Havvindparker stjeler vind fra hverandre
Havvindparker kan begrense effekten til andre parker med 20 prosent så langt som 50 kilometer unna. Lovverket er tynt og må utvikles for å tilpasses storstilt havvindbygging i Nordsjøen og i andre havområder, mener stipendiat Eirik Finserås, ved Det juridiske fakultet.
Hovedinnhold
Havvindparker kan «stjele» andre parkers effekt med så mye som 20 prosent innen 50 kilometer, på grunn av såkalte vaketap (se fakta). Det viser tverrfaglig forskning fra Universitetet i Bergen (UiB).
– Insentivet til å bygge en vindpark kan forsvinne med bare fem prosent begrenset effekt, ut fra økonomiske hensyn, sier stipendiat Eirik Finserås ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Finserås har nylig publisert artikkelen Gone With the Wind? Wind Farm-Induced Wakes and Regulatory Gaps i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Policy, som har sett på Norges planlagte vindparkutbygging Sørlige Nordsjø II, sammen med forskere fra Bergen Offshore Wind Centre (BOW).
"Stjeler" vind fra hverandre
Den norske stat er i disse dager i gang med å planlegge og utvikle havvindparker i Sørlige Nordsjø II. Feltet ligger omtrentlig 22 kilometer nordvest for den planlagte danske havvindparken Nordsren III i danske farvann.
– Den norske havvindparken i Sørlige Nordsjø II vil i all sannsynlighet «stjele» vind fra danskenes planlagte havvindparker, og omvendt. Ingen eier vinden rettslig sett. Selv om problemstillingen fremstilles som noe abstrakt, er den likevel reell. Men om dette får noen juridiske konsekvenser for de norske planene er vanskelig å si, påpeker Finserås.
Tynt regulert
Ifølge Finserås er utvinning av havvindkraft tynt regulert på folkerettslig nivå. Den er kun løselig nevnt i FNs havrettskonvensjon, som sier at stater har suverene rettigheter til å utvinne vindenergi.
– Utover anerkjennelsen av denne retten setter ikke havrettskonvensjonen noen eksplisitte begrensninger på utvinning av vindenergi og dets sannsynlige grenseoverskridende vakeeffekter, sier Finserås
– Mer implisitt kan man derimot tolke det slik at man er nødt til å varsle andre stater om at ens havvindpark kan ha grenseoverskridende vakeeffekter.
Utover varsling er det ingen plikt til å inngå avtaler med dem eller på andre måter iverksette tiltak for å begrense sannsynlige vakeeffekter.
– Så vidt jeg vet, har ikke norske eller danse myndigheter vært i kontakt med hverandre om sine planer, sier Finserås.
Krever mer politisk samarbeid
For å sørge for en effektiv energiomstilling burde politikerne i de berørte statene samarbeide og finne konkrete løsninger for å unngå eller tilpasse vindkraftsutbygging etter vaketap, ifølge Finserås.
Det er mulig å opprette bindende samarbeidsavtaler mellom land på ulike nivå, via EUs regelverk og gjennom andre internasjonale lover som angår to eller flere stater direkte.
– Uansett må lovverket utvikles og bli tydeligere når det gjelder regulering av havvindparker og utfordringene rundt vaketap, slik at den grønne energiomstillingen blir utført på en så smertefri og effektiv måte som mulig, sier Eirik Finserås.
