Årsplan 2010

Innledning

Årsplan for utdanning for 2010 gir en oversikt over sentrale satsningsområder for fakultetet på studiesiden det kommende året, og angir hvilke aktiviteter og tiltak som skal gjennomføres for å fremme disse satsningsområdene. Årsplanen skal gjøre det enklere å se de overordnete målene for fakultetets virksomhet, og slik at hver enkelt i studieseksjonen lettere kan se sine egne arbeidsoppgaver i en større sammenheng, samtidig som en lettere kan formidle de samme overordnete målene i kontakten og arbeidet med vitenskapelig ansatte og studenter.Gjennom at det skapes felles mål, holdninger og verdier, vil både administrasjonen og de vitenskapelig tilsatte i større grad enn ellers trekke i samme retning, og fremstå med en felles og enhetlig profil innad og utad.

 Metode og rettsvitenskap

I det sentrale utdanningsutvalgets angivelse av prioriterte oppgaver overfor universitetsstyret, angis økt integrering av forskning i utdanningen som et sentralt satsningsområde. For vårt fakultets vedkommende vil dette blant annet måtte innebære en større vektlegging og bevissthet knyttet til juridisk metode og rettsvitenskap i løpet av de enkelte studieårene. Fakultetets utdanning vil også i større grad måtte ha et bevisst forhold til vitenskapelige idealer som selvstendighet, uavhengighet, grundighet, fullstendighet, redelighet og etterprøvbarhet i juridiske analyser og i juridisk virksomhet mer generelt. Samlet sett kan dette sees som en utvikling i retning av et mer akademisk og vitenskapelig orientert studium.

Fakultetet har allerede undervisning i juridisk metode på ex.fac., i første studieår og i tredje studieår. Erfaringen viser likevel at den metodiske bevissthet blant studentene ikke er spesielt sterkt utviklet, selv langt ut i studieløpet. Følgende konkrete tiltak kan bøte på dette, tiltak som må gjennomføres i samarbeid med vitenskapelig ansatte, studieutvalget og fakultetsstyret i den utstrekning det er påkrevet:

a)      Det utarbeides skriftlig og overordnet informasjon for studentene, knyttet til hvordan juridisk metode og rettsvitenskap preger hele studieløpet, slik at studentene lettere kan sette sin læring inn i en slik kontekst. Denne informasjonen bør gjøres tilgjengelig på Mi Side ved starten av hvert studieår.

b)      Det utarbeides en plan for å gi flere mindre forelesninger for studentene underveis i studieløpet, hvor det fokuseres på metode og rettsvitenskap, og hvor dette i størst mulig utstrekning settes i sammenheng med de kursene som hører til det aktuelle studieåret. På denne måten fremheves metode og rettsvitenskap som et sentralt satsningsområde overfor studentene, noe som antakelig vil påvirke studieatferden.

c)      Studieseksjonen skal i samarbeid med den faglige ledelse arbeide for at det i det enkelte kurs, og ikke bare metodekursene, i større grad legges vekt på juridisk metode og rettsvitenskap, i form av skriftlig informasjon til kursansvarlige. Dette innebærer ikke noen omlegging av det enkelte kurs, men medfører at en innledningsvis og underveis i kurset i størst mulig grad bør fremheve slike aspekter ved det aktuelle rettsområdet. Også i veiledninger til arbeidsgruppeledere og storgruppeledere, og i sensorveiledninger, bør det i størst mulig grad fokuseres på juridisk metode og rettsvitenskap som en del av det som skal formidles til studentene, eller det som studentene skal vurderes ut fra.

d)      Nye modeller for skriving/levering vurderes: Mer fokus på kvalitet på bekostning av kvantitet - annen gangs innlevering av gjennomarbeidete besvarelser kan være et alternativ.

Etikk og verdier

Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen 2009-2012, vedtatt av Universitetsstyret 30. april 2009, setter opp åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet og kritisk diskusjon som de grunnleggende verdier for akademisk virksomhet ved UiB. Det sentrale utdanningsutvalget har også overfor Universitetsstyret angitt det å bringe etikk og verdier inn i utdanningen i større grad enn tidligere, som en prioritert oppgave for Universitetet i Bergen.

