Etiske retningslinjer ved Det juridiske fakultet

Formålet med retningslinjene er å forebygge og forhindre alle former for diskriminering, trakassering; herunder seksuell trakassering, mobbing, uønskede eller ubehagelige hendelser blant studenter. Retningslinjene skal særlig forhindre maktmisbruk og utnyttelse av studenters sårbarhet i ulike relasjoner.

Retningslinjene gjelder for alle studenter og studentforeninger ved Det juridiske fakultet og for alle studentene er i kontakt med i egenskap av å være student. Bestemmelsene gjelder særlig i relasjoner hvor maktubalanse kan forekomme, det være seg mellom

• to eller flere studenter,
• studenter og mentorer,
• studenter og veiledere, herunder faddere og kollokvieveiledere,
• studenter og interne og eksterne lærekrefter,
• studenter og interne og eksterne samarbeidspartnere,
• studenter og andre med tilknytning til det juridiske miljøet (studenter som har eller har hatt verv i studentforeninger, tidligere studenter og emeriti)

Retningslinjene gjelder der studentene i egenskap av å være student er i sosiale og/eller faglige situasjoner, helt eller delvis i regi av fakultetet, studentforeninger eller eksterne aktører. Typiske eksempler på dette er:

• i undervisning og veiledning
• i fadderuken
• på seminarer og turer både i og utenfor Norge
• på bedriftspresentasjoner og arbeidslivsdager
• på manuduksjoner
• på internfester
• i andre sosiale sammenkomster

Retningslinjene gjelder for de tre juridiske fakultetene, samt Advokatforeningen, Juristforbundet og deres medlemmer.

a. Respekt for enhver students personlige og faglige integritet

i. Alle skal utvise respekt for studentenes personlige og faglige integritet og avstå fra handlinger eller uttalelser som oppfattes som angrep på studentens verdighet.

ii. Ingen direkte eller indirekte diskriminering skal forekomme basert på rase, kjønn, etnisk tilhørighet, seksuell orientering, alder, funksjonsnedsettelse, språk, religion, politisk ståsted eller meningsoppfatning, familiesituasjon og omsorgsansvar, nasjonal eller sosial opprinnelse eller andre vesentlige forhold ved en person. Forskjellsbehandling kan imidlertid finne sted når den a) har et saklig formål, b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehanding.

iii. All språkbruk og formidling av holdninger skal samsvare med studenters krav på respekt og vern av personlige integritet. Videre kreves et bevisst forhold til kjønn, etnisk tilhørighet, alder, livssyn, seksuell legning, livssituasjon o.l.

iv. Ingen skal komme med bemerkninger eller opptre på̊ måter som har som formål eller virkning å være krenkende og/eller seksuelt utfordrende for den enkelte student.

v. Nedverdigende handlinger mot studenter tolereres ikke. Nedverdigende handlinger omfatter for eksempel verbal eller fysisk diskriminering, psykisk eller fysisk trakassering, verbal eller fysisk kontakt som er seksuelt betont, tvangsmessig, truende, voldelig eller utnyttende.

vi. Alle skal være åpne for tilbakemelding fra studenter som påpeker usakligheter, uheldig språkbruk eller utilbørlig atferd og rette opp det som måtte være uheldig.

b. Forbud mot å utnytte maktubalans

i. Maktubalanse mellom studenter, og mellom studenter og andre aktører skal ikke utnyttes.

ii. Forbudet gjelder alle tilfeller der styrkeforskjellen mellom partene gjør den ene parten særlig sårbar i en gitt situasjon.

iii. Også der maktubalanse er mindre synlig, må man være bevisst på at det kan være asymmetri i relasjon til studentene.

iv. Enhver som innehar en maktposisjon skal være gode forbilder og rollemodeller for studentene.

c. Alkohol

Der det konsumeres alkohol skapes det en større risiko for situasjoner disse retningslinjene søker å forhindre. Dette medfører et skjerpet ansvar for arrangører og deltakere.

Det juridiske fakultet og studentforeningene tilknyttet fakultetet skal sørge for at alle har en trygg studietid.

a. Hvem skal varsle

i. Alle studenter oppfordres til å varsle om ethvert kritikkverdig forhold omfattet av disse retningslinjene.

ii. En særlig oppfordring til å varsle påligger ledere i studentforeninger. Alle ledere i en studentforeninger skal behandle alle varsler med det hensyn og varsomhet som kreves. 

b. Hvordan varsle

i. Alle kan varsle muntlig eller skriftlig på egne eller andres vegne.

ii. Man kan varsle muntlig per telefon eller ved personlig oppmøte til ansatte på fakultetet ditt.

iii. Man kan varsle skriftlig til fakultetet via e-post, brev eller etter andre lokale varslingssystemer.

iv. Man kan også ta kontakt med leder i studentforening eller studentombudet ved ditt universitet.

c. Det juridiske fakultets forpliktelse

i. Om man varsler muntlig eller skriftlig til en ansatt, har den som mottar varselet plikt til umiddelbart å videreformidle eller følge opp varselet til rette instans som følger opp varselet i henhold til rutiner for varsling.

ii. Ingen skal oppleve negative konsekvenser (gjengjeldelse) fordi man varsler.

iii. Dersom kritikkverdige forhold avdekkes har Det juridiske fakultet ansvar for å iverksette nødvendige og forholdsmessige tiltak snarest og uten ugrunnet opphold i henhold til rutiner for varsling.

iv. Varslingssaker vil bli behandlet konfidensielt, både for varsler, og den det varsles mot.

v. Retten til kontradiksjon skal ivaretas både med hensyn til den det varsles mot og den varselet gjelder.

d. Studentforeningenes forpliktelse

i. Hvis kritikkverdige forhold avdekkes i studentforeningene skal de iverksette nødvendige tiltak.

ii. Forbudet mot gjengjeldelse gjelder også i studentforeningene.

iii. Fakultetet plikter å bistå med veiledning i disse sakene.