Årsplan 2011

1. Utdanning

1.1 Innledning

Fakultetsstyret vedtok 14. desember strategiplanen til Det juridiske fakultet for 2011-2015. Årsplanen for utdanning for 2011 har som sitt fremste mål å angi tiltak som gjør fakultetet i stand til å nå de hovedmål og delmål for fakultetets utdanning som strategiplanen inneholder.

Samtidig vil årsplanen for utdanning for 2011 i stor grad være en videreføring av årsplanen for 2010 [1]. Årsplanen for utdanning for 2010 inneholdt tiltak for organisering og videreutvikling av samspillet mellom administrasjonen, de vitenskapelig ansatte og faglig ledelse, som var forutsatt videreført også etter årsplanens utløp. Arbeidet med disse tiltakene vil fortsette, selv om de ikke beskrives detaljert i årsplanen for 2011. I tillegg har fakultetet gjennom årsplanen for 2010 allerede startet med tiltak som er i samsvar med hovedmål og delmål i strategiplanen for 2011-2015. Disse tiltakene vil naturlig nok også videreføres. Status for arbeidet med årsplanen for utdanning for 2010 fremgår av årsrapporten for 2010 (se sak nr. 07/11).

1.2 Overordnet og langsiktig mål

”Fakultetet skal videreutvikle sitt studieprogram faglig, pedagogisk og administrativt med sikte på å gi utdanningsvirksomheten en klar forskningsbasert profil, et bevisst fokus på forholdet mellom det nasjonale og det internasjonale, og studiekvalitet på internasjonalt høyt nivå.” (Overordnet og langsiktig mål i strategiplanen for 2011-2015)

Studieseksjonen vil i samarbeid med faglig ledelse legge til rette for at det allerede i 2011 finner sted en videreutvikling av forskningsbasert undervisning, økt fokus på det internasjonale aspektet ved juridisk virksomhet, og økt studiekvalitet i flere sammenhenger, jf. nedenfor i punktene 3-7. For at årsplanen skal realiseres, må imidlertid den enkelte vitenskapelig ansatte, og særlig de kursansvarlige på de ulike studieårene, bidra med sin rettsvitenskapelige og pedagogiske kompetanse på en best mulig måte ut fra de angitte retningslinjene i årsplanen.

I årsplanen for 2010 er det angitt at en i undervisningen i større grad skal vektlegge juridisk metode, rettsvitenskap, etikk og verdier. Dette må sees som hovedelementene i studiekvaliteten på internasjonalt høyt nivå, som strategiplanen forutsetter. Å gi studentene kunnskap, ferdigheter og kompetanse innenfor juridisk metode, rettsvitenskap, etikk og verdier blir dermed et overordnet mål for studieprogrammet, både i 2011 og i kommende år.

I samarbeid med administrasjonen og enkelte vitenskapelige ansatte har prodekanen innført og gjennomført egne forelesninger innenfor denne overordnete tematikken for studentene på Ex. Fac og 1. studieår, for arbeidsgruppelederne på 1. og 2. studieår, for studentene på metodekurset for 3. studieår, og for studentene som skriver masteroppgave på 5. studieår.

I fortsettelsen må imidlertid de kursansvarlige for emner på studieprogrammet, sørge for at juridisk metode, rettsvitenskap, etikk og verdier integreres i det enkelte kurs på de ulike studieårene. På denne måten blir ikke de nevnte elementene bare løsrevne honnørord, men i stedet noe studentene ser som en naturlig og godt integrert del av sin utdanning på mastergradsstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen.

1.3 Indre sammenheng og progresjon

"Fakultetet skal sikre et studieprogram med klar indre sammenheng og progresjon, faglig og pedagogisk. Det skal særlig legges vekt på metode, rettsvitenskap, etikk og verdier." (Delmål fra strategiplanen for 2011-2015).

Gjennom det siterte delmålet fra strategiplanen, understrekes det ytterligere at metode, rettsvitenskap, etikk og verdier skal være en felles overbygning for studiet, jf. foran i punkt 2. Den konkrete implementeringen av disse elementene som overordnete mål for studieprogrammet, og som en del av læringsmålene i det enkelte kurs, vil skje ved at fakultetet I løpet av 2011 legger til rette for stadig kvalitetsfremmende tiltak. Det understrekes at dette vil være et arbeid som skjer gradvis, og antakelig på noe ulike tidspunkter, for den enkelte kursansvarlig. I denne videreutviklingen må det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning integreres både på program- og emnenivå.

Implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket forutsetter at det formuleres overordnete læringsmål (også formulert som forventet læringsutbytte) for hele studieprogrammet, med angivelse av den kunnskap, de ferdigheter og den generelle kompetansen som den enkelte student skal ha etter fullført studium. I linje med strategiplanen vil fakultetet starte arbeidet med å utdype nærmere hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og hvilken kompetanse knyttet til juridisk metode, rettsvitenskap, etikk og verdier som forventes oppnådd hos studentene, og som skal være en del av de overordnede læringsmålene.

Videre må det som ledd i implementeringen formuleres læringsmål for det enkelte kurs på studieprogrammet, med angivelse av den kunnskap, de ferdigheter og den generelle kompetansen som den enkelte student skal ha etter fullført kurs. I tillegg til de mer fagspesifikke læringsmålene, må det for hvert enkelt kurs formulere egne læringsmål som angir hvordan kurset bidrar til at studentene skal oppnå studieprogrammets overordnete læringsmål.

Hver enkelt kursansvarlig må synliggjøre hvordan vedkommendes kurs inngår som en del av helheten på studieprogrammet. I denne sammenheng er det særlig nærliggende at de kursansvarlige på samme studieår har møter og kommuniserer seg imellom, med innspill fra faglig ledelse og administrasjonen, med sikte på å etablere den indre sammenhengen og progresjonen som strategiplanen angir som et delmål for utdanningen. I tillegg må den faglige ledelsen og administrasjonen bidra med et større perspektiv på sammenhengen og progresjonen mellom de ulike studieårene, slik at en sikrer seg indre sammenheng og progresjon også i det større perspektivet.

De formulerte læringsmålene til hvert enkelt kurs, må følges opp i den konkrete undervisningen, dvs. forelesninger, arbeidsoppgaver, storgruppeoppgaver, obligatorisk kursoppgave og avsluttende eksamen.

Noe av bakgrunnen for kvalifikasjonsrammeverkets fokus er at studentenes kvalifikasjoner skal konkretiseres i forhold til samfunnet generelt, og til fremtidige arbeidsgivere spesielt. Et profesjonsstudium har allerede i utgangspunktet en nokså klar profil, men læringsmålene skal altså konkretisere og spesifisere studentenes kvalifikasjoner utover dette. Implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket har dermed en klar forbindelse til fakultetets samfunnsoppdrag, slik det er beskrevet i strategiplanen for 2011-2015:

”(…) utdanne juridiske kandidater med en metodisk og etisk bevissthet som gjør dem i stand til å løse komplekse juridiske spørsmål og samfunnsoppgaver på en selvstendig, balansert og verdimessig forsvarlig måte i et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked.”

Det er verdt å merke seg at mange av grunnideene som fremkommer som en forutsetning for omleggingen av studiet under Kvalitetsreformen for Mastergradsstudiet i rettsvitenskap, er i samsvar med strategien for de neste årene, samt fjorårets årsplan – for eksempel:

”(…)Dermed kan vi gi et undervisningstilbud med progresjon i vanskelighetsgrad og krav til forkunnskaper, og basere både undervisning og prøving på en sammenstilling og sammenkobling av temaer og innsikter fra flere kurs” (Delinnstilling II, oktober 2002).

1.4 Forskningsbasert undervisning

”Fakultetet skal sikre at det gjennomføres forskningsbasert undervisning på høyt faglig og pedagogisk nivå av forskere i fakultetets forskningsmiljø, basert på forskningens resultater og rettsvitenskapens idealer.” (Delmål i fakultetets strategiplan for 2011-2015).

Det er viktig at studentene tidlig blir presentert for rettsvitenskap som et fag innen akademia – ikke bare som et praktisk håndverk. Undervisningen skal være forskningsbasert.

Med forskningsbasert undervisning menes undervisning som gjennomføres av personer som selv har forskningskompetanse, som baserer undervisningen på de seneste forskningsresultatene, og som formidler kunnskap om vitenskapelig analyse gjennom sin undervisning. Forskningsbasert undervisning innebærer også at studentene skriver, diskuterer og kommenterer oppgaver i samsvar med vitenskapelige idealer, og at pensum og eksamen er tilpasset fokuset på det forskningsbaserte.