Denne målsetningen vil delvis være en selvstendig oppgave for juridisk fakultet, og delvis falle inn under det som tidligere er skrevet om metode og rettsvitenskap på studiet. I undervisningen i juridisk metode, er det nemlig i stor grad lagt vekt på at tolkning av lovregler og klarlegging av ulovfestet rett, i stor grad kan sees som en balansering av grunnleggende rettslige verdier og samfunnsverdier, og at det forsknings- og arbeidsetisk står sentralt å optimalisere denne balanseringen, og gjøre den så fyllestgjørende som mulig. Her vil vitenskapsidealene og det etiske i stor grad sammenfalle.

I tillegg tilsier etikk og vitenskapsidealer at studentene læres opp i opphavsrettslige regler og vitenskapelige/etiske idealer knyttet til sitater og henvisninger til andre kilder. Dette representerer en side ved etikken som ikke fanges opp av tradisjonell juridisk metode, men som likevel klart må være en del av den opplæringen som studentene får, dersom målsetningene fra handlingsplanen og utdanningsutvalget skal ivaretas.

Etikk knyttet til ulike arbeidsoppgaver for jurister, er en annen side av problematikken knyttet til etikk og verdier. Juristene går inn i viktige roller i samfunnet, og avgjør viktige rettsspørsmål, og studentene bør bevisstgjøres sitt ansvar for å ivareta etikk og verdier i disse ulike rollene.

Det tas sikte på å iverksette følgende konkrete tiltak for å ivareta målsetningene knyttet til vektlegging av etikk og verdier i utdanningen:

a)      Det må utarbeides skriftlig informasjon om sammenhengen mellom den alminnelige juridiske metode og problemstillinger knyttet til etikk og verdier, jf. den sammenhengen som er beskrevet, og denne sammenhengen må vektlegges i enda større grad i metodefagene.

b)      Det må utarbeides skriftlig informasjon til studenter og ansatte om opphavsrettslige regler og  vitenskapelige/akademiske regler knyttet til sitat, kildehenvisninger og annen bruk av andres materiale.

c)      Det må legges større vekt på sitatteknikk og annen kildehenvisning ved kommentering av arbeidsoppgaver og obligatorisk kursoppgave, og den skriftlige informasjonen som er nevnt i bokstav b, må vedlegges og/eller innarbeides i arbeidsgruppelederveiledninger og sensorveiledninger. 

d)      Forelesninger eller kurs knyttet til etikk og verdier, må komme tidligere i studieløpet og gjennomføres jevnlig gjennom hele studiet.

Enhet og sammenheng innenfor og mellom de ulike studieårene

Det bør være en målsetning at både lærere og studenter ser de overordnete sammenhengene i studiet - at programmet er mer enn summen av emnene og at ingen emner eksisterer uavhengig av programmet. Kursmodellen må ikke utvikle en fragmentering av studiet der helhet, indre sammenheng og overordnet målsetning blir usynliggjort. Det er av betydning å identifisere og ta vare på de elementene i studiet vi vil formidle til studentene, men som ikke har funnet sin plass i noe enkeltemne, og særlig problemstillinger knyttet til etikk og verdier.

Vi må også tilrettelegge for, og styre i retning av, gradvis progresjon mellom de ulike studieårene når det gjelder metode, rettsvitenskap, etikk og verdier. En slik gradvis progresjon vil nettopp skape større enhet og sammenheng innenfor studieprogrammet.

Vi må i tillegg ta konsekvensen av den økende internasjonalisering rundt oss, og den uttalte målsetningen UiB har på feltet internasjonalisering, og arbeide for økt innslag av engelskspråklig litteratur og undervisning i de fire første studieårene. Det vises i denne forbindelse til fakultetets strategiplan for internasjonalisering[1].

