Nytt juss-emne i væpnet konflikt

Høsten 2021 starter det nye masteremnet Law of Armed Conflict, with emphasis on maritime operations (JUS 296-2-A) opp ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. 

Emnet ser på rettens funksjon i de mest pressede situasjoner, når retten hevder å regulere våre mektigste aktører – statene – i en situasjon der de kan stå med ryggen mot veggen. Tross dette har statene akseptert å være bundet av visse regler for sin opptreden i en væpnet konflikt.

– Området gir oss dermed anledning til å studere rettens yttergrense, sier professor Knut Einar Skodvin, som har opprettet emnet og leder Forskergruppe for folkerett.

– Rent akademisk er det også et spennende rettsområde fordi det behøves klare og presise regler som er enkle å praktisere, samtidig som feltet åpenbart er tungt påvirket av etiske refleksjoner om hva mennesker kan utsettes for av andre, sier Skodvin. 

Stadig aktuelt tema

I tillegg til å være spennende fra et rent akademisk perspektiv, er emnet relevant både i en global og nasjonal kontekst. Det ser ikke ut til å gå ut på dato med det første. 

– Med jernteppets fall i 1989 anså mange at mye av sikkerhets- og beredskapsspørsmålene som avklarte og avsluttede. Troen på den internasjonale avspenningen og potensiale for væpnet konflikt som borte viste seg imidlertid å være overdrevet, sier Skodvin. 

Antallet dødsfall som følge av væpnede konflikter har vært fallende, men i 2020 talte en likevel minst 39 aktive væpnede konflikter i verden. Og mens tallet på dødsfall som knyttes til væpnede konflikter har vært fallende, ser man en økning i andre negative følger av konflikter, som flyktningeproblematikk, usikkerhet knyttet til tilgang på mat, økte humanitære behov og krenkelser av krigens folkerett.

Samtidig er det globale bildet preget av tiltakende spenning mellom stormaktene. 

– Det er rett og slett snakk om viktige rettsregler, som man både internasjonalt og nasjonalt forholder oss til på daglig basis. Det vises også i studentinteresse for emne, vi har hvert semester kandidater som skriver masteroppgaver innenfor rammene av emnet, sier Skodvin.

Fokus på maritime operasjoner

Kurset skiller seg ut fra lignende kurs, ved å fokusere på maritime operasjoner. Fra et norsk perspektiv er det naturlig å ha et slikt fokus all den tid vi har et forsvar som i stor grad er avhengig av alliert forsterkning, ifølge Skodvin. I konflikter av større skala blir også det maritime domene raskt viktig. 

– Havene er sentrale for å forflytte styrker, som utgangspunkt for operasjoner og for å ha kontroll over hvem som får – og ikke minst ikke får – tilgang på etterforsyning. Fra et norsk perspektiv er det derfor særlig viktig å beholde og bygge kunnskapsbase også på denne delen av krigens folkerett. 

– En væpnet konflikt er åpenbart ikke noe noen ønsker å se for seg. I en tiltakende global spenningssituasjon er det likevel viktig at Norge har kompetanse på område, sier Skodvin.

I tillegg er det også viktig ved at Norge som deltaker i den internasjonale rettsordenen har kunnskap om og kan stå opp for også denne delen av rettsordenen. 

Norge er ikke bare tilskuer. Fra 1947 til i dag har Norge deltatt i rundt 100 militære internasjonale operasjoner. 

– Per i dag deltar det norske forsvaret i minst syv operasjoner i andre land, der reglene for væpnet konflikt i varierende grad aktualiseres, sier Knut Einar Skodvin.