Kort innføring i allemannsretten

Er du av typen som legger ut til fots med telt i fjellheimen? Eller tar du pedalene fatt på sykkelsetet fra Nordkapp til Lindesnes? Kanskje nyter du heller de lange lyse dagene på tur i nærområdet?

Uansett skal du vite at allemannsretten utgjør selve grunnlaget for friluftslivet i Norge. Det er nedfelt i friluftsloven at alle har rett til å bruke naturen. Allemannsretten er et felles gode som er en sentral del av den norske kulturarven. Den gir oss rett til å ferdsel, opphold og høsting. Vi kan vandre, slå oss ned og spise nistematen, bo i telt, fiske i saltvann, plukke nøtter, høste bær, multer, sopp, urter og ville blomster – uten å betale for det.

Når det er sagt; Alle som benytter seg av allemannsretten plikter også å opptre hensynsfullt og varsomt. Både friluftsloven og naturmangfoldloven har regler om at vi skal vise aktsomhet når vi beveger oss i naturen.

Professor ved Det juridiske fakultet, Ingunn Elise Myklebust, gir oss en kort innføring om hvilke muligheter allemannsretten åpner for – og pliktene den pålegger oss.

Frihet under ansvar - allemannspliktene

Retten til fri ferdsel gjelder bare i utmark, og der er det ikke tillatt å sette opp sperrer slik at strandsonen blir utilgjengelig for bading osv. Grunneier kan kun sette opp stengsel for ferdsel i innmark. Innmark defineres som dyrket mark og «den naturlige hagen» rundt en bolig eller hytte. Du har ikke lov til å oppholde deg på private brygger, bare å ta raskeste vei over en brygge som stenger for ferdsel i strandsonen.

- Grensen mellom utmark og innmark er et vanskelig tema som har vært oppe i høyesterett mange ganger. Dette er en grense som fastsettes veldig skjønnsmessig fra sak til sak, og i stor grad er tegnet opp gjennom rettspraksis. Det enkleste vil være å bruke sunt og godt folkevett, og prøv å ikke gå andre sine interesser for nære. Ser man at det er folk i hus og hytter kan man holde en viss avstand når man går og unngå å sette seg ned for å spise nistematen for nært, sier Myklebust.

Men allemannsretten handler om mer enn å kunne ferdes over annen manns grunn. Vi plikter å opptre hensynsfullt overfor naturen og folk vi treffer. Alle vet hvor irriterende, og ikke minst skummelt, det kan være å finne søppel, knuste flasker og så videre ute i naturen. Allemannsretten gir frihet under ansvar.

- Pass på at du forlater stedet du oppholder deg på en sånn måte som du selv ønsker å finne den hvis man har med seg småungene sine på tur i skog, fjell og på stranden. I dag er det vel så viktig å huske på som å ta hensyn til grunneierne, sier Myklebust.

Se til at du rydder og ikke legger igjen spor, så kan også kommende generasjoner få glede av vår nydelige urørte natur. Kunnskap om allemannsretten er viktig for å unngå konflikter og sikre oppslutning om friluftslivet. Et knippe frilufts- og idrettsorganisasjoner – bestående av Den Norske Turistforening, DNT ung, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Padleforbund, Norges Kiteforbund og Brettseilerne på Lista – har sammen satt opp et sett med retningslinjer, kalt «allemannspliktene», om naturvennlig og hensynsfull ferdsel i norsk natur. Disse pliktene er nedfelt i Friluftsmeldingen (2015-2016), som også gir uttrykk for at de fleste konfliktene i dagens friluftsliv vil kunne løses dersom aktsomhetsplikten i friluftsloven §11 etterleves.

Friluftsloven §11: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.»

Allemannsretten – fra ulovfestet sedvanerett til friluftsloven av 1957

Allemannsretten har eksistert lenge i Norge, landet som til alle tider har bestått av store områder med øde og ubebodd villmark. Opp gjennom tidene har allemannsretten skiftet karakter gjennom rettspraksis.

- Friluftslivet er i frammarsj i Norge. De siste 40 årene med rettspraksis har tydeliggjort at hensynet til friluftslivet, og særlig friluftslivet i strandsonen, i dag har utviklet seg stadig sterkere, konkluderer Myklebust.