Det tas sikte på å iverksette følgende konkrete tiltak:

a)      Møter mellom kursansvarlige på hvert studieår, sammen med administrasjon og ledelse, for koordinering og samordning av undervisningen på dette studieåret.

b)      Møter mellom kursansvarlige eller andre som har ansvar for metode, rettsvitenskap, etikk og verdier på de ulike studieår, for å sikre den nevnte gradvise progresjonen.

c)      Sende ut skriftlig oppfordring til de kursansvarlige om bruk av engelskspråklig litteratur og undervisning, inkludert mer aktiv og planlagt bruk av engelskspråklige gjesteforskere innenfor emner som har relevans for undervisningen. I forhold til det siste, må det utarbeides rutiner for å få oversikt over aktuelle gjesteforskere, og for å invitere dem til vårt fakultet på et tidspunkt som gjør det mulig for dem å gjesteforelese på det aktuelle undervisningstidspunktet. Noen av fakultetets utvekslingsavtaler inneholder bestemmelser om lærerutveksling som vil kunne være viktige virkemiddel i denne sammenheng.

Særskilt oppfølgning av enkelte studieår

Forbedring av kommenteringen av obligatorisk kursoppgave, særlig på senere studieår er en prioritert oppgave.

Enhet og sammenheng, jf. punkt 4, bør det jobbes særlig med i forhold til 3. og 4. studieår.

Høsten 2009 og våren 2010 gjennomføres et prøveprosjekt[2] med faglig veiledningstime for studentene med arbeidsgruppelederne. Prosjektet er underlagt samtidig evaluering, og samlet evaluering vil ligge til grunn for prioritering av en videreføring av tiltaket fra høsten 2010.

Arbeidet med å utvikle enhetlig femte år, med fokus på faglig spesialisering, fortsetter. Studentene skal ha et reelt valg mellom bredde og spesialisering, og de skal vite hva valgene innebærer. Her kreves nært samarbeid med fagmiljøene, og det forutsettes aktive forskningsgrupper.

Som ledd i dette må spesialemnene oppdateres med tilfredsstillende læringsutbyttebeskrivelser.

Også mottak av nye studenter vil være tema i denne sammenhengen: Praksisen her er i et godt spor, og erfaringene fra H09 vil legges til grunn for utvikling av mottaksapparatet H10. Det er nødvendig å involvere faglig personell tyngre.

Det tas sikte på å iverksette følgende konkrete tiltak:

a)      En kritisk gjennomgang av rettere til obligatorisk kursoppgave. Det vurderes om arbeidsgruppeledere og/eller andre viderekomne studenter skal engasjeres til oppgaveretting/kommentering.

b)      Emneansvarlige lærere og administrasjon for 3. og 4. studieår, samt faglig ledelse går sammen om å utarbeide en dokumentasjon av helheten i/mellom studieårene, med fokus på faglig nivå, indre sammenheng og ytre helhet.

c)      PEK-prosjektet evalueres også mht mulige objektive kriterier (gjennomføring, resultat og annet), og det foretas en vurdering mht videreføring - og eventuelt utvidelse - fra og med H10.

d)      Forskningsutvalget og forskergruppene trekkes aktivt inn i arbeidet med å utvikle femte studieår, det gjelder så vel målsetning og ideologi som praktisk gjennomføring med fokus på faglig tilbud og faglige kvalitetskrav. Veiledning til masteroppgave vil være et tema.

e)      Mottak av nye studenter videreutvikles etter det sporet som er etablert. Det legges vekt på mer deltakelse av fagpersonell.

f)       Det må utvikles et opplegg for innreisende utvekslingsstudenter - spesielt i perioden de ikke har undervisning. Enkelte emner har eksterne emneansvarlige, som er her kun i undervisningsperioden - det kan innebære bare en uke og den kan falle sent i semesteret. Studentene må geleides inn i en faglig prosess fra begynnelsen av semesteret. Dette bør inngå i emneansvaret - for eksempel i form av faglige infomøter ved semesterstart, opprettelse av "ukeplaner" for selvstudium mv.

Planlegging av enkeltkurs

Møter mellom administrasjon, ledelse og kursansvarlig i forkant og etterkant av kurs, for å optimalisere undervisningen basert på administrasjonens og den kursansvarliges erfaringer. Også vurderinger av hvilke lærere som er best egnet til å undervise på kurset.

