Årsrapport 2014

Årsrapport for forskning og utdanning 2014

Hovedinnhold

ÅRSRAPPORT FOR FORSKNING

1 INNLEDNING

Det har vært et nytt år med stor aktivitet på forskningsfronten.
Det følgende er en redegjørelse for forskningen ved fakultetet i 2014, sammenholdt med årsplanen dette året.

Forskningsutvalget har hatt syv møter med 54 saker på sakskartet. Hovedkategoriene foruten orienteringssaker har vært fakultetets forsknings- og forskningsutdanningsmelding, årsrapport og –plan, handlingsplaner for formidling og internasjonalisering, retningslinjer for IT-innkjøp, innstillinger vedrørende søknader om forskningstermin, innstillinger til vit.ass.- stipendiat- og post.dok.stillinger, opptak på ph.d.-programmet, oppnevning av veileder, behandling av søknader til Meltzerfondet og små driftsmidler, bevilgning av tilskuddsreiser og vit.ass.-bistand.

2 ORGANISATORISKE UTFORDRINGER

2.1 REKRUTTERING

Det er fortsatt utfordrende for Det juridiske fakultet å rekruttere gode kandidater inn i stipendiatstillinger innen de fagområdene som er særlig sårbare og som derfor er særskilt prioritert i henhold til strategiplanen for perioden 2011-2015. Det er også utfordrende for fakultetet å kunne tilby stilling til dyktige personer som har disputert og som man gjerne vil ha i fagmiljøet, enten i form av postdoc-stilling eller som førsteamanuensis. På tross av utfordringene skjer det nyrekruttering til fakultetet i de ulike stillingskategoriene.

Ordningen med studenter som fikk stipend for å skrive 60 studiepoengs masteroppgave, har vært brukt av fakultetet som et rekrutteringstiltak inn mot stipendiatstillinger. I 2013 var det 5 studenter som fikk studentstipend over fakultetets grunnbevilgning og én student som ble tildelt stipend med midler fra eksternt finansiert prosjekt. I tillegg var det noen studenter som valgte å skrive stor masteroppgave uten stipend, og også disse ble invitert inn i forskergruppene og fikk ta del i forskningsaktiviteten ved fakultetet.

I løpet av 2014 var det ingen av «stormasterstudentene» som søkte stilling som stipendiat. Det er besluttet at ordningen ikke videreføres i 2015.

I 2014 tiltrådte tre stipendiater, og tre nye førsteamanuenser. Videre fikk fakultetet en tilvekst på seks nye professorer, fem etter søknad om opprykk, og én ved nyansettelse. Ved utgangen av 2014 var det ved Det juridiske fakultet til sammen 46 i fast vitenskapelig stilling; 30 professorer og 16 førsteamanuenser. Dette er en netto økning på fem siden utgangen av 2013.

2.2 FORSKERGRUPPENES ROLLE I ORGANISASJONEN

Bredden i den juridiske forskningen illustreres blant annet ved at fakultetet i 2014 har 13 forskergrupper. Det ble etablert en ny forskergruppe i løpet av 2014; Forskergruppen for sivilprosess. Gjennom etableringen av denne forskergruppen synliggjøres at det juridiske forskningsmiljøet ved fakultetet er et av de sterkeste i Norge og Norden. Forskergruppen er også den første i sitt slag i Norge.
Forskergruppene har spilt en sentral rolle for forskningsaktiviteten ved fakultetet i 2014. Aktiviteten i gruppene er en viktig kilde både til inspirasjon og til faglig oppdatering for forskerne. Aktiviteten bidrar til et samhold innad i fagmiljøet og til at yngre forskere blir integrert i fagmiljøet på en god og naturlig måte. Aktiviteten i forskergruppene ble også i 2014 i all hovedsak finansiert gjennom tildelinger av små driftsmidler.

