Gir norske perspektiver til internasjonal bokserie om arveretten

I publikasjonsserien «Comparative Succession Law» utforskes den historiske utviklingen og den nasjonale reguleringen av arveretten i et komparativt perspektiv. Bokprosjektet hadde sin første utgivelse tilbake i 2011 og har siden den gang publisert ytterligere tre bind som retter søkelys på ulike sider av arveretten.  

Den siste boken i serien kom ut i februar og har undertittelen «Administration of Estates».

– Tema for dette bindet er skiftebehandling, altså hvordan et arveoppgjør blir gjennomført fra det øyeblikket en person dør til arven etter vedkommende er fordelt til dem som har rett på den. Hvordan denne prosessen blir løst varierer betydelig mellom ulike land, avhengig av de rettslige prinsippene og tradisjonene som ligger til grunn, forklarer Thomas Eeg, som er professor i arve- og familierett ved Det juridiske fakultet i Bergen.

– Unikt for Norge

Boken inneholder et eget kapittel dedikert til norsk arverett, som Eeg har forfattet. I kapittelet trekker Eeg særlig frem én særegenhet ved hvordan vi administrerer arveoppgjørene våre her til lands, nemlig arvingenes valgfrihet mellom et privat- og offentlig skifte (se faktaboks):   

– Det at arvingene har to klart definerte spor å velge mellom når arven skal gjøres opp, er unikt for Norge. Så vidt meg bekjent er vi det eneste systemet i verden som har en slik løsning, forteller Eeg.

Han påpeker samtidig på at aller fleste av arveoppgjørene våre gjøres gjennom privat skifte.

– Fordelene med et privat skifte er at det er svært fleksibelt og kan gjennomføres raskt. Det er svært få krav til hvordan ting praktisk gjøres så lenge alle involverte parter er fornøyde med sluttresultatet.

– Nettopp derfor er det bare cirka tre prosent av oppgjørene som går til offentlig skifte. Offentlig skifte er først og fremst aktuelt i tilfeller hvor det er vanskelig å få oversikt over boets eiendeler og gjeld, hvem som skal arve hva, eller når arvingene er uenige. Jo større komplikasjoner, jo mer aktuelt er det med offentlig skifte, forklarer Eeg.   

Banebrytende bokserie

Det tre foregående utgivelsene i bokrekken til «Comparative Succession Law»-prosjektet har hatt temaene «Testamentary Formalities» (2011), «Intestate Succession» (2015) og «Mandatory Family Protection» (2020), hvor Eeg også har hatt bidrag i de to seneste bøkene.

Han mener den komparative og internasjonale dimensjonen til bokprosjektet er banebrytende og gir et svært verdifullt bidrag til et fagområde som hovedsakelig er nasjonalt orientert.

– I en globalisert verden med mye samhandling over landegrensene, er det klart at det også dukker opp problemstillinger som omhandler arveretten, for eksempel hvis avdøde har formue i ulike land. Da er det verdifullt å ha et oppslagsverk som har kartlagt og sammenlignet hvordan arveretten fungerer i ulike land, sier Eeg og fortsetter:

– I tillegg, ved å studere hvordan lignende problemstillinger har blitt løst i forskjellige land og hvilke argumenter som har blitt brukt, får man utfordret sine egne antakelser om hva som er opplagt og best.