En oversikt over ulike elementer knyttet til det vitenskapelige og forskningsbaserte når det gjelder studentenes skriving av oppgaver, finnes i dokumentet ”Krav til skriftlige arbeider på Masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen”. Forholdet mellom alminnelig rettskildelære og det vitenskapelige mer generelt, er en del av tematikken i artikkelen ”Individuelle vurderinger i rettsanvendelsesprosessen”.

Det vil være naturlig for den kursansvarlige å vurdere økte innslag av forskningsbasert undervisning i forbindelse med implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverkets læringsmål knyttet til det enkelte kurs, jf. foran i punkt 3. Også i denne sammenheng bør de kursansvarlige på de ulike studieårene være i dialog med hverandre, med innspill fra faglig ledelse og administrasjonen.

1.5 Undervisnings- og forskningsteam

”Fakultetets ledelse skal legge til rette for, og kan bidra med driftsmidler til, kursansvarlige som videreutvikler undervisningen basert på egen forskningsvirksomhet. Tildeling av driftsmidler forutsetter at det etableres kombinerte undervisnings- og forskningsteam som også inkluderer den studieårsansvarlige. Det må foreligge langsiktige perspektiv på utviklingen av undervisningen i det aktuelle faget, både faglig og pedagogisk.” (Strategiplan 2011-2015).

Undervisnings- og forskningsteam vil kombinere fakultetets to hovedoppgaver, nemlig forskning og undervisning. Ved hjelp av denne typen team, unngår man at undervisning blir løsrevet fra den forskningsvirksomhet en ellers driver. Hver og en i teamet får brukt sitt potensial på best mulig måte, også i undervisningssammenheng. Medlemmene i forsknings- og undervisningsteamene kan skrive artikler (eller bøker) som brukes som pensum i undervisningen.

Gjennom denne arbeidsformen får en realisert kjernen av forskningsbasert undervisning. En slik modell for undervisningen vil også være med å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i kursene, både for studentene og de ansatte. Det er meningen at teamene skal jobbe med kombinasjonen av undervisning og forskning også utover den tidsperioden som undervisningen varer, slik at undervisningen flyter over i forskningen, og forskningen flyter over i undervisningen, uten det skarpe skillet som har gjort seg gjeldende frem til nå.

Det vil være rom for – og oppfordres til – at den enkelte ansvarlige/underviser justerer opplegget på kursene for å fremme forskningsbasert undervisning av høy kvalitet – innenfor gitte rammer.

1.6 Kvalitetsforbedrende tiltak og evaluering

”Fakultetet skal gjennomføre en planmessig og langsiktig utvikling av kvalitetshevende undervisningstiltak, basert på evalueringer fra studenter og ansatte.” (Strategiplan 2011-2015).

1.6.1 Kvalitetsforbedrende tiltak

I tillegg til de kvalitetsforbedrende tiltakene som er nevnt i de foregående punktene, er det behov for å vurdere særskilte tiltak knyttet til innhold og omfang av kursoppgaver, kommentering av kursoppgaver, gjennomføring av storgrupper og tilsvarende enkeltelementer i undervisningen.

Som nevnt i årsrapporten for 2010, har arbeidsgruppelederne blitt tildelt mer tid til kommentering av arbeidsgruppeoppgaver på 1. og 2. studieår. I tillegg har tidligere arbeidsgruppeledere etter fullført utdannelse blitt engasjert som oppgaverettere av obligatorisk kursoppgave (og sensorer i andre sammenhenger også), noe som har hevet kvaliteten på kommenteringen av slike oppgaver.

Særlig på tredje og fjerde studieår er det imidlertid fortsatt behov for ytterligere kvalitetsforbedrende tiltak, i form av flere tilbakemeldinger på innleverte kursoppgaver for den enkelte student, kursoppgaver som i større grad gir rom for fordypning og selvstendig analyse fra studentenes side, og større variasjon når det gjelder måten studentenes kunnskap og ferdigheter prøves på underveis i kursene. Det bør blant annet vurderes nærmere om storgruppeundervisningen i sin nåværende form er et egnet forum for akademisk diskusjon og dypere refleksjon.