2.3 FORSKNINGSADMINISTRASJONEN

Tiltak: Gjennomføre møter med forskergruppelederne og sentrale prosjektledere for å finne fram til tiltak som kan stimulere forskerne til å søke om ekstern prosjektfinansiering

Det er ikke gjennomført systematiserte møter med forskergruppelederne, men i forkant av store utlysninger gjennomfører Forsknings- og stabsseksjonen møter med forskere som kan tenkes å søke om eksterne midler. 19. desember initierte Forsknings- og stabsseksjonen et forskningsseminar på fakultetet ved navn ««Store samfunnsutfordringer – hvordan kan jussen bidra?» Hensikten med seminaret var å vise jussens samfunnsmessige relevans, og diskutere jussens rolle i tverrfaglige prosjekter. 32 av fakultetets vitenskapelige stab deltok på seminaret. I forkant av møtet inviterte Forsknings- og stabsseksjonen til et møte med sentrale forskere ved fakultetet for å få innspill til vinklingen av seminaret. Deltakerne på seminaret ga gode tilbakemeldinger på form og innhold.

Tiltak: Kartlegge muligheter for å innføre incitamenter som kan stimulere forskerne til å søke ekstern prosjektfinansiering.

Ulike ordninger er utredet i 2014. Det vil bli fremmet et konkret forslag til tiltak til fakultetsstyret i mars 2015.

Tiltak: Opprettholde og styrke administrative støttefunksjoner til enkeltforskere i forbindelse med søknadsprosessen og i prosjektenes gjennomføringsfase.

Forsknings- og stabsseksjonen har ikke blitt styrket med flere ressurser i 2014, men har opprettholdt de ressursene seksjonen har til rådighet.

3 FORSKERUTDANNINGEN

3.1 ANTALL KANDIDATER PÅ PH.D.-PROGRAMMET

Ved utgangen av 2014 var det 46 kandidater på ph.d.-programmet. Det ble lyst ut 6 stipendiatstillinger som alle er bedømt og besatt p.t. Situasjonen i 2013 var 9 stipendiattilsettinger, samt opptak av 4 kandidater som hadde ekstern tilsetting. Det ble ikke tatt opp kandidater med ekstern tilsetting i 2014, så dette kullet er under halvparten så stort som 2013-generasjonen. Ordningen med tilsetting av studenter som har skrevet stor master i vit.ass/lektorstilling ble ikke videreført i 2014.

Ettersom antallet nye kandidater var relativt lavt sett i forhold til de siste årene, ble institusjoner som NHH og UiS kontaktet for å undersøke om de hadde nye kandidater som ville søke opptak hos oss. I tillegg har fakultetet hatt møter med Skatt vest og Konkurransetilsynet for å oppmuntre til søknad om stipendiatmidler fra Offentlig sektor ph.d-ordningen til Forskningsrådet. Initiativene har foreløpig ikke ført til noen søknader, men signalene er positive med tanke på senere utlysinger. Det er viktig for gjennomføring av de obligatoriske kursene å ha et visst antall deltakere, for at formen på undervisningen skal fungere, og samsvare til ressursbruken. Jevn rekruttering til programmet sørger også for at vi opprettholder mengden ferdige doktorer på sikt.

3.2. KURSOPPLEGGET I PH.D.-PROGRAMMET

Fakultetet arrangerer to obligatoriske kurs på ph.d.-nivå, Grunnlinjen og Perspektivlinjen. Kursene er forskjøvet med ett semester fra og med inneværende semester. Grunnlinjen, som er det første obligatoriske kurset, starter heretter i januar, for å gi nok tid til utlysing og bedømmelse av stipendiatstillinger i løpet av høstsemesteret.

3.3. PH.D.-KURS I KINA (SPIRE-MIDLER)

Kurset «Chinese Legal Culture – studied from a Nordic Viewpoint» ble arrangert for 2. gang i juni 2014. Opplegget var endret noe i tråd med tilbakemeldinger fra første gangs gjennomføring, og det var blant annet lagt inn en bolk i programmet der deltakerne presenterte verdigrunnlaget i sine prosjekt for en kinesisk fagperson.
Målet for kursaktiviteten var en kompetanse- og nettverksbygging i kinesisk rettskultur. Fakultetet mottok SPIRE-midler fra UiB sentralt for dette formålet. 11 ph.d.-kandidater deltok på kurset. Dermed har 19 av fakultetets 46 ph.d.-kandidater gjennomført kurset, og besitter en grunnleggende forståelse av det kinesiske rettssystemet.

