Etterlyser klarlegging av strafferettens forståelse av psykisk sykdom

Gjennom mange år har Linda Gröning hatt særlig fokus på forståelsen av psykiske sykdommer i strafferettssystemet og hvordan man behandler spørsmålet om straffansvar. Hun mener vi trenger tydeligere rammer rundt hvordan jussen forholder seg til psykiatriske diagnoser og psykiatriens begreper om psykisk sykdom.

- I straffesaker benyttes og vektlegges sakkyndiges diagnostiske vurderinger av psykisk sykdom. Men det er store variasjoner i funksjonsevnen til mennesker med samme  diagnose, og det finnes også ulike forståelser av psykisk sykdom. Denne kompleksiteten er ikke alltid synlig i rettssystemet, og det trengs en mer nyansert forståelse av den rettslige betydningen av psykisk sykdom enn det vi har i dag, mener jussprofessoren.

Mange hensyn å ta

Gröning er motivert av et grunnleggende engasjement for hvordan rettsstaten forstår og tar vare på mennesker med psykisk sykdom. Samtidig er hun klar på at jussen har mange hensyn å ta; også å beskytte samfunnet når det er behov for det.

- Derfor mener jeg vi trenger et økt juridisk – og også tverrfaglig - fokus for å utvikle jussens forståelse av psykisk sykdom. Det er nødvendig for å komme til riktige og rettferdige avgjørelser for både enkeltindivider og samfunnet, sier hun.

Det er en motivasjon for meg at vi her i Norge, og med utgangspunkt i det sterke fagmiljøet ved UiB, kan lede an ved å utvikle kunnskapen på dette feltet

Hun har lang erfaring med tematikken fra egne forskningsprosjekter. Gröning var også medlem av Tilregnelighetsutvalget, som gikk igjennom straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i etterkant av 22. juli-rettssaken. Der konkluderte som kjent to par sakkyndige ulikt i spørsmålet om gjerningsmannens tilregnelighet.

Nylig ble jussprofessoren også deltaker i det regjeringsoppnevnte utvalget for strafferettslige reaksjoner og psykisk helse, som utreder ivaretakelsen av domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. 

Strafferettslig utilregnelighet og psykisk sykdom

Gröning advarer om at dersom jussens beslutninger bygger på psykiatriske diagnoser kan det føre til forskjellsbehandling i rettsvesenet. Hun spør retorisk hvor grensene går mellom de som blir straffet og de som anses som utilregnelige. Uten juridiske klarlegginger av koblingen mellom straffansvar og psykisk sykdom vil grunnlaget for å besvare det spørsmålet mangle.

Som eksempel viser hun til resultater fra det tverrfaglige prosjektet DIMENSIONS som søker å utvikle den juridiske forståelsen av psykosetilstanden og hvordan den er relatert til strafferettslig utilregnelighet.

- Dette er det første forskningsprosjektet som har gått dypt inn i tematikken. Vår forskning har vist hvor utfordrende det er å samhandle på tvers av ulike disipliner sine rammeverk, sier hun.

Ett eksempel hun trekker frem er hvordan jussen ser på det å planlegge en handling som relevant for straffeansvaret. Rettspraksis viser at en planlagt handling kan tale for ansvarliggjøring, selv om personen er psykisk syk.

- Men om man på en vitenskapelig måte skal forklare hvordan psykisk sykdom påvirker evnen til å planlegge, så støter man raskt på problemer. Hva mener man med planlegging? Snakker vi om en evne til å ta beslutninger, eller eksekutive funksjoner? Hva er nyansene rundt «planlegging» i juridisk forstand, og stegene en psykisk syk gjerningsperson har tatt frem mot en handling, ut fra et psykiatrisk ståsted?

- Det å bygge broer mellom ulike disipliner må vi ta på stort alvor. Snakker vi samme språk når man innen de eksisterende juridiske rammene skal finne terskelen for hvor syk man må være - og hvilke typer psykisk sykdom man må ha - for å bli regnet for utilregnelig? Dette trengs det mer kunnskap om, slår hun fast.

Internasjonalt fokus

Gröning har store ambisjoner for sin videre forskning, hvor hun ønsker å arbeide tverrfaglig og internasjonalt for å endre hele rammeverket og diskursen om hvordan psykisk sykdom har relevans i strafferetten.

Et utfordrende delspørsmål er hvordan man forstår relevansen av psykisk sykdom i forskjellige land.

- Det ser ut som det er visse likheter på tvers av land på dette rettsområdet. Eksempelvis er det å være psykotisk en tilstand som er sentral for strafferettslig utilregnelighet  i mange land. Men vi vet lite om hvordan man konkret forstår denne relevansen og i hvilken grad det varierer mellom land. Jeg mener det er et stort behov for å se vitenskapelig på om det er samsvar mellom de antagelser om psykisk sykdom som jussen bygger på, og den kunnskap vi har om psykisk sykdom, sier hun og legger til: 

- Vi ønsker i vår videre forskning å se på hvilke argumenter som er gjeldende, og om de varierer fra land til land, for å se om påstandene som ligger til grunn for beslutninger om straffansvar og straff er holdbare.

Unge lovbrytere

I tillegg til det tidligere nevnte DIMENSIONS-prosjektet, leder Gröning prosjektet CHILDCRIM, som studerer vurderinger av strafferettslig utilregnelighet og voldsrisiko for barn som er over den kriminelle lavalder, men altså under 18 år.

- Det vi ser er at når psykisk sykdom kommer i spill, har vi ikke implementert barns rettigheter godt nok i rettsvesenet. Vi arbeider med en forskningsartikkel som vil vise at vi har store utfordringer knyttet til beskyttelse av barn sine rettigheter på dette feltet.

Kan lede an fra Bergen

Slik praksis er i dag, mener Gröning det er fare for å utsette noen av samfunnets mest sårbare for stor urettferdighet og ulik behandling. Dette handler om idømmelse av straff, tvungen behandling, samfunnets forventninger om trygghet og ikke minst holdninger til psykisk sykdom.

- Norge er et av de mest ressurssterke landene i verden, men likevel har vi store utfordringer på dette feltet. Så vet vi også at i mange andre land er problemene større. Det er en motivasjon for meg at vi her i Norge, og med utgangspunkt i det sterke fagmiljøet ved UiB, kan lede an ved å utvikle kunnskapen på dette feltet, avslutter jussprofessoren.