Programsensorenes vurdering av den skriftlige ferdighetstreningen ved mastergradsstudiet fra 2007 konkluderer med en rekke anbefalinger for forbedring. Sammen med de mulige særskilte kvalitetsforbedrende tiltakene som nettopp er nevnt, vil disse anbefalingene danne grunnlag for en videre utvikling av fakultetets undervisningsopplegg i 2011. Dette arbeidet må naturligvis gjøres i samarbeid med den enkelte kursansvarlige, som må vurdere hvilke tiltak som særlig kan egne seg på vedkommendes kurs. Også i denne sammenhengen vil kommunikasjon og dialog mellom de kursansvarlige på det enkelte studieår stå sentralt. I tillegg må de administrative og økonomiske sidene ved tiltakene vurderes fortløpende.

I samsvar med strategiplanen, bør studentene i tillegg i større grad introduseres for internasjonale perspektiver i løpet av de ulike kursene på studieprogrammet. Dette kan blant annet gjøres ved at den enkelte kursansvarlig vurderer i hvilken grad engelsk litteratur kan gjøres til en del av kursopplegget.

1.6.2 Evaluering av studiet

Form og innhold på referansegruppemøtene skal vurderes i samarbeid med ansatte og studenter våren 2011.

Spesialemnene skal evalueres i løpet av 2011. Emner som ikke oppfyller de krav som var satt i spesialemneutredningen fra 2007, vil bli foreslått nedlagt. Eventuell opprettelse av nye spesialemner vil bli vurdert i forhold til i hvor stor grad de oppfyller de mål som er satt i strategiplanen 2011-2015.

Fakultetet vil starte evaluering av studieprogrammet i løpet av studieåret 2011/2012. Våren 2011 skal studieseksjonen og faglig ledelse i samarbeid med studenter se på mulige evalueringsmetoder og hva som konkret skal evalueres. Det er viktig at en programevaluering er relevant, kan følges opp og bidrar til å øke kvaliteten på utdanningen.

I løpet av 2011 skal UiB videreutvikle sin kvalitetsdatabase blant annet slik at kursrapportene blir lettere tilgjengelig for et større publikum [2]. Det nye systemet vil også være mer fleksibelt i forhold til den enkelte avdelings bruk. Fakultetet må i den sammenheng foreta en kritisk vurdering av kursrapporteringens hensikt og utbytte i forhold til vårt behov.

1.7 Studentaktiv forskning

”Føremålet med pilotprosjektet er å gjera den faglege kompetansen og kompetanseutviklinga i forskargruppa tilgjengeleg for masterstudentane, samstundes som masterstudentane skal tilføra forskargruppa nye perspektiv”(Jørn Øyrehagen Sunde, beskrivelse av pilotprosjekt på masternivå i Mi Side høsten 2010).

Forskergruppen for rettskultur vil i løpet av 2011 utforske en modell for studentaktiv forskning der masterstudenter inviteres til å være medlem av gruppen i perioden de skriver mastergradsoppgaven. Studieseksjonen i samarbeid med faglig ledelse, vil legge til rette for ansatte som ønsker å prøve ut opplegg som kan involvere studentene aktivt i forskning – på denne eller alternative måter.

Det er antagelig på masterdelen av studiet det i første omgang er mest aktuelt å lage opplegg som involverer studentene i denne grad. En videreføring av arbeidet med et helhetlig 5. studieår vil være med på å tilrettelegge for slike løsninger.

For å rekruttere dyktige studenter til en videre karriere innen akademia, er det heldig at de får anledning til å delta aktivt i forskning i løpet av studiet.

[1] https://www.uib.no/jur/om-fakultetet/utredninger-planer-og-rapporter/aar...
[2] Nåværende rapportdatabase: http://studiekvalitet.uib.no/?mode=show_page&link_id=2870&toplink_id=144692

2. Forskning

2.1. Innledning

Fakultetsstyret vedtok 14. desember strategiplanen til Det juridiske fakultet for 2011-2015. Årsplanen forforskning for 2011 har som sitt fremste mål å angi tiltak som gjør fakultetet i stand til å nå de hovedmål og delmål for fakultetets forskning som strategiplanen inneholder.

Samtidig vil årsplanen for forskning for 2011 i stor grad være en videreføring av årsplanen for 2010 [3]. Årsplanen for forskning for 2010 inneholdt tiltak for organisering og videreutvikling av samspillet mellom administrasjonen, de vitenskapelig ansatte og faglig ledelse, som var forutsatt videreført også etter årsplanens utløp. Arbeidet med disse tiltakene vil fortsette, selv om de ikke beskrives detaljert i årsplanen for 2011. I tillegg har fakultetet gjennom årsplanen for 2010 allerede startet med tiltak som er i samsvar med hovedmål og delmål i strategiplanen for 2011-2015. Disse tiltakene vil naturlig nok også videreføres. Status for arbeidet med årsplanen for forskning for 2010 fremgår av årsrapporten for 2010.