3.4. TILBUD OM OPPLÆRING FOR VEILEDERE

Det var tentativt planlagt å gjennomføre et seminar for veilederne på ph.d.-programmet i 2014, men det viste seg ikke mulig å få gjennomført dette. På grunn av deltakelse og/eller ledelse av forskjellige grupper under Rektoratets OU-prosjekt, har en del av kapasiteten innenfor forskningsledelse ved fakultetet vært opptatt med dette. Oppfølging og opplæring av veilederne i form av seminar er planlagt gjennomført i 2015.

4 FORSKNINGSAKTIVITETEN I 2014

4.1. SATSNINGSOMRÅDENE I HENHOLD TIL STRATEGIPLANEN

Strafferett og straffeprosess
Forskergruppen i strafferett og straffeprosess har også i 2014 holdt et høyt aktivitetsnivå. Forskergruppemøtene representerer en viktig arena for presentasjoner eller innlegg fra gruppens medlemmer. I tillegg vies noen av møtene til foredrag av særskilt inviterte gjesteforelesere. Forskergruppen i strafferett og straffeprosess inngår også i samarbeidsstrukturer med andre samfunnsaktører av betydning i strafferettssystemet.

Forskergruppen har etablert den såkalte «Bergen Lecture in Criminal Law and Criminal Justice» som et årlig arrangement. Arrangementet befester den solide posisjonen strafferettsmiljøet har i Norden. Gjennom Bergen Lecture-arrangementet samt Open Access-tidsskriftet Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice (BJCLCJ) bidrar forskningsaktiviteten i strafferettsmiljøet til å synliggjøre Det juridiske fakultetet på en meget positiv måte.
Strafferettsmiljøet ved vårt fakultet er også et fagmiljø som tiltrekker seg internasjonale gjesteforskere.

Konkurranse- og markedsrett
Også forskergruppen i konkurranse- og markedsrett har hatt jevnlige møter gjennom året med presentasjoner og innlegg både fra egne forskere og fra særskilt inviterte gjesteforskere. Som eksempel på verdien av å invitere internasjonalt anerkjente gjesteforskere, nevnes at gruppen i juni 2014 hadde besøk av professor Townley fra King’s College som presenterte en ny artikkel til diskusjon i gruppen. Flere av gruppens medlemmer ble i etterkant invitert til King’s College for å presentere egen forskningsaktivitet der.

Forskergruppen i konkurranse- og markedsrett har ellers også vært sentrale aktører i den forskningsaktivitet som foregår i regi av BECCLE (bl.a. sto BECCLE for 14 ettermiddagsseminarer i 2014).

Forskningsmiljøet innen konkurranse- og markedsrett ved Det juridiske fakultet er også blitt synlig ved at forskergruppens medlemmer har deltatt på ulike internasjonale kongresser og seminarer, bl.a. den på den årlige CLEEN-konferansen, på FIDE-kongress og gjennom deltakelse på EFTA-domstolens 20-års jubileums konferanse.

Formuerett
Det har vært avholdt jevnlige møter gjennom hele 2014. Aktiviteter som Nordiske Formuerettsdager, Nordic Restatement of Contract Law-prosjektet, Entrepriserettssymposiet, Finansjuridisk forum og Riezlern-seminaret om International Business Transactions bidrar til å synliggjøre fakultetets formuerettsmiljø utad. Disse aktivitetene er også viktige arenaer for å integrere yngre forskere inn i det etablerte fagmiljøet.

