser stor interesse for ph.d.-studier når de får vite om mulighetene», forteller Jonassen.
Når det gjelder informasjons- og kommunikasjonssikkerhet og kryptografi er nesten halvparten av ph.d.-studentene ved instituttet fra Norge. Av instituttets 21 ph.d.-studenter innen digital sikkerhet, er det kun 4 som er fra land utenfor EU. På Institutt for informatikk er det forskningsmiljøet ved Selmersenteret som har ansvaret for ph.d.-utdanningen innen denne retningen. Instituttet har også et godt samarbeid med forskningssenteret SimulaUiB når det gjelder ph.d.-utdanning innen informasjonssikkerhet og kryptografi. Noen av stipendiatene har sitt ansettelsesforhold på SimulaUiB mens de tar den formelle delen av sin ph.d.-utdanning ved Institutt for informatikk, og de bidrar til oppgaver innen undervisning og formidling på instituttet.
Norges eldste datasikkerhetsmiljø
Norge har et stort behov for flere eksperter innen IKT-sikkerhet i alle sektorer. Dette kommer tydelig frem i rapporten fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) om nasjonalt digitalt sikkerhetsbilde. Nettopp av denne grunn har instituttet et spesielt samarbeid med NSM, og en av instituttets professorer i delstilling, Sondre Rønjom, har sin hovedstilling som sjefsforsker i NSM. Sikkerhetsmyndigheten har også bidratt med prosjektfinansiering av flere doktorgrader og postdoktorprosjekter på instituttet.
«Selmersenteret ved institutt for informatikk er det eldste cybersikkerhetsmiljøet i Norge og har utdannet cybersikkerhetseksperter som har bidratt med viktige løsninger for sikker og robust kommunikasjon siden 1960-tallet», forteller professor Sondre Rønjom.
«Ernst Selmer, som senteret er oppkalt etter, kalles for ‘skiftregister kryptografiens far’ og bygget fra tidlig 1960-tallet det informatiske og matematiske grunnlaget for det som skulle bli moderne kryptografi. Siden kryptografien som brukes i Forsvaret og på internett i dag er den samme, så fortsetter forskningen i dag i en åpen atmosfære hvor arbeidet ved universitetene bidrar direkte til cybersikkerheten som forsvarer Norge og Nato. NSM og UiB har samarbeidet om utdanning av relevante master og ph.d. studenter i over 30 år, og i dag har NSM to doktorgradsstudenter ved Selmersenteret som jeg er veileder for.»
NSM jobber også med instituttet om sikkerhet innen kunstig intelligens; et samarbeid som blant annet skal understøtte en helhetlig evaluering og sertifiseringsordning for sikkerhet i KI arkitektur.
«Det viser seg at metodene akademia har utviklet de siste 30 årene for å studere kryptografi passer som hånd i hanske til å forstå og løse problemene i AI sikkerhet, sier Rønjom.»
Mange muligheter
Instituttleder Jonassen supplerer med at Instituttet jobber aktivt for å dekke behovet hos næringsliv og offentlig sektor, og stiller på bedriftspresentasjonene på samme linje som andre aktører. Det gode samarbeidet instituttet har med NSM har også resultert i godt rekrutteringsgrunnlag fra norske utdanningsinstitusjoner.
«Når studentene våre arrangerer karrieredager, stiller instituttet med egen stand for å fortelle om mulighetene med en ph.d.-utdanning. Over 90% av de som tar en doktorgrad hos oss jobber i privat næringsliv og offentlig forvaltning etter endt utdanning. Samfunnet har behov for arbeidskraft med forskerkompetanse innen IKT, og det er et fåtall av våre kandidater som planlegger en akademisk karriere», forteller Jonassen.
At norske studenter ikke er interessert i en doktorgrad er instituttlederen ikke enig i. Han tror at det er manglende kunnskap om hva en doktorgrad er og hva den kan brukes til som muligens stopper studenter med norsk utdanning fra å søke på ph.d.-stillinger.
«Vi har gjennom flere år arbeidet med å spre god informasjon blant våre masterstudenter om hva en ph.d.-utdanning faktisk innebærer, at man har lønn, pensjonsopptjening og sosiale goder under utdanning, og at man har enda flere muligheter i arbeidslivet når man er ferdig. De norske og skandinaviske ph.d.-studentene vi har er også gode rollemodeller for våre masterstudentene de møter og underviser», konkluderer Jonassen.
Frihet til å tenke hardt
En student som valgte å gå veien videre mot doktorgrad er Joakim Hauger Sunde.
«Jeg har alltid hatt lyst å ta en doktorgrad. Jeg startet egentlig på en ny master når jeg var ferdig med min første, men etter bare noen måneder hadde jeg landet en stipendiatstilling innen datasikkerhet.»
Joakim skriver doktorgrad om boolske funksjoner – en teknikk som brukes for å skape tryggere kryptografiske løsninger. For Joakim var det arbeidsoppgavene som gjorde at han ville bli stipendiat.
«Jeg er veldig glad i å ha friheten til å kunne sette meg dypt inn i svært spesifikke tema. Noen doktorgradsstillinger, spesielt de som er tilknyttet prosjekter, er ofte mer som en vanlig jobb. Jeg har en mer frittstående stilling, og kan bruke tiden min på å tenke hardt på vanskelige spørsmål som interesserer meg ekstra mye.»
Joakim Hauger Sunde er doktorgradsstipendiat på Selmersenteret for sikker kommunikasjon
Forskerskolen
Alle ph.d.-studentene ved instituttet, inngår i forskerskolen i IKT. Forskerskolen arrangerer blant annet årlig en sammenkomst for alle ph.d.-studentene ved instituttet hvor de reiser bort et par dager og holder foredrag for hverandre om sine forskningsprosjekter. Forskerskolen har også mange faglige og sosiale arrangementer, som kurs i søknadsskriving og felles kaffepauser. Instituttlederen tror at dette er med på å øke trivselen blant instituttets ph.d.-studenter og bidra til den fantastiske gjennomføringsgraden for ph.d. ved instituttet som ligger ved rundt 96%.