For spesialemnene bør slike møter holdes ved semesterstart og semesterslutt.

Denne planleggingen vil være en sentral arena for anvendelse av resultater fra tidligere kursevalueringer.

Det tas sikte på å iverksette følgende konkrete tiltak:

a)      Foran hvert kurs avholdes et møte mellom kursansvarlig, administrativt ansvarlig og faglig ledelse for å oppsummere erfaringer fra sist kurset ble holdt, gjennomgå erfaringer og forventninger og bekrefte de planene som foreligger. Også andre kan trekkes inn.

b)      Etter hvert kurs avholdes et møte mellom kursansvarlig, administrativt ansvarlig og faglig ledelse for å oppsummere og dokumentere erfaringer - herunder å drøfte studentevalueringer fra kurset. Erfaringene sammenholdes med de planer og forventninger man hadde før kurset startet. Evalueringen bør fokusere på alle aspektene ved undervisningen, og også ta for seg rammebetingelser som bibliotektjenester, pensum, administrasjonens rolle mv.

c)       Innenfor hvert studieår må erfaringer og tilbakemeldinger fra foregående kurs videreformidles  til den nye kursansvarlige gjennom administrasjonen og/eller prodekanen. På denne måten sikrer en kontinuitet og korreksjon underveis i det aktuelle studieåret.

d)      Studentenes representanter bør trekkes inn i arbeidet her der det kan skje uten at det oppstår fare for at de favoriseres i kursgjennomføringen.

e)      Tiltakene tilpasses også en modell som kan fungere for femte studieår; behovene og mulighetene for koordinering og evaluering er andre, men det er av betydning at de følges opp for å sikre høy kvalitet i spesialiseringsdelen av studiet.

Disponering av undervisningsressurser og planlegging av undervisning for den enkelte ansatte

Det er en målsetning at den enkelte ansatte skal kunne planlegge sin tidsbruk så godt som mulig. Med den faste kursmodellen vi har nå, bør dette ikke være problematisk. Når det gjelder enkeltoppdrag som ekstra sensur, veiledning eller annet, er det av betydning at så vel behov som tilgjengelige ressurser er kartlagt i god tid.

Det er behov for en bedre oversikt over hvilke undervisningsressurser som er tilgjengelig - det gjelder både hvem som mangler timer for å oppfylle plikten og hvem som kan ta noe "ekstra" ved behov.

Det tas sikte på å iverksette følgende konkrete tiltak:

a)      Det arbeides videre med utvikling av en database for registrering og samordning av undervisningsressurser der tilbud og etterspørsel kan koordineres. Som ledd i dette gjennomgås dokumentasjonen av faglig kompetanse for interne lærere.

Informasjon og formidling til studenter og ansatte

Mye informasjon er tilgjengelig, men:

Det bør i større grad publiseres fyldig skriftlig informasjon knyttet til de enkelte satsningsområdene, både overfor studentene og de vitenskapelig ansatte. Målsetningen er synliggjøring av mål og administrasjonens struktur og oppgaver. Dette ses i sammenheng med utvikling av studiekvaliteten - så vel administrasjonens funksjon som generell og spesiell informasjon og meddelelsen av den, er aspekter ved studiekvaliteten.

Det tas sikte på å iverksette følgende konkrete tiltak:

a)      Det foretas en gjennomgang av strukturen på informasjonen i MiSide. Målsetningen skal være å gjøre tydelig "fakultetets stemme" mht faglig/akademisk målsetning, å synliggjøre administrasjonens struktur og oppgaver og generelt å gjøre informasjon bedre tilgjengelig - både den som faktisk fins i MiSide og den som må oppsøkes via andre kanaler.

b)      Eksternweb og Fakultetsnytt integreres bedre i informasjonsarbeidet - det må være kjent at viktig informasjon gis også i disse kanalene.

c)      De vitenskapelig ansatte bør i større grad få informasjon om hvordan deres egen innsats inngår i en større administrativ og faglig sammenheng, hvor det overordnete målet er å kvalitetssikre undervisningen. I denne sammenhengen står det sentralt at de vitenskapelig ansatte, på samme måte som studentene, blir informert om de samme forhold som er nevnt foran i bokstav a.

