Lærer vekk juss gjennom VR
Ved Det juridiske fakultet har en gjeng miljørettsforskere testet ut VR som virkemiddel for å gjøre forskningen sin tilgjengelig for barn.
Hovedinnhold
For utenforstående kan juridisk forskning være vanskelig å forstå seg på. Mange assosierer juss med noe komplisert som man helst ikke vil forholde seg for mye til, mens juridiske tekster har rykte på seg for å være skrevet med et formelt og teknisk språk, som er vrient å få taket på for en som ikke selv er jurist.
Med dette utgangspunktet sier det seg selv at forskningsformidling til et bredt publikum er en krevende øvelse. Enda større blir utfordringen hvis man legger til at målgruppen skal være barneskoleelever. Hvordan går man da frem for å gjøre det som er komplisert og vanskelig om til noe forståelig og gøy?
Gjør historiefortelling av forskning
– Jo, da lager vi noe noe kult i VR hvor vi gjør om «Norges Lover» til en magisk bok full av trylleformler, smiler Paulo Chavarria.
Han jobber som rådgiver for Dragefjellet læring- og formidlingssenter ved Det juridiske fakultet, og har som oppgave å tenke nytt om hvordan jussforskerne kan nå ut med forskningen sin. Sammen med fakultetet sin forskergruppe for klima-, energi- og miljørett, og i partnererskap med Høgskolen i Volda, fikk han i fjor tildelt 150 000 kroner av UH-nett Vest sine såkornsmidler til prosjektet «Visualisering av klima- og energirettslige dilemma på Vestlandet».
Chavarria forteller at de gjennom prosjektet ønsket å vise frem hvordan ny teknologi kan brukes for å presentere juridisk forskning på nye og innovative måter.
– Ambisjonen har vært å oversette komplekse forskerspørsmål gjennom historiefortelling og visuelle virkemidler på en måte som både fanger oppmerksomhet, og som gjør sammensatte problemstillinger enklere og mer konkret, forklarer Chavarria.
PÅ FORSKNINGSTORGET: Austefjorden VR er utviklet av Ingunn Myklebust (nr. 2 fra venstre), Paulo Chavarria og Siv Elén Vedvik (til høyre) fra Det juridiske fakultet. Til venstre er jusstudent Aurora Paulsen som også bidro til å presentere VR-opplevelsen på Forskningstorget.
«Austefjorden VR»
Resultatet av prosjektet har blitt en VR-opplevelse som tar brukeren med på en reise under vann i Austefjorden for å lære om hvordan rettslige reguleringer kan bidra til å avhjelpe et økosystem under stadig større press. «VR Austefjorden» ble presentert på Forskningstorget i september, som er et arrangement i første rekke myntet på barn.
Chavarria poengter at bruken av visuelle elementer, lyd og musikk åpner muligheter for å engasjere et publikum som ellers er vanskelig å nå ut til gjennom skrevne ord.
– Juridisk forskning er jo kjent for å være teksttung, og rettsspørsmålene som forskerne jobber med er som oftest for smale og detaljerte til at de i seg selv fenger folk flest. Så for oss handler det om å forenkle. Samtidig må det som presenteres selvfølgelig være korrekt, og forskerne må kunne stå inne for det de formidler, sier Chavarria.
I halen på laksen Loki
Ingunn Myklebust er blant miljørettsforskerne som Chavarria har jobbet sammen med. Hun er professor i forvaltningsrett og forteller at ideen til «Austefjorden VR» kom gjennom et arbeid hun ledet med å lage en rapport til regjeringen om kvalitetsnormen for villfisk og trafikklyssystemet.
– Hvordan lager man VR ut av en tunglest utredningsrapport til regjeringen?
– Vi er flere på fakultetet som forsker på forvaltning av havet og kysten vår, og som er opptatt av miljøproblemer som plast og lakselus. Vi tenkte derfor at dette kunne være et godt og konkret eksempel på hva en jussforsker sysler med, og som viser frem noe av bredden i rettsvitenskapelig forskning, forklarer Myklebust.
Hun forteller hvordan barna gjennom «Austefjorden VR» blir presentert for hvordan virkemidler som flaskepant, prising av plastposer og et regelsystem for laksenæringen bidrar til å hjelpe økosystemet i havet.
– Ved å få følge laksen, Loki, på sin ferd gjennom Austefjorden, var målet å gjøre det enklere for barna å forstå at det er et økosystem under vann som det er viktig at vi tar vare på, og å vise hvordan rettslige og økonomiske virkemidler kan legge premissene for bærekraftig aktivitet.
ENGASJERTE FORMIDLERE: Siv Elén Vedvik (til venstre) og Ingunn Myklebust brenner for formidling og elsker å utforske måter de kan nå ut til nye målgrupper. Her presenterer de forskningen sin på UiB-konferansen "Barneuniversitetet", et arrangment som hvert år inviterer byens 6. klassinger for å lære om forskning på lettfattelig måte.
– Stinn brakke
Forskningstorget gikk over to dager, hvor den første dagen kun var for skoleelever, mens den andre var åpen for alle. Myklebust og Chavarria er begge begeistret over responsen «Austefjorden VR» fikk.
– Det var stinn brakke hele helgen, og lange køer foran stasjonen vår. Vårt inntrykk er at barna synes dette var veldig spennende, både VR-brillene i seg selv og det å kunne «kjenne på» å være under vann. Samtidig tror vi også at barna lot seg inspirere av oppgavene de fikk underveis, og at vi lyktes med å få dem til å reflektere litt over hvilke tiltak som kan fungere for å verne om villfisk og annen natur i havet, sier Myklebust.
– Foreldre var også var nysgjerrige, og det var mange som undret seg over hva som er sammenhengen mellom VR og juss. Dette ga oss en inngang til å få snakke med mange mennesker om hva som rører seg hos oss på Dragefjellet, legger Chavarria til.
Fra AR til VR
Med Knut Martin Tande som faglig leder og med Chavarria i produsentrollen, har Dragefjellet læring- og formidlingsenter de siste par årene jobbet med flere prosjekter knyttet til VR og AR (se faktaboks). Sammen med forskergruppen for klima-, energi- og miljørett deltok de på Forskningstorget også i 2023. Da med et AR-dataspill om vindkraft som vant prisen for beste forskningsstasjon. I tillegg har senteret utviklet en lignende AR-app knyttet til CENTENOL sin deltagelse på Christekonferasen 2024. Appen fremhever EØS-retten og illustrerer for brukeren hvordan lovverket virker inn i hverdagen vår.
Chavarria og Myklebust forteller at de håper å kunne gjøre flere lignende prosjekter i fremtiden.
– Jeg har stor tro på at juridiske problemstillinger og konkret rettspraksis lettere kan formidles på en engasjerende måte gjennom denne typen teknologi, og at slike virkemidler kan være nyttige i mange sammenhenger, både til forskningsformidling og i undervisning, sier Chavarria.
– Et interessant konsept kan for eksempel være å vise frem hvordan en rettsak fungerer og forklare prosessen. Dette er jo også et mer typisk juss-tema enn hva miljørett er, supplerer Myklebust.
FRA "SETTET": Paulo Chavarria var blant annet på Turøy og gjorde opptak til "Austefjorden VR".