Gjennom forskergruppemøtene er både nasjonale og internasjonale kapasiteter kommet til vårt fagmiljø. Våre forskere får viktige impulser og inspirasjon på denne måten, samtidig som slike gjester bringer med seg en bedre forståelse av vårt fagmiljø ved å treffe våre forskere på vår campus. Forskergruppemøtene har også i 2014 vært en arena for fremleggelse av doktorgradsprosjekter.

4.2. ANDRE STØRRE OG FAGLIGE SATSINGER

Fakultets grunnlovssatsing
I henhold til fakultetets planer om selvstendige bidrag til grunnlovsjubileet i 2014, ble det siste grunnlovssymposiet arrangert i februar med tittelen Grunnlov, politikk og rettssikkerhet. I likhet med de to foregående symposiene fikk også dette arrangementet stor oppslutning og interesse. Samtlige tre arrangement fikk støtte av Norges forskningsråd.
Formidlingsaktiviteten ved fakultetet knyttet til grunnlovsjubileet har vært svært høy.

Landslovsprosjektet
Landslovsprosjektet 2014-2024 har som overordnet mål å utforske Kong Magnus VI Landslov av 1274 for å gi ny kunnskap og nye perspektiv til denne. Prosjektet er flerfaglig med forankring i filologi, arkeologi, historie, filosofi, statsrett og rettshistorie. I 2014 startet ett av delprosjektene i form av et samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket skal utarbeide en ny tekstkritisk utgave av Landsloven som skal gjøres tilgjengelig for forskerne i prosjektet. Den nye utgaven skal også være grunnlag for en praktutgave med norsk og engelsk oversetting. I tillegg til Nasjonalbibliotekets egne krefter, ble det i fjor ansatt to vitenskapelige assistenter med midler fra prosjektet. En forskerstilling vil bli tilknyttet delprosjektet i 2016.

I tilknytning til prosjektet ble det i fjor laget et råmateriale til en film som presenterer det faktiske arbeidet i regi av Landslovsprosjektet på Nasjonalbiblioteket, i tillegg til en film som presenterer hvorfor prosjektet er viktig. Arbeidet med filmingen av prosjektet vil fortsette i 2015.

Demokrati og rettsstat
Det har ikke vært noen aktiviteter i regi av Demokrati og rettsstat i 2014. Forum for vitenskap og demokrati – en undergruppe til Demokrati og rettsstat, kan imidlertid vise til aktiviteter på omtrent samme nivå som de siste par årene (debattmøter m.m.)

4.3 EKSTERNT FINANSIERT FORSKNINGSAKTIVITET

Mål: Opprettholde minst samme prosjektportefølje som i 2013

I 2013 var inntektene av eksternfinansierte prosjekter på ca 20 millioner kroner. Målet om å komme opp på minst samme nivå vil sannsynligvis ikke bli realisert i inneværende år da flere av de aktuelle utlysingene først kommer til høsten og tildelingene i 2016. Fakultetet vil arbeide systematisk i 2015 med å posisjonere seg inn mot aktuelle program/utlysinger (se eksempler nedenfor) for å nå dette målet.

Det totale omfanget av forbrukte midler fra eksterne kilder (Norges forskningsråd, Bergens forskningsstiftelse, Meltzerfondet m.m.) var i 2014 på 16,7 millioner. Dette er i underkant av 3,5 millioner lavere enn i 2013. Til sammen utgjør de vitenskapelige stillingene med eksternfinansiering noe i overkant av 14,5 årsverk i 2014, som er en nedgang på to årsverk sammenlignet med året før.

I løpet av 2014 har fakultetet hatt 17 forskningsprosjekter, som er omtrent på samme nivå som året før (i tillegg kommer mindre prosjekter der det kun inngår driftsmidler fra eksterne kilder, primært via fondene – disse faller ikke inn under kategorien «forskningsprosjekt»). Tematisk er prosjektene i all hovedsak forankret innenfor de tre satsingsområdene (strafferett og straffeprosess, konkurranserett og formuerett), i tillegg til velferd, migrasjon, naturressursforvaltning og menneskerettigheter.
Flere av forskningsprosjektene er i ferd med å fases ut. Det er derfor viktig å søke om midler til nye forskningsprosjekter i 2015 og fremover, gitt at prosjektporteføljen skal opprettholdes på minst samme nivå som i 2013.

