Skal utforske strafferettens forståelse av psykisk sykdom

Gjennom mange år har Linda Gröning forsket på hvordan man forstår spørsmålet om straffansvar og strafferettslig utilregnelighet. Som mottaker av et ERC Consolidator Grant får hun muligheten til å lede et banebrytende prosjekt som potensielt kan endre forståelsen av psykiske lidelser i strafferetten.

- De fleste strafferettssystemer baserer seg på en forutsetning om at mennesker kan holdes ansvarlige for sine handlinger. Imidlertid anerkjenner de fleste systemer at det finnes unntak, for eksempel dersom lovbryteren har en alvorlig psykiske lidelse, forklarer Gröning.

Strafferettsforskeren viser til at man i straffesaker ofte benytter sakkyndiges diagnostiske vurderinger av psykisk sykdom som bakgrunn for juridiske vurderinger av straffansvar. Men hun poengterer at psykiatriske diagnoser først og fremst er utviklet for å veilede helsepersonell i å gi behandling til pasienter, ikke for å avgjøre spørsmål om straffansvar.

- Den praktiske relevansen av psykiske lidelser for straffansvar er uklar. Hvor går grensen mellom de som blir straffet og de som anses som utilregnelige? Det er en stor utfordring for rettssystemer over hele verden, sier Gröning.

Skal samle inn data fra 20 land

Stipendet hun mottar fra EU er på over 22 millioner, og tildeles fremragende forskere som er ledende innenfor sitt fagfelt. Stipendet vil gå til forskningsprosjektet COMPLEX, som skal vare i fem år og samle inn data fra 20 land. Prosjektet er tverrfaglig og inkluderer perspektiver fra psykologi, medisin og filosofi i tillegg til rettsvitenskap.

- COMPLEX er et svært ambisiøst prosjekt som kun kan realiseres med den typen ressurser som et ERC-stipend gir, sier Gröning.

Gröning sitt mål er å få frem nyskapende kunnskap om hvordan jussen forholder seg til psykiatriske diagnoser og psykiatriens begreper om psykisk sykdom. Håpet er at forskningen også kan gi grunnlag for bedre juridisk og rettsmedisinsk praksis når det kommer til vurdering av strafferettslig utilregelighet.

Et svært viktig tema

Gröning er motivert av et grunnleggende engasjement for hvordan rettsstaten forstår og tar vare på mennesker med psykisk sykdom. Samtidig er hun klar på at jussen har mange hensyn å ta; også å beskytte samfunnet når det er behov for det.

- Derfor mener jeg vi trenger å utvikle jussens forståelse av psykisk sykdom. Det er nødvendig for å komme til riktige og rettferdige avgjørelser for både enkeltindivider og samfunnet, sier hun.

Professoren advarer om forskjellsbehandling og urettferdighet i rettsvesenet dersom man ikke bygger på oppdatert kunnskap om psykisk sykdom og klargjør hvordan psykisk sykdom er relevant for straffansvar. Hun forklarer at det er store variasjoner i funksjonsevnen til mennesker med samme diagnose, og at det også finnes ulike forståelser av psykisk sykdom.

- Denne kompleksiteten er ikke alltid synlig i rettssystemet. Det trengs en mer nyansert forståelse av den rettslige betydningen av psykisk sykdom enn det vi har i dag, mener jussprofessoren.

Strafferettslig utilregnelighet og psykisk sykdom

Ett eksempel hun trekker frem er hvordan jussen ser på det å planlegge en handling som relevant for straffeansvaret. Rettspraksis viser at en planlagt handling kan tale for ansvarliggjøring, selv om personen er psykisk syk.

- Men om man på en vitenskapelig måte skal forklare hvordan psykisk sykdom påvirker evnen til å planlegge, så støter man raskt på problemer. Hva mener man med planlegging? Snakker vi om en evne til å ta beslutninger, eller eksekutive funksjoner? Hva er nyansene rundt «planlegging» i juridisk forstand, og stegene en psykisk syk gjerningsperson har tatt frem mot en handling, ut fra et psykiatrisk ståsted?

Gröning mener at ​det å bygge broer mellom ulike disipliner er noe må vi ta på stort alvor.

- Snakker vi samme språk når man innen de eksisterende juridiske rammene skal finne terskelen for hvor syk man må være - og hvilke typer psykisk sykdom man må ha - for å bli regnet for utilregnelig? Dette trengs det mer kunnskap om, slår hun fast.

Tverrfaglig og internasjonal tilnærming

Gröning har store ambisjoner for sin videre forskning. Hun ønsker gjennom COMPLEX å arbeide på tvers av fagfelt og landegrenser for å endre hele rammeverket og diskursen om hvordan psykisk sykdom har relevans i strafferetten. Et utfordrende delspørsmål er hvordan man forstår relevansen av psykisk sykdom i forskjellige land.

- Det ser ut som det er visse likheter på tvers av land på dette rettsområdet. Eksempelvis er det å være psykotisk en tilstand som er sentral for strafferettslig utilregnelighet  i mange land. Men vi vet lite om hvordan man konkret forstår denne relevansen og i hvilken grad det varierer mellom land. Jeg mener det er et stort behov for å se vitenskapelig på om det er samsvar mellom de antagelser om psykisk sykdom som jussen bygger på, og den kunnskap vi har om psykisk sykdom, sier hun og legger til: 

- Vi ønsker videre å se på hvilke argumenter som er gjeldende, og om de varierer fra land til land, for å se om påstandene som ligger til grunn for beslutninger om straffansvar og straff er holdbare.

Skal lede an fra Bergen

Slik praksis er i dag, mener Gröning det er fare for å utsette noen av samfunnets mest sårbare for stor urettferdighet og ulik behandling. Dette handler om idømmelse av straff, tvungen behandling, samfunnets forventninger om trygghet og ikke minst holdninger til psykisk sykdom.

- Norge er et av de mest ressurssterke landene i verden, men likevel har vi store utfordringer på dette området. Så vet vi også at i mange andre land er problemene større. Det er en motivasjon for meg at vi her i Norge, og med utgangspunkt i det sterke fagmiljøet ved UiB, kan lede an ved å utvikle kunnskapen på dette feltet, sier jussprofessoren.

Dekan Karl Harald Søvig er svært imponert over arbeidet som Gröning har gjort med å bygge opp et internasjonalt ledende forskningsmiljø på fakultetet knyttet til straffansvar og tilregnelighet. Linda Gröning er den første mottakeren av et ERC stipend ved Det juridiske fakultet, og hun er også den første norske rettsviteren som tildeles et ERC Consolidator Grant.

- Fakultetet er veldig glad for denne tildelingen. Det er en anerkjennelse av forskning på et høyt europeisk nivå. All ære til Linda Gröning og de mange som hun har jobbet med for å få frem dette prosjektet, sier Søvig. 

* Linda Gröning er for tiden ikke tilgjengelig. For henvendelser om prosjektet, kontakt dekan Karl Harald Søvig.