Handlingsplanene for formidling og internasjonalisering som skal utarbeides og vedtas første halvår 2011 vil dessuten gi viktige innspill til forskningsvirksomheten ved fakultetet.

2.2. implementering av forskningsstrategi og organisatoriske endringer

Det har skjedd betydelige endringer på det organisatoriske planet, særlig i tilknytning til doktorgradsutdanningen i 2010. Flere av disse endringene vil bli iverksatt eller først få virkning i 2011. Av disse kan nevnes en ny opplæringsdel i ph.d.-programmet, ny veilederordning, ny fadderordning og vedtak om å innføre midtveisevalueringer. De organisatoriske rammene for disse endringene er stort sett vedtatt. Det er nødvendig å bruke en del tid på å utvikle en god praksis for gjennomføring av de ulike ordningene, og det vil ta tid å informere alle berørte om hva endringene innebærer. På grunn av det totale endringsomfanget bør denne delen av forskningsvirksomheten ikke undergis ytterligere større endringer i 2011, men heller eventuelle mindre justeringer av allerede vedtatte ordninger.

Det er ikke urealistisk at resultatet av prosjektutvikling i 2010 vil resultere i tildelinger på nærmere 50 millioner i den neste 4 års perioden. Dette vil dels være resultatet av en strategi som allerede er vedtatt i strategiplanen, og det viktigste for forskningsledelsen i 2011 vil derfor være å forvalte eksisterende og nye tildelinger i 2011, samt vurdere reorganiseringsbehov for å etablere mer varige, institusjonelle synergieffekter av pågående forskningsprosjekter med oppstart 2011. Det vil bli utlyst et nokså stort antall rekrutteringsstillinger første halvdel i 2011.

På grunn av den store veksten i forskningsbudsjettet (BOA) vil det bli nødvendig å kartlegge kompetanse, funksjoner og rollefordeling i den eksisterende forskningsadministrasjonen. Det er allerede en plan for dette arbeidet. Det inngår i planen å ansette midlertidig vitenskapelige ansatte på mellomnivå i koordinator- eller assistentengasjementer i tilknytning til styringsgrupper relatert til satsinger og større forskningsmiljø. Dette er nødvendig for å ivareta det økte administrasjonsbehovet og en grensesnittfunksjon i samarbeid med dedikerte personer i forskningsadministrasjonen. Koordinatorengasjementene skal særlig ivareta institusjonelle muligheter for vekst og behov for koordinering av felles arrangementer. De vil også ha en sentral funksjon i forhold til prosjektlederne og vil kunne avhjelpe enkelte av prosjektleders administrative oppgaver. Det er planlagt tre slike midlertidige koordinatorengasjementer, som delvis skal kombineres med forskningsarbeid. Det er planer om et engasjement fra våren 2011 i tilknytning til den store strafferettssatsingen og koordineringen av forskningsprosjektene Criminal Law Theory – A new Norwegian approach, Strafferettens funksjonalitet og prosjektet Theory in Practice. Risks and Responses in the Modern Criminal Law. Det blir videre et engasjement i tilknytning til de tre VAM-prosjektene Judicialisation and social citizenship, Migration to Norway – Flows and Regulations, og prosjektet Provision of wefare to ”irregular migrants” i løpet av samme periode, og ett mulig engasjement i tilknytning til konkurranserett- markedsrett og EU/EØS-rettssatsingen i lys av den nye strategiplanen og utviklingen av et flerfaglig kompetansesenter for konkurransepolitikk.

Det bør i løpet av 2011 vurderes en strategi for ledelsesutvikling av vitenskapelig ansatte særlig på mellomnivå, for å utvikle en klarere rolleforståelse og kompetanseutvikling blant eksisterende og nye prosjektledere. Det er også planer for et mer gjennomført og systematisk samarbeid mellom prosjektledere, forskningsadministrasjon og faglig ledelse. Tiltak i strategien bør omfatte faste samtaler med faglig ledelse, for eksempel en måned i forkant av rapporteringsfrister til finansieringskildene. Det skal også vurderes om det bør opprettes et forum for prosjektledere.

