– Jurister som kan tysk er etterspurte
Uten å kunne tysk valgte jusstudent Anders Lien å reise alene på utveksling til Tyskland. Nå er han ansatt som advokatfullmektig hos advokatfirmaet Grette.
Hovedinnhold
– Jeg ønsket å dra på utveksling for å oppleve noe nytt. I tillegg var det forlokkende å lære et tredjespråk som jeg kunne ha nytte av senere, sier Anders Lien.
Valget falt på det prestisjetunge universitetet i Heidelberg, i den tyske delstaten Baden-Württemberg.
– Heidelberg er et av Tysklands fremste juridiske fakulteter, med røtter tilbake til 1386. Jeg ønsket å lære tysk, og et utvekslingsopphold der bød på en spennende utfordring. Jeg har tidligere bodd i England, og derfor var det naturlig å reise til et land hvor engelsk ikke er hovedspråk, sier Lien.
- Les også: Utveksling fra A til Å
Bratt læringskurve
Det eneste utfordringen var at han ikke kunne tysk. Språket måtte læres før avreise.
– Med litt disiplin gikk det fint å lære språket på egenhånd. Jeg jobbet et halvår med å lære tysk ved siden av studiene ved Det juridiske fakultet. Deretter var jeg først på et språkkurs i Berlin i august, og videre til et tilsvarende språkkurs i Heidelberg i september før semesteret begynte i oktober, sier Lien.
– Skal man lære språk er det avgjørende å praktisere det så mye som mulig. Selv hang jeg stort seg med de tyske studentene. Dette innebar at jeg stort sett snakket tysk gjennom hele utvekslingsoppholdet, noe som fungerte veldig bra.
- Les også: Slik søker du utveksling
Rekrutterer: Utveksling gir nettverk, trygghet og impulser
– Vi ser veldig positivt på at nye medarbeidere har hatt utvekslingserfaring.
Det sier Klaus Henrik Wiese-Hansen, partner i advokatfirmaet Schjødt.
– Ikke bare bedrer det språkkunnskaper og gir økt kulturforståelse, men utveksling gir også ofte nye impulser, nytt nettverk og økt trygghet hos den enkelte, sier Wiese-Hansen, som også er rekrutteringsansvarlig hos advokatfirmaet Schjødt.
I Schjødt teller språkkunnskaper positivt når kandidater skal vurderes.
– Engelsk fungerer nå godt som arbeidsspråk i tilnærmet alle sammenhenger. I praksis er det store forskjeller mellom dem som behersker engelsk på et akseptabelt nivå og dem som har tilegnet seg et nivå som virkelig skiller dem ut. Når det er sagt er det positivt med kandidater som behersker særlig tysk, fransk eller spansk på et brukbart nivå. Kinesisk vil også være positivt, særlig som følge av at vi har en egen China Desk, sier Wiese-Hansen.
Også i advokatfirmaet Bahr ser de som rekrutterer positivt på kandidater med et utvekslingsopphold på CV-en.
– Vi vurderer utvekslingserfaring på lik linje med annen erfaring studentene opparbeider seg gjennom studiene, sier Silia Bakke, senior HR- og markedskonsulent i advokatfirmaet Bahr.
En vurdering av CV, personlige egenskaper og faglige resultater gir dem et bilde av kandidaten.
– Det er mange faktorer som spiller inn ved ansettelsen av nye medarbeidere. Vår virksomhet er basert på teamarbeid, integritet og prestasjonslyst, det er derfor viktig at de som skal bli våre nye kollegaer kjenner seg igjen i disse verdiene. Det er mange hos oss som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av studiene. Vi ser at de fleste opplever det som en veldig god erfaring, sier hun.
Bruker tysk på jobb
Etter endt mastergrad startet Lien i jobb som advokatfullmektig i advokatfirmaet Grette.
– Det er etterspørsel etter jurister med tyskkompetanse her hjemme, sier Lien.
