Hjem
Det juridiske fakultet
Forskerlinjen

Instruks for sensur av JUS397 Masteroppgave | forskerlinje

Instruks for sensorer som skal sensurere 70-poengs masteroppgaver på forskerlinjen ved Det juridiske fakultet.

Hovedinnhold

Generelt om sensuren

  • Masteroppgave sensureres av to sensorer.
     
  • Dersom sensorene ikke blir enige om vurderingen, skal leder av Studieutvalget utnevne en tredje sensor til å delta ved sensuren.
     
  • Veileder deltar ikke i sensur av masteroppgaver på 70 studiepoeng.

Vurderingen av masteroppgaven skal knyttes nært til læringsmålene for kurset, som lyder som slik:

”Etter kurset skal studentane ha fått inngåande kunnskap om og forståing av sitt fagfelt.

Dei skal kunne handtera eit stort kjeldemateriale, identifisere komplekse problemstillingar og nytta juridisk metode på ein sjølvstending og systematisk måte.

Gjennom å presentera eige prosjekt og diskutera eige og andre sine prosjekt, samt vitskaplege tekstar, skal studentane ha fått generell kompetanse i å delta i kompleks juridisk og vitskapleg diskusjon.»

Vurderingen skal ta hensyn til at arbeidet med oppgaven er normert til to semester, med et vårsemester som avsluttes i uke 25.

Metode og kildebruk

Momenter knyttet til metode og kildebruk skal tillegges større vekt – i begge retninger – enn de materielle momentene. For 70 poengs masteroppgave kreves at oppgaven viser kunnskap, forståelse og generell kompetanse tilsvarende de krav som angis i emnebeskrivelsen. 

Selvstendighet

Momenter som avdekker selvstendighet skal belønnes. Det gjelder for eksempel der studenten behandler et tema som ikke har god dekning i litteraturen, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte, eller der studenten reiser eller belyser problemstillinger på interessante måter, forutsatt at det gjøres på en faglig forsvarlig måte.

Momenter som viser at studenten har vært i stand til selv å se faglige eller metodiske sammenhenger som ikke leses direkte ut av litteratur eller andre kilder, belønnes. Herunder også blikk for rettspolitiske dimensjoner innenfor oppgavens tema, dog uten å tape av syne grensen mellom vurderingers betydning de lege lata og de lege ferenda.

Andre momenter i vurderingen

Evne til å drøfte spørsmål på en faglig forsvarlig og skjønnsom måte, og utnytte det foreliggende rettsstoff og faktum i samsvar med fagets metodiske prinsipper, har også betydning for bedømmelsen. Til dette hører også blikk for hva som er vesentlig i forhold til det som er uvesentlig eller irrelevant, å skille mellom det sikre og det tvilsomme, samt å dimensjonere stoffvalg og proporsjoner i besvarelsen fornuftig.

Der avgrensing er gjort eksplisitt og godt begrunnet, skal det ikke trekkes for manglende behandling av temaer det er avgrenset mot. Dette henger sammen med de begrensinger som ligger i rammen for masteroppgaven.

Evne til framstilling og formidling er et selvstendig mål med oppgaven:
Språkbeherskelse, fremstillingsevne, klarhet, oversiktlighet, presisjon og systematisk ryddighet, herunder ryddige kildehenvisninger vektlegges i begge retninger.

Det skal ikke avholdes muntlig prøve uten at sensorene finner grunn til det. Ved den muntlige prøven eksaminerer begge sensorene studenten i tema som har tilknytning til oppgaven eller til det tema oppgaven gjelder. Muntlig prøve kan også brukes til å kontrollere at oppgaven er et selvstendig arbeid fra studenten.

Karakterbeskrivelse

Læringsmålenes momenter skal vurderes, med mindre enkelte unntaksvis er mindre relevante i enkelte typer oppgaver. Læringsmålet knyttet til deltakelse i vitenskapelig diskusjon, er ikke relevant for karaktervurderingen for skriftlig arbeid.

Karakterbeskrivelser for sensur av masteroppgaver JUS397
Foto/ill.:
Det juridiske fakultet