Arbeidsrettsforskning ved Det juridiske fakultet

Samfunnets velstand og økonomiske bærekraft avhenger av høy sysselsetting. I Perspektivmeldingen beregnes verdien av samlet arbeidsinnsats til 74 % av nasjonalformuen, mot 2 % for petroleumsformuen. Deltakelse i arbeidslivet er også av stor betydning for den enkelte, både som økonomisk sikring og for personlig utvikling. Et arbeidsliv som er inkluderende og fleksibelt bidrar til å sikre velstand og velferd.

Arbeidsretten er et kontraktsrettslig fag, men med vesentlige særtrekk på grunn av ulikheter i maktposisjon mellom kontraktspartene. En rettslig ulikhet består i at arbeidsgiver har styringsrett. Faktisk ulikhet kan vise seg i forskjell i profesjonalitet og i økonomiske ressurser. For å utjevne maktbalansen har lovgiver grepet inn med ufravikelig lovgivning til vern for arbeidstaker, blant annet krav om at oppsigelse fra arbeidsgivers side skal ha saklig grunn, og forbud mot motregning i lønnskrav. Ubalansen i makt kan også utliknes ved kollektive avtaler, ‘tariffavtaler’, som framforhandles mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesseorganisasjoner.

Arbeidslivet er i stadig forandring, noe som også påvirker de arbeidsrettslige relasjonene. Blant annet blir arbeidsgiverplikter fragmentert ved oppsplitting av enheter, og oppgaver som tidligere ble ivaretatt av virksomhetens ansatte, blir nå ofte utført av innleide eller ved kjøp av tjenester fra andre bedrifter. Ulike former for ‘løsere’ arbeidslivstilknytning er i vekst, deriblant triangulære arbeidsforhold som vikarbyråansettelse og arbeidsoppdrag formidlet via digitale plattformer. Slike tilknytningsformer kan gjøre terskelen lavere for at personer fra marginaliserte grupper kan komme inn på arbeidsmarkedet, samtidig som de skaper utfordringer med hensyn til oppsigelsesvern og for kollektive avtaler.

Internasjonal påvirkning

Norsk arbeidsrett er i høy grad internasjonalisert. Særlig EU-retten påvirker norsk arbeidsrett, via EØS-avtalen. EU-arbeidsretten stiller minimumskrav til arbeidstakervernet, slik som forbud mot diskriminering og vern for lønnskrav ved arbeidsgivers insolvens.

Men også annen EU-/EØS-rett får betydning for norsk arbeidsrett: Det felles arbeids- og tjenestemarked innenfor EØS-området har ført til økt mobilitet, noe som setter norske lønns- og arbeidsvilkår under press. Kravene om fri bevegelse av tjenester, herunder regelverket om utsending av arbeidstakere, begrenser mulighetene for norsk lovgiver og arbeidslivets organisasjoner til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeid utført i Norge. Spørsmål om rettsvalg og jurisdiksjon, som også har en EU- og EØS-rettslig dimensjon, oppstår hyppigere enn tidligere som følge av økt arbeidstaker- og arbeidsgivermobilitet over landegrenser.

I tillegg har de internasjonale menneskerettighetene fått økt betydning for norsk arbeidsrett. Økonomiske og sosiale menneskerettskonvensjoner stiller krav til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, lønn og oppsigelsesvern. Men også sivile og politiske rettigheter kan ha betydning i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet krav om organisasjonsfrihet, rett til privatliv og religions- og ytringsfrihet.

Arbeidsrett, diskrimineringsrett og trygderett

Arbeidsretten er nært knyttet til diskrimineringsretten, som forbyr usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Diskrimineringsforbudene i arbeidslivet omfatter blant annet kjønn, graviditet, funksjonsnedsettelse, alder, religion, etnisitet, kjønnsidentitet, seksuell orientering, politisk oppfatning og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon.

Arbeidsretten er også nært knyttet til trygderetten, som omhandler bistand og økonomisk kompensasjon fra det offentlige ved ulike livssituasjoner som arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, omsorg for barn, sykdom og skade, uførhet og alderdom/pensjon.

Våre forskere

Tine Eidsvaag

Tine Eidsvaag er førsteamanuensis ved fakultetet, og forsker blant annet på inkluderende arbeidsliv, vern av marginale grupper på arbeidsmarkedet, og norsk rett sett i lys av EU-retten og menneskerettighetene. Eidsvaag er emneansvarlig og hovedforeleser for de arbeidsrettslige spesialemnene ved fakultetet, og fagansvarlig for faggruppen Arbeidsrett og diskrimineringsrett for studenter som skriver masteroppgave.

Se publikasjoner

Melanie Hack

Melanie Hack er førsteamanuensis ved fakultetet, og forsker blant annet på et fleksibelt arbeidsliv, diskriminering i arbeidslivet, samt sosiale og økonomiske rettigheter for arbeidstakere. Hack er særlig interessert i skjæringspunktet mellom arbeids- og trygderett med tanke på europeisering og internasjonalisering av begge rettsområdene.

Hun underviser i de arbeidsrettslige spesialemnene ved fakultetet, har ledet storgruppene i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner (NIRI) og er veileder for studenter som skriver masteroppgaver innen arbeids- og diskrimineringsrett.

Se publikasjoner