– Nå snakker og skriver jeg tysk flytende, og bruker dette jevnlig i jobbsammenheng.
– Kast deg ut i det
Med seg hjem fra Tyskland har Lien nye vennskap, et nytt språk og en sterk følelse av mestring.
– De viktigste erfaringene som jeg gjorde meg var at det er viktig å komme seg ut av komfortsonen når man skal på utveksling. Særlig når utvekslingsoppholdet innebærer å leve og studere på et tredjespråk, må man evne å kaste seg ut i det. Dette vil man til gjengjeld få mye igjen for.
Lien valgte å fordype seg i tysk privatrett og selskapsrett.
– Dette var svært spennende fordi det er mange likhetstrekk mellom norsk og tysk rett. At det ville være mye å gjøre var jeg forberedt på, og det viste seg å stemme. Man har kurs sammen med tyske studenter, og professorene krever mye. Samtidig viste de forståelse for at vi var utenlandske. Arbeidsmengden var imidlertid ikke noe verre enn hva vi er vant med fra Dragefjellet, bortsett fra at arbeidsspråket er et annet.
Å dra på utveksling kan være en krevende prosess. Det er mye usikkerhet og spenning, og mye som må administreres, forteller Lien.
Han er likevel helt klar i sitt råd til alle som vurderer å dra på utveksling:
– Kast deg ut i det. Tenk at «dette ordner seg». For det gjør det alltid.
Her kan du lese om de ulike mulighetene som finnes:
Europa (Erasmus+)
Innenfor Erasmus+ programmet har fakultetet utvekslingsavtaler med mer enn 90 universitet fordelt på de aller fleste landene i Europa. Felles for utveksling innenfor Erasmusprogrammet, er man ikke betaler skolepenger, at gode karakterer ikke er en forutsetning, og at det med få unntak ikke er formelle språkkrav. Erasmusstipendet er en annen fordel. I tillegg til eventuell støtte gjennom Lånekassen, får man et Erasmusstipend ca 350 eller 400€ i måneden, avhengig av hvilket land du skal til. For å kvalifisere til Erasmusstipend må oppholdet vare i minst 90 dager.
Selv om det ikke er krav om at man må ha et bestemt karakternivå for å kunne utveksle gjennom Erasmusprogrammet, er det likevel karakterer som avgjør hvem som kan få reise dersom det er konkurranse om plassene til et bestemt universitet.
Frankrike, Nederland, Italia, Storbritannia, Spania og Tyskland er bare noen få av alle de stedene man kan reise til gjennom Erasmusprogrammet. I tillegg kan man skille seg ut i søkerbunken til fremtidige jobber ved å velge litt mer utradisjonelt. Hva med et halvår i Tsjekkia, Polen, Litauen eller Ungarn?
Mer informasjon om Erasmusutveksling og oversikt over alle universitetene du kan søke til finner du på UiBs sentrale sider for utveksling.
Norden (Nordplus)
Gjennom Nordplus-programmet kan man utveksle til alle juridiske fakultet i Norden som tilbyr en full juristutdanning, i tillegg til ett universitet i hvert av de baltiske landene. På samme måte som for Erasmus, er det ikke skolepenger, ikke formelle språk- eller karakterkrav og dessuten et Nordplusstipend som kan variere noe fra år til år. Med noen universitet er det inngått både Erasmus- og Nordplusavtale. Der fakultetet har begge typer avtale, vil det økonomisk sett være mest gunstig å reise som Erasmusstudent.
Når du utveksler til Sverige og Danmark vil likheten mellom de skandinaviske språkene medføre at du kan velge mellom ikke bare fagene som undervises på engelsk, men også fag som undervises på dansk eller svensk. Norske utvekslingsstudenter til Danmark og Sverige vil altså ha flere fag å velge mellom enn utvekslingsstudenter fra andre land.
