Samarbeider om trygderett etter NAV-saken

Fra høsten 2021 og ut 2025 skal de tre juridiske fakultetene i Norge samarbeide om internasjonal trygderett. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med en ramme på fem millioner kroner årlig. Tirsdag 13. september avholdes den første årlige konferansen. I den forbindelse har vi intervjuet prosjektleder professor Christian Franklin ved Det juridiske fakultet, UiB.

• Les mer om konferansen her.

Hva er bakgrunnen for samarbeidet?

Kort og godt NAV-skandalen, og behovet for å bedre forstå særlig EØS-trygderetten og hvordan denne påvirker trygdereguleringen her hjemme i Norge.

Vi har en jobb å gjøre for å unngå at slikt skjer igjen og her kan akademia bidra. Det er ikke særlig tradisjon for samarbeidsprosjekter mellom de tre juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø heller. Så det var både hyggelig og faglig spennende å kunne få til noe sammen, og dermed bidra til et skikkelig nasjonalt løft.

Hva er prosjektets mål og aktiviteter fremover?

Hovedmålsettingen er å bygge opp og styrke forskning og kompetanseutvikling på området.  Vi har derfor flere stipendiater som sitter og forsker på rettsspørsmål som går til kjernen av NAV-problematikken. Men disse prosjektene går gjerne over tre til fire år, og det er viktig å formidle om det som skjer fortløpende.

EØS-rettsutviklingen er veldig dynamisk. Vi kommer derfor også til å ha en årlig konferanse der vi diskuterer og orienterer om dagsaktuelle problemstillinger på feltet. Årets konferanse finner sted i Bergen 13. september. 

På programmet står det «Internasjonalt samarbeid og reform av forordning 883/2004». Hva er forordning 883/2004 og hva innebærer reformen av den?

Forordningen detaljregulerer hvordan EØS-landene skal koordinere trygdesystemene sine. Hele poenget med koordineringen er å sørge for at forskjeller mellom trygdesystemene i EØS-statene ikke bidrar til å undergrave den frie bevegeligheten for arbeidstakere, som er et kjerneprinsipp i EU/EØS indre markedsprosjektet. Forordningen ble vedtatt i EU i 2004, og ble gjeldende i Norge gjennom EØS i 2012.

Politiske diskusjoner har pågått i en årrekke på EU-nivå om ikke denne bør oppdateres på flere viktige punkter, som for eksempel om beregning av medlemskapstid, forhåndsgodkjenning av forskjellige sykdomsbehandlinger i utlandet, og reglene om eksport av trygd (som stod sentralt i NAV-sakene). Her forsøker også Norge å påvirke prosessene fra utsiden, da endringer i forordningen naturligvis vil kunne ha noe å si for oss på sikt. Vi skal derfor også diskutere hvordan man ligger an i dette reformarbeidet på konferansen vår 13. september. 

Hva er det viktigste som har skjedd det siste året i EØS-/trygderetten?

Hvor skal man begynne? Det skjer ting hele tiden. Men her hjemme er det nok særlig oppfølgingen av NOU 2021:8 Trygd over landegrensene, der flere viktige endringer i folketrygdloven ble foreslått. Stortinget skal behandle disse i slutten av september, og temaet er følgelig ett av tre som vi skal diskutere på årets konferanse her i Bergen.

På internasjonalt nivå er det også flere avgjørelser som er kommet fra EFTA-domstolen i løpet av det siste året knyttet direkte til NAV-skandalen, som har vakt litt oppsikt.