Tiltak: Arbeid inn mot fagmiljøene / koble fagmiljøene mot aktuelle utlysninger

I 2014 ble det søkt om midler til seks forskningsprosjekter i regi av Norges forskningsråd som er en dobling sammenlignet med året år. Det ble levert to søknader under «Fri prosjektstøtte» (FRIHUMSAM). Den ene av disse, et personlig postdoktorstipend, ble innvilget (tilslagsprosent på 12). Det ble også søkt Finansmarkedsfondet om midler til et forskningsprosjekt, som ble innvilget (tilslagsprosent på ca 30 %). Disse har begge oppstart i 2015. For øvrig ble det søkt mot programmene «Havet og kysten», «Klimaforsking», «Rusmiddel» og «Samfunnssikkerhet og risiko». Ingen av disse ble innvilget.

Det ble ikke levert søknader mot EUs Horizon 2020. Imidlertid ble det fra fakultetets side gitt innspill til aktuelle tema («topics») i forbindelse med kommende utlysinger (2016) knyttet til samfunnsutfordringen «Europe in a changing world» (SC6), med tema som migrasjon.

Tiltak: Forskningsseminar «Store samfunnsutfordringer – hvordan kan jussen bidra?»
19. desember

Seminaret fokuserte på jussens rolle i lys av de store samfunnsutfordringene, og hensikten var å starte en diskusjon om hvordan juridisk forskning kan inngå i tverrfaglig samarbeid for å løse samfunnsmessige kunnskapshull. Seminaret samlet 32 av fakultetets forskere fra de fleste fagfeltene.

5 INTERNASJONALISERING AV FORSKNINGEN

Mål: Forskning på høyt internasjonalt nivå; bringe internasjonale forskere til fakultetet, økt forskermobilitet: sende egne forskere ut – la yngre forskere presentere på engelsk – økt internasjonal publisering.

Per desember 2014 var det fire utenlandske professor II tilknyttet fakultetet; fra USA, Nederland, Canada og Danmark. Fakultetet har fast vitenskapelige ansatte fra Sverige og Tyskland, og midlertidig ansatte fra Finland, Danmark, USA, Polen, Hellas og Venezuela.

Følgende utenlandske gjesteforskere oppholdt seg én måned eller mer ved fakultet:
Dirk Heirbaut, Universiteit Gent, Nederland
Andrew Simpson, University of Aberdeen
Pablo Bravo Hurtado, Universiteit Maastricht, Nederland
Jens Vested-Hansen, Aarhus Universitet, Danmark
Jialun Li, Renmin University, Kina
Remco van Rhee, Universiteit Maastricht, Nederland

Det ble brukt reisemidler tildelt av FU i størrelsesordenen 500.000 kroner i 2014, der reisemålet som forekom oftest var Oslo med 17 reiser, men der turer til utlandet utgjorde flest. Danmark, Sverige og Tyskland har til sammen 27 reiser, mens følgende land fikk besøk én eller to ganger fra forskere fra fakultetet: Storbritannia, USA, Island, Nepal, Spania, Belgia, Østerrike, Irland, Nederland og Luxemburg. Det har selvfølgelig vært foretatt flere forskningsreiser til de opplistede landene og flere til, finansiert av prosjektmidler eller møtearrangør.

Internasjonaliseringsarbeidet ved fakultetet i 2014 var som vanlig mest rettet mot vesteuropeiske partnere, men også Russland, Kina og Nord-Amerika. De fleste av forskningsprosjektene med ekstern finansiering har internasjonale partnere og forskernettverk eksempelvis i Norden, Storbritannia, Nederland, Belgia, Tyskland, Nepal og Tanzania.

Flere av konferansene og seminarene i løpet av 2014 hadde internasjonal profil, se oversikten under formidling.