Evaluering og oppfølging

Som ledd i å sikre at vi driver optimalt innenfor de rammene vi har, er det av betydning å foreta jevnlig evaluering av vår aktivitet. På den annen side er det av betydning at ikke evalueringen lever sitt eget liv - prosessene er krevende og skal bare nyttes der de kan ventes å bidra til kvalitet.

Vi tenker oss to hovedtyper evaluering:

• evaluering av systemer og strukturer: Et eksempel på dette er NOKUT-evalueringen og det mandat programsensorene vil ha våren 2010

• evaluering av praksis: Et eksempel på dette er jevnlig tilbakemelding fra studenter mht gjennomføring av undervisningsaktiviteter og mht andre elementer i studiekvalitetsbegrepet.

Begge formene for evaluering krever oppfølging for å kunne forsvare sin plass, og det må legges større vekt på slik oppfølgning enn tidligere.

I det arbeidet som er skissert under punkt 6, vil vi ventelig kunne oppnå både en bedre utnyttelse av evalueringsresultater og et grunnlag for å ta stilling til hvordan og i hvilket omfang det er formålstjenlig å foreta evaluering i framtiden. Dette arbeidet bør foregå i nært samarbeid med studentenes representanter.

Det er nødvendig å foreta en kritisk gjennomgang av studiekvalitetsbegrepet og å se om evalueringsmetodene og -midlene er egnet til å sikre tilstrekkelig studiekvalitet.

I arbeidet med fakultetets strategiplan for perioden fra 2011, bør det settes av ressurser til en gjennomgående og dyptgripende drøftelse av alle sentrale begreper knyttet til fakultetets studieaktivitet, for eksempel: Hva mener vi med studiekvalitet - hvordan måler vi den - hvor god bør den være og til hvilken kostnad? Hvilke prioriteringer skal ligge til grunn for ressursbruken på studiesiden - for eksempel "smalt og grundig eller bredt og flyktig"? Hvordan forholder vi oss til ytre rammebetingelser som kvalifikasjonsrammeverk og øvrige momenter i internasjonaliseringsprosesser, UiB sitt studiekvalitetsbegrep og -arbeid? Hva innebærer det å forholde seg til slike betingelser? Hva innebærer det å overse dem?

Videre utvikling av fakultetets aktiviteter

Fakultetet har startet planleggingen av mulige LLM-grader. Det ventes ikke nevneverdig aktivitet på denne fronten i 2010, ettersom ressurssituasjonen ikke tillater utvidelse av aktiviteten nå. Fullfinansiering er et vilkår for oppstart - det er ikke aktuelt å iverksette tiltak som kan trekke ressurser bort fra masterstudiet i rettsvitenskap.

Planene er lagt i bero, men vil bli videreført straks ressurssituasjonen åpner for det. Heller ikke når det gjelder Joint Degree ventes betydelig aktivitet i 2010, med mindre vi mottar særlig interessante innspill.

Budsjettrammen indikerer et ressursmessig "lavbluss" for studiesiden i 2010. Fakultetet tar likevel sikte på å opprettholde eksisterende aktivitet på et høyt kvalitetsnivå, men legger til grunn at rammene ikke tillater videreutvikling som krever nye ressurser. Det må således legges vekt på utvikling innenfor eksisterende rammer - herunder en kritisk gjennomgang av ressursbruken i forhold til oppnådd kvalitet.

[1] https://www.uib.no/jur/om-fakultetet/strategi/internasjonalisering

[2] Finansiert med midler fra Program for evaluering og kvalitetsutvikling

Forskergruppene

Det juridiske fakultet skal iverksette en strategiprosess for strategiperioden 2011 - 2015 som skal ferdigstilles høsten 2010. Parallelt med strategiprosessen gjennomføres det en evaluering av ledelse og organisering av fakultetets forskningsmiljø for å vurdere hvorvidt fakultetet er organisert på en hensiktsmessig måte for å nå de strategiske mål. Som et ledd i implementeringen av den aktuelle strategien, står en reorganisering av forskergruppene som et mulig virkemiddel. Det nødvendige kartleggings- og analysearbeidet som er nødvendig for å vurdere behovet for en reorganisering ble igangsatt høsten 2009.

