Mellom rettssikkerhet og effektivitet. Nye rettslige strategier mot organisert økonomisk kriminalitet

Prosjektet består av to hovedkomponenter. Den første komponenten er et ph.d.-prosjekt, med tittel «Private granskinger av økonomisk kriminalitet». Utgangspunktet i en rettsstat er at det er staten som har kompetanse og plikt til å etterforske straffbare handlinger. Imidlertid kan en ny klar trend identifiseres hva gjelder etterforsking av mistanke om økonomisk kriminalitet: I stedet for at forholdet anmeldes til politiet, engasjeres private granskere. Private granskinger kan ta ulik form og kan være svært forskjelligartede. I noen tilfeller blir de utført internt i virksomheten. I andre tilfeller, og mer vanlig, leier virksomheten inn private granskere for å gjennomføre undersøkelsen. Som oftest er det tale om advokatfirmaer. Ikke bare private virksomheter, men også offentlige organer benytter seg nå i stor utstrekning av private granskere i stedet for å kontakte politiet. Sannsynligvis er det en treffende beskrivelse at private granskinger nå er mer vanlig ved mistanke om økonomisk kriminalitet, enn politietterforskning.

Det er slående og meget interessant at det med svært få unntak ikke finnes prinsipper eller rettsregler som regulerer alle sider av private granskinger. En sentral forskningsoppgave i prosjektet er å identifisere og analysere prinsipper og regler som bør gjelde for private granskinger.

Et annet viktig forskningstema er å identifisere og analysere og vurdere ulike typer av private granskinger. Det er på det rene at granskinger kan ha svært forskjellig innretning, art og karakter. Det taler for at reglene ikke kan være like.

Den andre komponenten av prosjektet har arbeidstittel «Exploring the borders of criminal law». Det tradisjonelle virkemidlet for å bekjempe økonomisk kriminalitet har vært bruk av strafferetten, nærmere bestemt kriminalisering og straff. Kriminelle som begår organisert økonomisk kriminalitet utvikler imidlertid stadig nye metoder og teknikker for å unngå å få rettet mistanke mot seg, og slik unngå straffeforfølgning og straff. Straff er det best vidtgående og inngripende tiltak staten har til disposisjon overfor borgerne. Derfor må det i en rettsstat være strenge begrensinger ved bruk av straff (for eksempel regler om at bevisbyrden påhviler påtalemyndigheten, at faktum må bevises ut over enhver rimelig fornuftig tvil, legalitetsprinsipp, skyldprinsipp og forholdsmessighet). For å kunne møte en stadig mer profesjonalisert kriminalitet og samtidig vareta sentrale rettsstatsgarantier innen strafferetten, er det avgjørende å undersøke strafferettens grenser: Hvor langt kan strafferett legitimt brukes? Når må man si at strafferetten ikke lengre er egnet til bekjempelse av kriminalitet? 

Publikasjoner og samarbeid

Konkret har prosjektet konsentrert seg om forholdsmessighetsprinsippet som begrensing, legitimerings- og struktureringsverktøy for kriminalisering og bruk av straff i konkrete tilfeller. Forskningen gjøres i to underprosjekter. Det ene er et samarbeid med Max-Planck-Instituttet for internasjonal og utenlandsk strafferett i Freiburg, Tyskland.
Den 17. og 18. oktober 2019 ble det avholdt en internasjonal workshop om temaet, med inviterte spesialister. Arbeidet fra workshopen føres videre, og vil munne ut i en bok, som publiseres på Hart Publishing ved utgangen av 2020.