Hvis du vil studere i Norden eller utvalgte universitet i Baltikum, kan du søke gjennom Nordplus-nettverket for jus. Fakultetet samarbeider med alle nordiske universitet som tilbyr en juridisk grad, og du kan utveksle til alle de følgende universitetene (tallet på studieplasser i parentes):
Sverige
- Stockholms Universitet (2)
- Lund Universitet (2)
- Umeå Universitet (2)
- Gøteborg Universitet (2)
- Uppsala Universitet (2)
- Örebro universitet (2)
Danmark
Finland
- Lappland Universitet (Rovaniemi) (2)
- Helsingfors Universitet (2)
- Åbo (Turku) Universitet (2)
Island
- Islands Universitet (Reykjavik) (2)
- Reykjarvik University (2)
Estland
Latvia
Litauen
- Mykolas Romeris University (Vilnius) (2)
Mer informasjon om utveksling gjennom Nordplus-programmet finner du på UiBs sentrale sider for utveksling.
Mer detaljert informasjon om Nordplus avtalene for jusstudenter finner du på nettsiden med oversikt over Nordplus avtaler.
I Norden kan du i tillegg til plassene gjennom Nordplusprogrammet reise gjennom Erasmusprogrammet til Örebro universitet (Sverige) (2).
Fakultetets LLM-avtaler
Hva er en LLM? LLM er en forkortelse for det latinske Legum Magister, eller Master of Law. Det er en (som oftest) ettårig mastergrad i juss, som gir en grundig spesialisering innenfor et bestemt rettsområde. Man kan velge å ta en generell LLM der en velger fag som omhandler ulike rettsområder, men det mest vanlige er å ta en spesialisert LLM der man konsenterer seg om et bestemt rettsområde, slik som for eksempel menneskeretter, konkurranserett, strafferett eller bank- og finansrett.
Tar man en LLM grad mens man er på utveksling, vil denne (under visse forutsetninger) godskrives som hele det 5. studieåret i mastergraden i rettsvitenskap. Det vil si at man gjør unna både spesialemnene og masteroppgaven mens man er på utveksling.
Til forskjell fra annen type utveksling der man vil få en karakterutskrift på slutten av oppholdet, får man etter å ha tatt en LLM en selvstendig grad. Det vil si at du ved å velge LLM får to grader på tiden av en: Du fullfører både en LLM-grad fra et utenlandsk universitet og den norske Master i rettsvitenskap.
LLMFakultetet disponerer plasser på LLM program som vi kan tilby våre studenter til (som oftest) reduserte skolepenger. Det gjelder:
- Bond University (Australia)
- Radboud Universiteit Nijmegen (Nederland)
- University of Auckland (New Zealand)
- University of Dundee (Skottland)
- University of Aberdeen (Skottland)
- University of Glasgow (Skottland)
- King’s College, London (England)
- SOAS, University of London (England)
- Lancaster University (England)
- University of Southampton (England)
- Saarland University (Tyskland)
- Mitchell|Hamline School of Law (USA)
- Penn State Law, Pennsylvania State University (USA)
- University of Minnesota (USA)
- University of California Hastings College of the Law (USA)
- Washington University Law (St. Louis, USA)
Du søker på disse plassene på samme måte som for vanlig utveksling gjennom UiB. Søknadsfrist er 1. februar.
Detaljert informasjon om hver av disse avtalene finner du i UiBs oversikt over utvekslingsmuligheter.
Fakultetets bilaterale avtaler
I tillegg til UiBs bilaterale avtaler har Det juridiske fakultet inngått en del bilaterale avtaler direkte med andre juridiske fakultet i ulike land, men som ikke tilhører utvekslingsprogrammene Erasmus eller Nordplus. De bilaterale avtalene har dermed andre betingelser enn avtaler gjennom Erasmus og Nordplus. På de bilaterale avtalene kan det noen ganger være skolepenger, andre ganger ikke. Det kommer an på hva som er avtalt med hvert enkelt universitet. På bilaterale avtaler vil det gjelde bestemte karakterkrav.