Det må antas en slik prosess vil føre til at fakultetets forventninger til de ulike forskergruppene vil bli tydeligere. Videre må det antas at det vil bli etablert intensivordninger som inkluderer økonomisk og administrativ støtte til forskergruppene i den grad årets budsjett tillater det. En konsekvens av den totale prosessen vil sannsynligvis føre til at noen forskergrupper blir nedlagt - først og fremst fordi det per i dag på noen fagområder ikke eksisterer aktive forskningsmiljøer der man opprinnelig hadde tiltenkt en forskergruppe.

Parallelt med strategiprosessen vil det foregå en evaluering av forskerskolen og en implementering av ulike tiltak fra Handlingsplanen for forskerutdanningen, som ble anbefalt av det sentrale forskningsutvalget ved UiB våren 2009. Det må antas at sentrale tiltak i handlingsplanen også kommer til å berøre de forventninger og arbeidsoppgaver som relateres til forskergruppene. Det kan videre antas at forskergruppelederrollen blir tydeligere definert, og muligens kan kobles mot belønningsmekanismer som motiverer til å utøve lederskap.

Det ligger for øvrig an til at man tar sikte på å bruke forskergruppene, mer aktivt som ledd i fakultetets rekrutteringsarbeid, og da særlig rettet mot masteroppgaveskrivende studenter. Dette vil være i tråd med handlingsplanen for forskerutdanningen, og må antas å være i tråd med den kommende strategiplanen. Som følge av tidsperspektivet på strategiplanarbeidet - som må koordineres med den sentrale ledelsens arbeid med strategiplanen for UiB for samme tidsperiode, tror vi at arbeidet med reorganiseringen kan avsluttes tidligst ved utløpet av 2010.

Eksternfinansiering

Den nødvendige oppbyggingen av fakultetet på personalsiden må først og fremst skje gjennom grunnbevilgningen, men det er påkrevd å øke omfanget av eksternfinansieringen for å øke volumet på forskningsvirksomheten. Det tas sikte på at man i løpet av 2010 skal etablere kvalitetssikrings- og informasjonssystemer knyttet til arbeidet med søknader til de større finansieringskildene. Det er grunn til å regne med at de strukturelle forutsetningene for å iverksette slike rutiner ikke vil være på plass før en eventuell etablering av de nødvendige personellressurser, og tilretteleggelsen for en mer effektiv forskningsledelse, er gjennomført. I 2010 vil man derfor først og fremst forsøke å få til en prøveordning med enkeltelementer som kan bidra til å gi bedre informasjon til de vitenskapelig ansatte og kvalitetssikring av budsjettene knyttet til søknadene. Videre vil det forsøkes etablert et mer aktivt og kompetanseoppbyggende samarbeid med Universitetets forskningsavdeling og Forskningsrådet i forkant av de større søknadsfristene.

Som et ledd i et mer langsiktig strategiarbeid, vil fakultetets ledelse også arbeide aktivt mot større finansieringskilder i dialog med enkeltforskere for å bidra til å drive fremover større forskningsprosjekter knyttet til sentrale fakultetssatsinger.

For øvrig pågår det et kontinuerlig arbeid for å skaffe kortvarige eksternfinansierte stillinger til de stipendiatene som leverer doktorgraden i løpet av 2010. De fleste har gode utsikter til å få eksternfinansierte engasjementer opp til 6 måneder. Dette arbeidet foregår hovedsakelig i forhold til den enkelte forsker og i tilknytning til medarbeidersamtaler.

Nasjonal evaluering av rettsvitenskapelig forskning

Forskningsrådet foretok en evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge i 2009. Rapporten ble behandlet av Forskningsrådets styre 18. desember 2009. I rapporten konkluderte det faglige utvalget med at hovedinntrykket av fakultetets virksomhet er at man er på "rett vei". Det ble dog understreket at produksjonen av engelskspråklige artikler relativt sett var lav.

