Hjem
Institutt for informatikk

Ny ledelse ved Institutt for informatikk

– Å rekruttere de beste forskerne og studentene blir den viktigste utfordringen, sier Petter Bjørstad som mandag tok over som leder for Institutt for informatikk.

Petter Bjørstad mottar nøkkelen til instituttet fra administrasjonssjef Ida...
Petter Bjørstad mottar nøkkelen til instituttet fra administrasjonssjef Ida Holen.
Foto/ill.:
Magne Haveraaen

Hovedinnhold

– Hei, jeg er deres nye instituttleder! var professor Petter Bjørstads enkle åpningskommentar til allmøtet ved Institutt for informatikk. Bjørstad har PhD fra Stanford University, og har vært professor ved Universitetet i Bergen siden 1986 – først ved informatikk, senere ved matematisk, og nå tilbake til informatikk igjen. Han har også vært forskningsdirektør ved Para//ab og BCCS.

– Jeg er stolt over å være del av det beste instituttet ved fakultetet. Vi produserer flere bedre artikler enn noe annet instituttt, sier Bjørstad ubeskjedent. – Er vi også best på undervisning og formidling? Det vil jeg ikke svare på nå. Institutt for informatikk har tradisjon for å være åpent og inkluderende, og det skal vi også fortsette å være.  Universitetet i Bergen tar mål av seg til å bli et forskingsuniversitet, og ved informatikk vil vi støtte opp om dette, ved å drive forskning på toppnivå. Å jobbe i et godt miljø er stimulerende, og gir flerfoldig tilbake.

Rekruttering

– Den viktigste jobben som står foran oss for å opprettholde et godt forskningsmiljø med gode folk er å rekruttere de riktige folkene. Ikke bare de beste forskerne, men også gode, entusiastiske og inspirerte studenter. Her har vi alle ansvar for å løfte instituttets rykte slik at vi tiltrekker oss fremragende studenter, både på Bachelor-, Master- og PhD-nivå.

– Vi har også sikret oss gode og dyktige folk i administrasjonen, sier Bjørstad og peker på Ida Holen, nyutnevnt administrasjonssjef ved instituttet.

TODO-listen

– Vi må fortsette å være best. Det er alltid vanskelig å være på toppen, man blir til stadighet utfordret og må kjempe for å opprettholde posisjonen. Slik er det også for forskningsmiljøer.

– Det jeg vil gjøre, sier Bjørstad, og begynner å liste opp jobb-beskrivelsen sin, er å hjelpe til, og inspirere til nye innsatser – og her er jeg avhengig av initiativ fra dere. Jeg vil være en kanal til resten av fakultetet, og jeg vil ta avgjørelser der det trengs. Jeg vil be flere av dere om å hjelpe til i viktige funksjoner ved instituttet. Jeg vil prøve å fortsette min egen forskning, selv om dette kanskje vil vise seg å være vanskelig. Jeg skal dessuten gi råd til Uni Research i en del samarbeidssaker.

– Ikke konge

På spørsmål fra salen om han ser seg som en symbolsk konge eller som en aktiv leder, sier Bjørstad at han ikke er noen konge. Han vil ta avgjørelser, også vanskelige sådanne, der det trengs, og ser for seg en aktiv rolle heller enn en representasjonsjobb.

– Jeg ser frem til å bli kjent med de som har kommet til ved instuttet i årene som har gått siden sist, og hører gjerne fra dere om dere har initiativ, ideer eller ting dere bare vil diskutere. Men først blir det hard jobbing med å sette seg inn i alt, og ikke minst skaffe meg kontor og nøkkel.