Det er et mål å foreta en gjennomgang av personalrutiner i forhold til mottak og integrasjon av utenlandske arbeidstakere ved tilsetting i midlertidige forskerstillinger, herunder en evaluering av eksisterende rutiner.

Det vil følge egne arbeidsmiljøutfordringer som følge av den sterke veksten og konsentrasjonen rundt enkelte deler av forskningsvirksomheten. Denne utfordringen må ses i lys av handlingsplanen for HMS, som skal vedtas i løpet av våren. Det er et mål at flere av de koordineringstiltak som planlegges ved fakultetet i regi av de ulike forskningsprosjektene også skal åpnes for fakultetets øvrige forskningsmiljø, og organiseres slik at man kan oppnå synergieffekter for institusjonen mer generelt.

2.3. Forskergruppene

I lys av den kartlegging som er foretatt i regi av strategiprosessen og innføringen av en ny opplæringsdel i ph.d.-programmet, er planen å foreta en endelig evaluering av organiseringen av forskergruppene i løpet av 2011. Det vises i denne sammenheng til de endringer som allerede er foretatt og den status som fremgår av årsrapporten for 2010.

Smådriftmidlene for 2011 skal hovedsakelig utlyses i form av prosjektmidler på tilsvarende måte som i 2010, men ikke slik at det ekskluderer andre samarbeidskonstellasjoner enn forskergruppene. Videre skal utlysningen kombineres med et kartleggingsarbeid som delvis kan benyttes i utarbeidelsen av nye planer for formidling og internasjonalisering. Planen er at det skal foreligge en skisse over fjorårets aktivitet i forskergruppen ved søknaden om prosjekt- og driftsmidler, samt en rapporteringsplikt med hensyn til bruk av midlene ved søknader om driftsmidler i påfølgende år. Rapporteringsplikten er nødvendig for å avklare årsaker til at midlene eventuelt ikke blir brukt. Videre er det nødvendig å vurdere hensiktsmessigheten og effekten av kanalisering av økonomisk ressurser til forskergruppene gjennom prosjektutlysninger.

Det skal utarbeides og iverksettes en plan for utlysning av studentstipend, og for hvordan studentene i størst mulig grad kan få utbytte av å være tilknyttet de større forskningsprosjektene. Planen skal inneholde mål og tiltak som bidrar til studentaktiv forskning, inkludert tiltak for hvordan forskningsprosjektene kan bruke studentenes bidrag som en ressurs og et resultat i prosjektet.

Det er et mål å få på plass en bedre rolleavklaring i forhold til forskergruppelederens funksjon og arbeidsoppgaver etter vedtakelsen av handlingsplanene. Forskergruppelederen vil etter hvert få flere oppgaver når den nye opplæringsdelen på ph.h.-programmet iverksettes, og eventuelle tiltak for å bidra til et mer forskningsnært læringsmiljø for studentene gjennomføres. Videre kan det være grunn til å tro at forskergruppene også vil kunne ha en sentral funksjon i enkelte av de tiltak som foreslås i handlingsplanene for internasjonalisering og formidling.

2.4. Eksternfinansiering

På grunn av de gode resultatene knyttet til prosjektutvikling som ble gjennomført i 2010, vil den største utfordringen i 2011 være å lage gode planer for en forvaltning av store økonomiske ressurser i 2011 og i årene fremover. Behovet for eksternfinansiering vil først å fremst være knyttet til driftsmidler som et supplement til eksisterende eksternfinansierte midler.

Personalsituasjonen er svært presset når det gjelder drift av større forskningsprosjekter, og fakultetet mangler prosjektlederressurser også i forhold til eksisterende prosjekter. Det må vurderes om man har kapasitet og personalressurser til ytterligere større prosjekter, dersom det er tale om å søke eksterne finansieringskilder i 2011. Søknader om eksternfinansiering av lønnsmidler i 2011, bør først og fremst benyttes til å bygge ut eksisterende planer og forskningsprosjekter.