6 FORSKNINGSFORMIDLING

Tiltak: Lage en formidlingsplan for fakultetet 2014-2015.

Forsknings- og stabsseksjonen har koordinert arbeidet med ny formidlingsplan for perioden 2014-2015. Planen ble vedtatt i fakultetsstyret i juni 2014. I planen fastslås det at forskningsformidling er å anse som en del av forskerens forskningstid, og er en del av den enkeltes samfunnsoppdrag. Tiltakene i planen er lagt på et realistisk nivå, sett i lys av de ressurser den enkelte har til rådighet. Det er etablert en administrativ formidlingsgruppe som skal se til at tiltakene følges opp. Fakultetet har en dagsaktuell Facebookside og nettsider. Nye publikasjoner, debattinnlegg og kronikker synliggjøres kontinuerlig. Nye professorer og Ph.d-kandidater presenteres fortløpende på nettsidene. Visedekan for digitalisering er i gang med å lage en plan for digitalisering av forskning på fakultetet. Det er gjort opptak fra flere forskningsseminarer og foredrag. To store prosjekter er påbegynt i 2014; «Landslovsprosjektet» ledet av professor Jørn Øyrehagen Sunde, og en serie intervjuer med professor Jan Fridthjof Bernt (jfr. Årsrapport for utdanning 2014, pkt. 2 - digitalisering).

Tiltak: Deltagelse på Forskningsdagene

Fakultetet stilte med et bidrag som ble avlyst etter sviktende påmelding.

Tiltak: Foredrag under Faglig-pedagogisk dag

Fagpedagogisk dag avholdes én dag i året, der lærere fra den videregående skolen i Hordaland kommer til UiB for å få faglig påfyll. Vitenskapelige ansatte fra Det juridiske fakultet bidro med en serie med forelesninger i anledning Grunnlovsjubileet:

Karl Harald Søvig - Sosiale menneskerettigheter i Grunnloven - med fokus på forslagene til grunnlovsendringer
Jørn Jacobsen - Konstitusjonalisering av strafferetten: 1814-2014
Jørgen Aall - Modernisert individvern i Grunnloven
Ragna Aarli - Hva har du rett til å vite? Om borgernes informasjonskrav etter Grunnlovens §100
Lars Kvestad - Borgaromgrepet i 1814

Tiltak: Større seminarer/konferanser ved fakultetet

Tiltak: Pilot i forskergruppen for strafferett: ½ stilling til forskningsformidling i perioden januar-april 2014.

Fakultetet engasjerte en 50 % administrativ formidlingsressurs i januar-april 2014. Arbeidsoppgavene var å utarbeide nye nettsider for strafferettsgruppen, formidle nyhetssaker for fakultetet og bygge opp et bildearkiv. Piloten viste at det er behov for øremerkede administrative ressurser som bistår forskergruppene med å oppdatere deres nettsider, samt er drivere i arbeidet med å formidle forskningssaker fra hele fakultetet. Etter at piloten var ferdig, er de administrative formidlingsoppgavene spredt på flere personer i administrasjonen. Et av tiltakene i fakultetets formidlingsplan for 2014-2015, er å utrede behovet for en formidlingskonsulentstilling på fakultetet.

Tiltak: Avslutning av prosjektet for økt internasjonal publisering

Fakultetet ser internasjonal publisering som en stor utfordring. Gjennom det Forskningsrådsfinansierte prosjektet som ble avsluttet i 2014, er det bygget opp administrative støttefunksjoner for å styrke omfanget av internasjonal publisering. De viktigste tiltakene har vært som følger:

Språklig oppfølging og språkvask (bl.a. skreddersydde språkkurs – engelsk og tysk)
Systematisering og anbefaling av internasjonale publiseringskanaler
Håndbok for internasjonal publisering
Seminarer om internasjonal publisering
Open access-publisering

Fokuset på internasjonal publisering vurderes som en kontinuerlig prosess, og arbeidet vil bli fulgt opp i form av ulike tiltak i 2015.

