Vil ha grenser for livedekning av rettssaker

I forbindelse med sin doktorgradsavhandling ”Offentlig rettergang. Publikums adgang til innsyn og omtale av straffesaker, ” har Aarli også sett på de nye sosiale mediene og nye måter å rapportere fra rettssaker på. Dette er tema for hennes prøveforelesning denne uken.

Ingen hjemmel
Blant annet har hun sett på rettsreferat ved hjelp av publiseringsverktøyet Coveritlive. Denne tjenesten gjør det mulig for journalister å rapportere fra rettssaker direkte på nettet, og åpner også opp for dialog med brukerne/publikum underveis. Flere medier har brukt tjenesten under dekningen av Lommemannen-saken som nå går for retten i Follo tingrett. Aarli mener dette ikke bestandig er av det gode.

- Jeg etterlyser klarere regler for bruk av slike referatteknikker. I dag er det ingen hjemmel i norsk lov som gjør at domstolene kan forby bruk av Coveritlive-dekning i enkelte saker, sier Aarli.

Utfordringer for personvernet
Drammen tingrett forsøkte å forby slik dekning i en sak, men deres kjennelse ble satt til side av Borgarting lagmannsrett. Ifølge Aarli fordi man fra tingrettens side forsøkte å bruke en paragraf om ”orden og værdighet” i rettssalen, noe lagmannsretten var uenig i.

I tillegg til Coveritlive, har også andre sosiale medier som Facebook og blogger skapt nye utfordringer for personvernet.

Hvilke konklusjoner Aarli trekker i prøveforelesningen vil hun ikke røpe, men kan love at konklusjonene vil bli trukket på grunnlag av konkrete eksempler fra blant annet Lommemannen-saken, Fritlz-saken og Pirate Bay-saken.

- Men til tross for at jeg etterlyser en mulighet til å forby livedekning, så ville det ha vært veldig rart om saker som Pirate Bay ikke skulle ha blitt dekket med oppdateringer fra retten. Det jeg etterlyser er et reglement som gjør at domstolene selv har mulighet til å begrense denne formen for rapportering fra retten.

Tusener av mennesker
Doktorgradsstipendiaten, som også er medlem av det regjeringsoppnevnte Medieansvarsutvalget, mener det ikke er et argument for et ubetinget krav på løpende oppdatering at rettssakene som hovedregel er åpne for publikum. Og at hvem som helst kan møte opp.

- Flere titusener har fulgt dekningen av noen saker gjennom Coveritlive. Så mange mennesker ville det ikke ha vært plass til i en rettssal likevel, mener hun. For tiltalte er det stor forskjell på å bli gjenstand fra oppmerksomheten til et tilstedeværende publikum og på å bli gjenstand for oppmerksomheten fra 10 000 bloggere, forteller hun.

Forskyvning
I tillegg til nye sosiale medier, som blir et tema i Aarlis prøveforelesning, skal hun også disputere for doktorgraden. I doktorgraden tar hun opp grensene for offentlig rettergang mer generelt.

Der peker hun på at det har skjedd en begrunnelsesforskyvning for offentlighet i rettergangen.

- Tidligere var hovedbegrunnelsen for offentlighet at dette tjente som en rettssikkerhetsgaranti for tiltalte. På denne måten kunne offentligheten forsikre seg om at det gikk riktig for seg i domstolene.  I dag er det i følge Aarli samfunnsfelleskapets interesser som er hovedbegrunnelsen for den offentlige rettergangen. Dekningen av rettssakene i media blir igjen brukt som grunnlag for debatt om domstolens legitimitet og hvordan den ivaretar samfunnets interesser, påpeker Aarli.

Flere klager
Generalsekretær i Norges Presseforbund Per Edgar Kokkvold sier til På Høyden at det er kommet klager på enkelte nettmediers dekning av "Lommemannen-saken." Noen av disse kan havne i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Og han har selv sett ting i den løpende nettdekningen som han har reagert på.

Likevel er ikke Kokkvold tilhenger av å gi domstolene en lovhjemmel til å forby referatteknikker som Coveritlive.

- Jeg mener åpenhet i rettssystemet er av det gode. Men det er viktig at mediene bruker erfarne journalister som er i stand til å vurdere hva som kan publiseres og hva som ikke kan publiseres i vanskelige rettssaker. Spesielt i rettssaker der barn er involvert, understreker han.
Og legger til at pressen har informasjonsrett, ikke informasjonsplikt, om det som kommer frem i retten.