 Som en følge av dette, vil fakultetet i løpet av 2010 forsøke å stimulere til mer produksjon i engelskspråklige tidsskrifter. Dette kan gjøres gjennom et informasjonsarbeid og i et samarbeid med forskergruppene. Videre vil det bli avsatt en større andel midler i budsjettet til språkvask. Det vil også bli kartlagt og lagt til rette for at enkeltforskere i større grad kan videreutvikle sin språkkompetanse gjennom de akademiske ressurser som finnes ved Det humanistiske fakultet ved UiB. I 2009 fikk de forskere som søkte, eller var tilknyttet, større forskningsprosjekter der det publiseres på engelsk, et tilbud å et individuelt og intensivt språkopplæringskurs ved UiB knyttet til akademisk skriving. Ledelsen vil forsøke å tilrettelegge for at flere kan delta på slike kurs i 2010.

For øvrig vil rapporten fra Forskningsrådet bli gjennomgått mer systematisk i fakultetets forskningsutvalg og styre, og det vil etter et møte med Forskningsrådet om rapporten i mars 2010, bli lagt en plan for mulige tiltak som kan stimulere og effektivisere forskningsproduksjonen. Det er nærliggende at man i forlengelsen av dette bør ha en gjennomgang av fordelingen av oppgaver mellom faglige og administrativt ansatte, med sikte på å få til en forbedret og mer effektiv samhandling mellom de to ansattegruppene.

Forskerutdanning

Forskerskolen ble innført 1. august 2006. Høsten 2009 ble det igangsatt en grundig evaluering basert på spørreskjema og intervjuer av stipendiatene og ferdige doktorer. Evalueringsarbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av februar 2010. Høsten 2009 oppnevnte fakultetets forskningsutvalg et forskerskoleutvalg som skal gjennomgå alle relevante evalueringer og strategiplaner og regelverk knyttet til forskerskolen. Det skal foretas en vurdering av om målene med forskerskolen av 2006 ble oppnådd, og det ligger også i mandatet å foreslå eventuelle forbedringer.

Fra og med 2009 deltar fakultetet i nordiske forskerutdanningssamarbeid. Fakultetet arrangerer sammen med Universitetene i København og Aarhus et ph.d.-seminar i rettsfilosofi, som vil finne sted i Bergen i juni 2010. Videre arrangerer fakultetet i samarbeid med universitetene i Aalborg og Uppsala et ph.d.-seminar i formuerett.

Det er behov for å utvikle en engelsk-/fremmedspråklig opplæringsdel for at fakultetet lettere skal kunne rekruttere stipendiater med utenlandsk bakgrunn, og for å kunne få til en tilfredsstillende internasjonal profil på forskerskolen. Problemstillinger knyttet til dette temaet ble diskutert på det nordiske dekanatmøtet høsten 2009, og de ulike institusjonene er positive til å hjelpe hverandre med å utvikle slike tilbud og legge til rette for deltakelse av nordiske stipendiater.

Per i dag er det en engelskspråklig stipendiat på fakultetets doktorgradsprogram. Denne personen har fått tilrettelagt sitt studietilbud gjennom en individuell opplæringsplan. Det er nødvendig at en del av forskeropplæringen til denne personen gjennomføres via kurstilbud som arrangeres av internasjonale akademiske nettverk eller ved andre institusjoner. Det er et problem at en slik løsning er svært ressurskrevende for fakultetet på grunn av behovet for reisemidler. Det antas at denne løsningen vil påføre fakultetet mindre utgifter i 2010 enn i 2009.

Fakultetets handlingsplan for 2008-09 om formidling legges også til grunn for arbeidet med formidling i 2010

Fakultetets handlingsplan for 200-09 og seinere konkretisering legges også til grunn for arbeidet med internasjonalisering i 2010. Internasjonalisering vil fortsatt være et viktig felt for fakultetet, og hovedområder det skal arbeides med kan nevnes

Forskning

Fakultetet vil arbeide aktivt for å øke antall inn- og utreisende forskere.

