Advokaten og rettsstaten: Borgernes rett til konfidensiell rettslig bistand

En rettsstat kjennetegnes ved at borgerne har rettigheter, både overfor staten og hverandre. En nødvendig forutsetning for en rettsstat er at rettighetene ikke bare eksisterer i lovgivningen; borgerne må ha en reell og praktisk tilgang til rettighetene og kunne utøve dem. I en rettsstat er også de til enhver tid gjeldende forpliktelser borgerne har overfor staten, regulert i lovgivningen.

For at borgerne skal kunne utøve sine rettigheter og kjenne sine forpliktelser, er det avgjørende at man kan skaffe seg kunnskap om innholdet i dem, og få bistand til å forholde seg til dem. I et komplekst rettssamfunn er det ikke mulig uten rettslig bistand advokater. Advokaten er en nødvendig forutsetning for rettsstaten.

For at en advokat skal kunne gi korrekt rettslig bistand, er det nødvendig at vedkommende har tilgang på et korrekt faktum. Hvis klienten gir uriktige opplysninger, holder tilbake informasjon, vil det medføre at den rettslige rådgivningen blir uriktig. Og hvis klienten vet eller har mistanke om at opplysninger som gis advokaten blir videreformidlet til andre, vil klienten holde tilbake eller gi uriktige opplysninger. En risiko for at advokaten ikke bevarer konfidensialitet kan også lede til at borgerne ikke oppsøker advokater for å få rettsråd. Retten til konfidensielt rettsråd er dermed avgjørende for at advokaten skal kunne utøve sin rettsstatlige funksjon.

Det er imidlertid på det rene at borgernes rett til konfidensiell rettslig bistand ikke kan være uinnskrenket. I visse tilfeller kan staten ha legitime behov for å få tilgang på opplysninger, som i utgangspunktet omfattes av konfidensialitet. Ett eksempel er i tilfeller hvor advokaten selv begår straffbare handlinger.

Retten til konfidensialitet mellom advokat og klient er under press. Ett kontroversielt tema er i hvilken grad advokater kan pålegges en plikt til å gi opplysninger til myndighetene om sine klienter ved mistanke om hvitvasking og terrorfinansiering. Et annet er om og eventuelt i hvilken grad advokater kan pålegges opplysningsplikt om forhold som kommer frem ved rettslig bistand i skattesaker. Et tredje er i hvilken grad myndigheter har tilgang til opplysninger som omfattes av konfidensialitet når det gjennomføres tilsyn ved advokatkontor.

Forskningsprosjektet består av tre hovedkomponenter. Den første er en ph.d.-avhandling. I avhandlingen gjøres det en grundig analyse av retten til konfidensiell rettslig bistand. Formålet er både å klarlegge gjeldende rett, og å gjøre vurderinger av om gjeldende rett er hensiktsmessig. Den andre hovedkomponenten er en stor masteravhandling. Temaet er advokatprivilegiet i EU og dets rettslige konsekvenser for Norge på EØS- og nasjonalt nivå. Fokus rettes særlig mot internadvokatens rettsstilling. Den tredje hovedkomponenten er gjennomføring av tre større seminarer, hvor fokuset rettes mot den rettslige reguleringen av borgernes rett til konfidensiell rettslig bistand i møtet med statens legitime behov for tilgang til opplysninger.

Prosjektleder: Jon Petter Rui.

Prosjektstøtte: Den norske advokatforening.

Prosjektperiode: 2018-2022

Prosjektgruppen består i tillegg til leder av:

• Stipendiat: Johannes Mella
• Studentstipendiat: Håvard Holsen
• Faglig støtte fra fakultetets eksisterende fagmiljøer innen strafferett, straffeprosess, menneskerettigheter og EU-/EØS-rett