Det ble for øvrig satt ny årsrekord for publiseringspoeng i 2013 (telt opp i 2014) med 109 poeng. Andelen på nivå 2 var dog for lavt i 2013, med 6 % mot et måltall på 20 %. Andelen publisering på ikke-skandinaviske språk har også rom for forbedring, men tendensen ser ut til å være positiv for slik publisering i 2014.

ÅRSRAPPORT FOR UTDANNING

1. UTREDNING AV MULIG OMLEGGING TIL NY STUDIEMODELL

Fra årsplanen:

Utredningen «Behovet for juridisk utdanning og kompetanse frem mot 2025» ble avgitt til Kunnskapsdepartementet 25. februar 2013. Arbeidsgruppen som sto for utredningen ble ledet av fakultetets dekan, Asbjørn Strandbakken .
Utredningen diskuterer hvordan den juridiske utdanningen i Norge bør utformes for å kunne møte samfunnets behov for juridisk kompetanse. Et av hovedpoengene i utredningen er om den integrerte masterutdanningen vi har i dag bør deles i en treårig bachelor og en toårig master. Spesielt med tanke på at det allerede finnes flere bachelorgrader i jus/rettsvitenskap.

I fakultetsstyremøte i desember 2013 ble det vedtatt at fakultetet skal starte en utredningsprosess for potensiell deling av dagens femårige mastergrad i en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad. Fakultetsstyret vil få seg forelagt utkast til mandat for det videre arbeidet i begynnelsen av 2014.

Fakultetet avholdt i januar 2014 studieseminar som videreførte diskusjonen om mulig omlegging av studieordningen ved fakultetet
Mulig oppstartstidspunkt for ev. ny studiemodell vil tidligst være høsten 2016.

Rapport:

Fakultetet avholdt i januar 2014 studieseminar som videreførte diskusjonen om mulig omlegging av studieordningen ved fakultetet.

I sitt møte den 4. februar 2014 oppnevnte fakultetsstyret studieordningskomite og vedtok mandat for utredning av potensiell deling av dagens femårige mastergrad i en treårig bachelorgrad og en toårig mastergrad.

I mai orienterte komiteen dekanatet om at organisasjons- og arbeidsform er noe annerledes enn det som var skissert i grunnlaget for fakultetsstyrets vedtak; en komite med 10 medlemmer innebærer en annen prosess enn en mindre prosjektgruppe.
Komiteen har hatt 13 møter og avholdt to allmøter i tillegg til ett spesifikt studentmøte, og ventes å legge fram sin delinnstilling 1 i begynnelsen av 2015.

2. DIGITALISERING

Fra årsplanen:

I løpet av de siste to årene har digital undervisning i form av podcast av forelesninger, opptak av faglige diskusjoner og opprettelse av kurs-blogger blitt prøvd ut på de fleste emner i det integrerte masterprogrammet i rettsvitenskap. Dette arbeidet vil fortsette, samtidig som vi prøver ut nye medier og format. Fakultetet har investert i teknisk utstyr som vil gi god opptakskvalitet, og muliggjøre videreutvikling av den digitale satsningen.
Digitaliseringen åpner for at undervisere kan se og vurdere hverandres undervisning og vise progresjon og sammenheng i kursene. Det kan også gjøre det enklere å dele undervisnings- og forskningsoppgavene tilknyttet det enkelte fagfelt og kurs.
Fakultetet vil i større grad gjøre opptak av aktiviteter som kan være faglig relevant og/eller viktig i å opparbeide et arkiv for fakultetet eller som kan nyttes i informasjonsarbeid. Det kan dreie seg om opptak av presentasjoner, seminarer, disputaser, intervjuer og faglige samtaler som ikke nødvendigvis er spesielt tilknyttet et enkelt kurs.