Fakultetet vil gjennom en mer aktiv forskningsledelse, også innenfor forskergruppene, legge til rette for et mer strategi- og målbasert fokus mot de internasjonale forskningsarenaene, blant annet for å styrke fakultetets formidling av juridisk forskning i engelskspråklige fora. Videre vil man gjennom en viss reorganisering av forskningsledelsen i 2010, forsøke å få til en større grad av administrativ støtte til og kvalitetssikring av prosjekter med sterk internasjonal fokus og deltakelse. For internasjonalisering av forskerutdanningen vises til de ovenstående punkt om Forskerutdanning.

Når det gjelder prosjekter med en sterk internasjonal profil i dag, som vil forventes å ha kommet godt i gang i løpet av 2010, kan nevnes NFRs FRIMUF-prosjekt "Himalines" der samarbeidspartnerne er Ministry of Forests & Soil Conservation, Department of Plant Resources, Nepal, og University College, London og Oxford University.  Fakultetet er videre en sentral koordinator for de juridiske, etiske og helserettslige aspektene ved en nylig innlevert søknad til EUs 7. rammeprogram knyttet til mødrehelse i Afrika, der sentrale partnere er fra Botswana, Gambia og Malawi, USA, Danmark og Storbritannia.

Fakultetet fikk tildelt en post doktorstilling på et tverrfaglig samarbeid med fokus på Afrika fra NORGLOBAL. Det legges til grunn at denne stillingen blir utlyst i løpet av 2010. NORGLOBAL-prosjektet involverer samarbeid mellom Det juridiske fakultet og Muhimbili University i Tanzania. Dette prosjektet handler også om rett til helse, med fokus på mødrehelse i et afrikansk land. Det aktuelle postdoktor-prosjektet i Bergen vil fokusere på implementering av rett til helse med fokus på kvinner i Tanzania, i nært samarbeid med helseforskere i Tanzania.

Strafferettsprosjektet Criminal Law Theory - a New Norwegian Approach, hadde formell åpning i desember 2009. Høsten 2009 ble det ansatt en polsk postdoktor i tilknytning til dette forskningsprogrammet. Samarbeidsprosjektet, som også har en svensk postdoktor, har nå kommet godt i gang. Det har en solid internasjonal forankring gjennom tett samarbeid med professor emeritus Nils Jareborg, Universitetet i Uppsala, professor Dr. Dr. h.c. Heike Jung, Saarland University, Saarbrücken og Andrew Ashworh, Vinerian professor ved All Souls College, Oxford. I tillegg vil prosjektet ha samarbeid med blant annet Max-Planck-Institut i Freiburg.

Utdanning

Internasjonalisering er behandlet under punktet Utdanning. Det vil særlig arbeides videre med å få økt innslag av engelskspråklig litteratur og undervisning i de fire første studieårene og med å videreutvikle det faglige opplegget for de innreisende utvekslingsstudentene. Planene om LLM og Joint Degree legges i bero inntil videre (se pkt 4, pkt 5f og pkt 10 under Utdanning).

Avtaler

Ved avtalenes utløp og spørsmål av forlengelse vil eksisterende avtaler bli gjenstand for ny kvalitetssikring og behovsvurdering. Det samme vil bli gjort ved vurdering av nye avtaler

Fakultetet vil fortsette sitt arbeid med å få flere eksternfinansierte forsker- og postdoktorstillinger.

"Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse ved Det juridiske fakultet 2008 - 2009" vil bli lagt til grunn for arbeidet med likestilling også i 2010.  Fakultetets nettside som ble opprettet ved lanseringen av ny eksternweb i februar 2009 må videreutvikles, slik at man her også kan finne oppdatert informasjon om likestillingstiltak, statistikk, plikter og rettigheter.

UiB sentralt ønsker å styrke kvinnelige forskernettverk og vil bruke en del av prispengene fra Likestillingsprisen 2008 til prosjektet: " Nettverk for kvinnelige forskere ved alle fakultetene". Det juridiske fakultet vil se på hvilke muligheter det er for å få etablert et slikt nettverk ved fakultetet.