Fakultetet har bilaterale avtaler i følgende land:
AUSTRALIA
- Bond University (ett semester) - Det er også mulig å dra til Bond for å ta en LLM-grad.
CANADA
- University of Western Ontario "Western Law"
- Dalhousie University
INDIA
- National Law University Delhi
ISRAEL
- Tel Aviv University
KINA
- Changchun University of Science and Technology, Changchun
- China University of Political Science and Law, Beijing
- China Foreign Affairs University, Beijing
- Fudan University, Shanghai
- Peking University, Beijing
- Renmin University of China, Beijing
- Shandong University, Jinan
- Shanghai Jiao Tong University, Shanghai
- Tsinghua University, Beijing
NEW ZEALAND
- The University of Auckland (ett semester) - Det er også mulig å dra til Auckland for å ta en LLM-grad.
RUSSLAND
- National Research University - Higher School of Economics (HSE)
STORBRITANNIA
- University of Southampton (betalende plass) - Det er også mulig å dra til University of Southampton gjennom Erasmus eller for å ta en LLM-grad.
- Queen Mary University of London
- SOAS, University of London - Det er også mulig å dra til SOAS for å ta en LLM-grad.
USA
- Mitchell|Hamline School of Law (ett semeter) - Det er også mulig å dra til Hamline for å ta en LLM-grad.
- Penn State University (ett semester) - Det er også mulig å dra til Penn State for å ta en LLM-grad.
- University of Illinois at Urbana-Champaign
- American University Washington College of Law
- University of California Hastings College of the Law (ett semester - kun hvis gjensidighet i avtalen) - Det er også mulig å dra til UC Hastings for å ta en LLM-grad.
- Washington University Law (St. Louis) (ett semester - kun hvis gjensidighet i avtalen) - Det er også mulig å dra til St Louis for å ta en LLM-grad.
Detaljert informasjon om hver av disse avtalene finner du i UiBs oversikt over utvekslingsmuligheter.
UiBs bilaterale avtaler
UiBs BILATERALE AVTALERI resten av verden skjer utvekslingen gjennom bilaterale avtaler, det vil si samarbeidsavtaler som er inngått direkte mellom UiB og et annet universitet.
En rekke av UiB sine bilaterale avtaler kan benyttes av studenter fra alle fakultet ved UiB, mens noen avtaler er forbeholdt studenter fra enkelte fagområder. Så sant universitetet ute har et juridisk studietilbud og samarbeidsavtalen omfatter også dette, kan jusstudenter benytte seg av UiBs bilaterale avtaler.De mest aktuelle UiB-avtalene for jusstudenter er:
- University of Alberta (Canada)
- University of Ottawa (Canada)
- Hong Kong University (Kina)
- University of Waikato (New Zealand)
- University of Sydney (Australia)
- University of Queensland (Australia)
- University of Melbourne (Australia)
- University of Western Australia (Australia)
- James Cook University (Australia)
- University of Cape Town (Sør-Afrika) - må være ferdig med 4. studieår
Disse er bilaterale avtaler som har vært benyttet av jusstudenter i løpet av de siste årene. Andre universitet kan også være aktuelle så fremt avtalene omfatter jus. Fullstendig oversikt over UiBs bilaterale avtaler finner du på UiBs sentrale sider om utveksling.