Flere av tildelingene i 2010 er nært knyttet til hverandre temamessig. Fakultetet er nå deltaker i tre større prosjekter innenfor Forskningsrådets VAM-program, og det har vært hensikten å utvikle fagområdet mer strategisk med utgangspunkt i de aktuelle prosjektene som løper parallelt. Prosjektene vil ha en gjensidig nytte av hverandres internasjonale nettverk og andre informasjonsbaser. Det tas også sikte på å arrangere noen felles workshops på fakultetet. Siden det er flere rekrutteringsstillinger i prosjektene som vil være knyttet til fakultetet innenfor samme tidsrom, er planen å legge til rette for et større forskningsmiljø på tvers av prosjektene for stipendiatene i de ulike flerfaglige prosjektene.

Det er et delmål med det nye forskningsprosjektet finansiert av Bergens Forskningsstiftelse å utvikle strafferetts- og straffeprosessmiljøet, for øvrig i tråd med forskergruppens egen strategiplan. Totalt sett vil det være løpende forskningsprosjekter for i overkant av 20 millioner i dette miljøet de neste fire årene. En styringsgruppe skal starte sitt arbeid tidlig i 2011, for å legge en strategi for tiltak som kan bidra til gjensidig nytte og synergieffekter gjennom hensiktsmessig ressursforvaltning og drift (blant annet informasjonsflyt, felles arrangementer og kontaktutveksling) på tvers av de aktuelle prosjektene.

Det skal vurderes fremdriftsrapportering knyttet til midlertidige forskerstillinger mellom innlevering og disputas, med tanke på å sikre gjennomføring av de forskningsresultater som kreves for stillingene. I de fleste tilfeller vil engasjementene være knyttet til større forskningsprosjekter og ansvaret for fremdrift og rapportering vil da ligge hos prosjektleder.

Det er også lagt til rette for omtrent 10 studentstipender i tilknytning til større forskningsprosjekter de neste to årene. Det er et mål at stipendene skal benyttes som et ledd i en større rekrutteringsstrategi, som skal utarbeides i samarbeid med JSU.

Kvalitetsrutinene og budsjettprosessene er fremdeles under evaluering etter høstens erfaringer, og vil bli fremmet som sak for FU og Fakultetsstyret tidlig våren 2011

2.5. Nasjonal evaluering av rettsvitenskapelig forskning

Etter at arbeidet med handlingsplanene er ferdigstilt, vil det blir foretatt en ny gjennomgang av endringer og tiltak iverksatt i løpet av 2010, og hvordan disse forholder seg til de anbefalinger som fremgår av Forskningsrådet evalueringen av fakultetets forskning i 2009 (og rettsvitenskapelig forskning i Norge som sådan). Saken skal fremmes for styret høsten 2011. Status må også vurderes i forhold til de tiltak som fremgår av Forskningsrådets oppfølgning i rapporten Rettsforskningens framtid. Det er ventet tildelinger fra Forskningsrådet i tilknytning til programmet institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Eventuelle prosjekter som får tildeling skal igangsettes så snart det lar seg gjøre i løpet av 2011. De planlagte tiltak som fakultetet har forpliktet seg til å iverksette i tilknytning til prosjektene vil uansett igangsettes fra våren 2011, da disse også har en forankring i fakultetets strategiplan.

2.6. Forskerutdanning

Det viktigste tiltaket i tilknytning til forskerutdanningen blir å vedta retningslinjer for den nye opplæringsdelen i ph.d-programmet, oppnevne fagansvarlige, og starte utviklingen av innholdet i det nye undervisningsopplegget. Rammeverket forventes vedtatt i løpet av januar/februar. Utviklingen av undervisningsoppleggene starter fra februar 2011 og forventes ferdigstilt juni 2011. Forskningsdekanen og forskerskolelederen vil ha medarbeider med alle doktorgradskandidatene på programmet i januar 2011, om hvilke overgangsordninger som vil bli iverksatt for den enkelte.

Det nordiske samarbeidet om utviklingen av doktorgradskurs vil fortsette i 2011.

Det skal arrangeres et oppfølgningsmøte i Uppsala den 24. mars 2011, der det endelige ambisjonsnivået og en formalisering av arbeidet skal diskuteres. Det antas at fakultetets doktorgradskandidater vil kunne få tilgang til spesialkurs ved andre institusjoner fra høsten 2011, og muligens nye spesialkurs som følge av samarbeidet våren 2012.

Årsplan 2011

Hovedinnhold

1. Utdanning

1. Utdanning

2. Forskning

2. Forskning

3. Formidling

3. Formidling

4. Internasjonalisering

4. Internasjonalisering

5. Rekruttering og likestilling

5. Rekruttering og likestilling