10 kjappe om Ukraina-krigen

1. Når har et land lov til å gå til krig?

Krig har jo vist seg å være komplisert som en rettslig term, særlig fordi utgangspunktet var at den måtte erklæres. Det gjorde det jo relativt enkelt med åpenbare omgåelser. Så etter andre verdenskrig ble statene enige, gjennom opprettelsen av FN, om heller å forby trusler om og bruk av makt. 

FN-pakten inneholder derimot to eksplisitte unntak. For det første, med Sikkerhetsrådets godkjennelse. Og for det andre, i selvforsvar. Terskelen for det siste er lagt høyt for at den ikke enkelt skulle misbrukes. I ettertid det oppstått en diskusjon om adgangen til såkalte humanitære intervensjoner. Særlig NATO sin intervensjon i det som ble oppløsningen av Jugoslavia har dannet grunnlag for denne diskusjonen. 

2. Er det vi har sett og ser i Ukraina en krig i tradisjonell forstand?

Der har pågått en væpnet konflikt i Ukraina siden 2014 knyttet til Luhansk og Donetsk. Om dette har vært en intern konflikt med separatister støttet av Russland, eller om Russland også har deltatt med stridende som har unnlatt å bære identifiserende uniformer, er omstridt. Men i den grad russiske styrker aktivt har deltatt, er det den nye typen væpnet konflikt, der en driver i gråsonen.

Det vi nå ser er en tradisjonell væpnet konflikt, med åpen strid mellom to lands militære styrker. 

3. Hvilke juridiske argumenter bruker Russland for å invadere Ukraina?

De har brukt mange. De har blant annet hevdet at Ukraina står bak et folkemord i Luhansk og Donetsk, at Luhanks og Donetsk er blitt uavhengige stater og at de har bedt om assistanse fra Russland til å forsvare seg mot Ukraina og at Russland bedriver en form for preventivt selvforsvar for å verne seg mot NATO

4. Har Russlands argumenter for invasjon hold internasjonal rett?

Disse argumentene er det vanskelig å kjenne seg igjen i. Det er lite som bygger opp under folkemordpåstanden, og mye som bygger opp under at det er fiksjon. Kravene for statsdannelse krever en viss uavhengighet, og Luhansk og Donetsk er langt fra tilstrekkelig uavhengige av Russland. Uten å ha blitt stater kan de heller ikke inngå i den aktuelle avtaletypen med Russland. Og, sett fra et NATO-land, er det vanskelig å se at vi er spesielt aggressive.

Så kort sagt, nei.

5. Hva er de viktigste sanksjonene som verdenssamfunnet har for å straffe Russland med loven i hånd?

Ganske mange. I utgangspunktet er forbindelse med andre stater, og deres rettssubjekter, et rimelig fritt valg for stater. Så de fleste forbindelser kan en kutte. På en del punkter har en begrenset seg gjennom avtaler. Der anerkjennes en rett til gjengjeldelse. Har et grunnlag for det kan en suspendere forpliktelser en ellers ville hatt. 

Akkurat nå ser det ut til at det er finansielle bånd en har størst tro på. Så en fryser bankkontoer til utvalgte individer og selskaper, en gjør bankforbindelser og betalinger vanskeligere. Og Tyskland stenger ned arbeidet med gassrørledningen, som jo ville hjelpe på den Russiske statsfinansene. I tillegg legger man reiserestriksjoner på sentrale personer.

Alt dette så nok Kreml komme, men det var ikke tilstrekkelig avskrekkende.  

6. Ukraina er ikke medlem av Nato, men kan Nato-land eller andre land støtte Ukraina militært på andre måter med loven i hånd?

Ja. Land står fritt til å komme Ukraina til hjelp om de ønsker det, inkludert i form av militære styrker til kollektivt selvforsvar, om Ukraina skulle tillate det. Men denne typen hjelp har altså NATO-landene klart sagt at de ikke vil bidra med. 

Land som USA og Storbritannia har alt ytt bistand i form av våpen. Andre land gir bistand i form av økonomisk støtte. Alt dette er aktuelle former for bistand. I tillegg er det all grunn til å tro at det foregår betydelig støtte i form av utveksling av etterretningsinformasjon. 

7. Kan Russland i motsatt fall angripe andre land med loven i hånd?

Ja. Stater som aktivt involverer seg i den væpnede konflikten i form av direkte militære bidrag åpner seg også for at Russland ikke krenker folkeretten om de angriper de militære bidragene. En væpnet konflikt vil oppstå mellom alle som bidrar til Ukraina og Russland. 

Dette er noe av grunnen til at vi ikke ser denne typen bidrag. Det kan eskalere konflikten utover det regionale preget den nå har. Økonomiske og materielle bidrag i form av matvarer og opp til og med våpen unngår dette. I alle fall så lenge de ikke leveres inne i Ukraina, men stilles til deres disposisjon for eksempel på grensen.

8. Hva er lovlige mål i krig? 

Kort fortalt, det som gir et effektivt bidrag til striden. Den presise grensedragningen er vanskelig og omdiskutert. Kjerneeksempler er soldater, militære forlegninger, militært utstyr som stridsvogner, fly, skip og lignende.

I tillegg kommer det som kan være sivilt drevet. Lærebokeksempelet er ammunisjonsfabrikken. Ettersom produktet har en så umiddelbar bruk i striden, er også fabrikken omfattet. Mer tvilsomt blir eksempelet dersom vi tenker på for eksempel et fly. Fabrikken der jagerflyet settes sammen er klart nok omfattet, men hva med fabrikken som produserer vingen, eller aluminiumsverket som produserer metallet som brukes i flykroppen? I denne kjeden vil ulike land trekke grensen ulikt. 

9. Hva er ulovlige mål i krig? 

Det viktigste er sivile. Sivile skal aldri være målet for et angrep. Men ved angrep mot militære mål på land vil det ofte være uunngåelig å ramme sivile. Da er kravet at angrepene ikke kan bli uproporsjonale. Det vil si at den militære gevinsten ved angrepet må stå i forhold til skadevirkningene for sivile. Denne avveiningen er selvsagt vanskelig, det er jo ikke sammenlignbare størrelser som skal avveies. Dette betyr også at det faktisk er lov å ramme sivile, hvis kravene er oppfylt.

Det er også en rekke tilleggskategorier som har ekstra beskyttelse. Syke og sårede skal ikke angripes, fordi de ikke lenger har noen stridsfremmende funksjon. Både sivile og militære sykehus skal derfor også få være i fred. En del religiøse og kulturelle objekt er særlig vernet. Andre objekteter, som kjernekraftverk og vannmagasin, kan være vernet mot angrep grunnet det enorme skadepotensiale det vil ha også for sivile om de angripes. 

I det hele tatt er det en lang liste. Vanskeligheten i å praktisere dette regelverket rikti, er noe av bakgrunnen for at Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene i art 82, forplikter medlemslandene til å gjøre juridiske rådgivere tilgjengelig for militære sjefer. 

10. Dersom sivile blir brukt som levende skjold i en krig, har man da lov til å angripe dem?

Ja. Og det er en bitter pille å svelge. Særlig når det er snakk om mennesker som tvinges til å fungere som skjold. Men samtidig er det en krigens nødvendighet. Om en ikke kunne angripe et militært mål der det fantes menneskelige skjold, ville det være en effektiv måte å hindre angrep. At de fortsatt kan angripes, når virkningene for de sivile er proporsjonal, gjør bruk av menneskelige skjold mindre virksomt og attraktivt.