Å søke på egen hånd
I tillegg til å reise ut gjennom fakultetet/UiB sine utvekslingsavtaler åpner reglementet for at du kan ta en ettårig mastergrad i jus (LLM) i utlandet på egen hånd, og søke godskriving av spesialemner/masteroppgave på bakgrunn av en slik grad. Da søker du selv om opptak til LLM direkte til universitetet du ønsker å reise til. En grei oversikt over LLM program finner du på: www.llm-guide.com
Dette bør du være klar over når du søker på egen hånd:
- Du har ansvar for søknadsprosessen på egen hånd
- Du må selv finne ut av frister og opptakskrav
- Du vet ikke om universitetet du søker til vil godta at du har ”tilsvarende” en bachelorgrad etter 3 eller 4 års-studier
- Du går glipp av goder som finnes i avtalene som fakultetet har jobbet frem, slik som f.eks. fritak fra krav om språktest og rabatt på skolepenger
- Fakultetet kan hjelpe dersom du trenger ”bachelor equivalency” eller ”letter of recommendation” (minst sterk C i snitt), English proficiency
NB! Fakultetet utsteder ikke bekreftelser dersom du ønsker å søke opptak på egenhånd til et lærested der fakultetet allerede har en utvekslingsavtale. Da må du i første omgang søke nominasjon gjennom fakultetets avtale for å se om du kvalifiserer og kan nomineres gjennom avtalen.
Hvor kan jeg skrive masteroppgave?
Skal du ta en LLM i utlandet, vil alle avtaler fakultetet har med LLM-steder inneholde en oppgaveinnlevering som kan tilsvare masteroppgaven. Les mer om mulighetene dine på siden med oversikt over fakultetets LLM-avtaler.
Skal du reise i kun ett semester, eller til et sted der du ikke tar en LLM, finnes det flere muligheter. Her er et eksempel på universiteter hvor oppgaveinnleveringene er så store at man kan søke om godskriving av masteroppgave:
- American University Washington College of Law- Auckland University- Bond University- Mitchell|Hamline School of Law- Queen Mary University London- University of Cape Town- University of Illinois- University of Sydney- University of Western Ontario- Dalhousie University- University of California Hastings College of the Law- Washington University Law (St. Louis)- University of Central Lancashire Cyprus
Vi oppfordrer deg til å lese mer om hver enkelte avtale.
NB! Listen er ikke uttømmende. Det kan finnes andre steder også som fakultetet ikke har oversikt over.
Utveksling gjennom Erasmus-programmet vil sjelden gi muligheter for å skrive en eller flere oppgaver som kan godskrives som masteroppgave, men det kan finnes enkelte unntak. Du må selv undersøke om noen av emnebeskrivelsene hos vertsuniversitetet ser ut til å åpne for skriftlige arbeider som dekker kravene til godskriving av masteroppgave.
Hva er kravene til godskriving av masteroppgave?
Forutsetningen for å kunne søke godskriving av masteroppgave er at kravene som står beskrevet i utfyllende regler § 5-7 er oppfylt. Det er ikke noe automatikk i at det kan gis godskriving etter opphold ved alle disse universitetene - det fordrer blant annet at man velger fag som har oppgaveskriving som del av faget.
Mer informasjon om endelig godkjenning og godskriving av masteroppgave.
Det skriftlige arbeidet som utføres må i hovedsak tilsvare den norske masteroppgaven i omfang (både antall ord og antall studiepoeng) og dybde:
- Oppgavene må omhandle rettsvitenskapelige spørsmål.
- Oppgaven(e) må være på minst 12 000 ord (til sammen).
- Det må bestås emner på tilsammen minst 30 studiepoeng under utvekslingsoppholdet.
- Dersom en skriver flere mindre oppgaver, må disse oppgavene ha en indre sammenheng slik at de til sammen utgjør en helhet. Der oppgaven er satt sammen av flere selvstendige tekster, kreves det ved søknad om endelig godkjenning i tillegg et refleksjonsnotat på minst 1500 ord hvor en gjør nærmere rede for helheten og drøfter metodespørsmål som arbeidet med tekstene har aktualisert.
Verdenskart
Du finner en oversikt over utvekslingsmulighetene dine ved å sjekke ut dette verdenskartet.
Vil du reise på utveksling?
Hvor kan du reise? Hva kan du studere? Når må du søke?
Her har vi samlet det du trenger å vite om utveksling.
Har du flere spørsmål?
Ta kontakt med fakultetet: utveksling@jurfa.uib.no