For å forankre satsningen i ledelsen ved fakultetet, har styret oppnevnt Knut Martin Tande som visedekan for digitalisering i desember 2013. Det innebærer at vår satsning på digitalisering som bidrag til å øke studiekvaliteten i enda større grad blir synliggjort.
Fakultetet skal i løpet av 2014 utarbeide en helhetlig plan for opplæring og støtte for ansatte, og etablere planer for videre oppfølging både administrativt, faglig og pedagogisk.

Rapport:

Fakultetet tilbyr filmopptak (podcast) av alle forelesninger på emner på 1. – 4. studieår. Opptakene er nå kvalitetsmessig bedre enn tidligere. Filmopptakene legges ut på en egen emneblogg , som kun er tilgjengelig for studenter som tar emnet.
Høsten 2014 har også forelesningene på to spesialemner blitt filmet og lagt ut til studentene. Det er mulig å dele opp filmmaterialet, og å gjenbruke det senere. Ett kurs har benyttet denne muligheten høsten 2014. Ca. en tredjedel av de kursansvarlige på 1. – 4. studieår benytter også Edublogs som plattform for interaktivitet med studentene der de svarer på faglige spørsmål gjennom kurset.

Arbeidet med å filme andre faglige aktiviteter og arrangement er i gang, og det planlegges også fremtidige prosjekter. Fakultetet har i 2014 arbeidet med to større prosjekter; det ene er professor Jørn Øyrehagen Sunde sitt Landslovsprosjekt i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, og det andre er en serie intervjuer med professor Jan Fridthjof Bernt. Tanken er at materialet fra disse to prosjektene kan benyttes både som forskningsformidling og i undervisningssammenheng. I tillegg er det gjort opptak fra diverse forskningsseminarer og foredrag.
2014 har først og fremst blitt benyttet til utprøving av nytt utstyr, testing av nye typer opptak ved fakultetet og eksternt og kvalitetsheving av eksisterende opptaksformer.

Fra 1. september 2014 har fakultetsledelsen plassert det administrative ansvaret for digitaliseringsprosjektet i studieseksjonen samt at det er utpekt en egen administrativ koordinator som samarbeider med dekan for digitalisering. Det er nå flere ansatte involvert i opptaksarbeidet og arbeidet med å få prosjektet over i en driftsfase og større forankring i organisasjonen er startet. Fakultetet har også knyttet til seg to tekniske produksjonsmedarbeidere.

Arbeidet med å utarbeide opplæringsplaner og videre oppfølging vil fortsette i 2015.

3. ANDRE KVALITETSTILTAK

3.1 UNDERVISNINGSRESSURSER

Fra årsplanen:

Fakultetet har til i dag ført et nitid undervisningsregnskap, og alle ansatte innrapporterer undervisning og andre plikter hvert år. Dette er en konsekvens av at vi har knappe undervisningsressurser i forhold til den studieordningen vi har i dag.
Etter hvert som fakultetet gledelig nok vokser, ønsker vi å etablere enda mer profesjonelle systemer som ivaretar oversikten over og en hensiktsmessig planlegging av ressursene. Vi vil i løpet av 2014 utarbeide en kravspesifikasjon og utrede en mulig løsning.

Rapport:

Undervisningsregnskap
Det har i 2014 ikke blitt utarbeidet kravspesifikasjon på eventuelt nytt system for registrering av undervisning. Skjemaet for undervisningsregnskap har imidlertid gjennomgått en revisjon, og er i dag et bedre verktøy i rapporteringen enn tidligere.

I 2014 har de vitenskapelig ansattes undervisningsønsker/-planer for de to neste årene blitt viet større oppmerksomhet i rapporteringsprosessen enn tidligere år. I rapporteringsdokumentet kan den enkelte underviser notere hva han/hun ser for seg av undervisning de to påfølgende årene. Tanken er at ledelsen skal få en samlet oversikt på basis av disse egenrapporteringene, som kan dras nytte av i undervisningsplanleggingen. Undervisningsregnskapet vil dermed i fortsettelsen potensielt kunne brukes mer aktivt enn tidligere som grunnlag for planleggingen av undervisningen.

Arbeidet med registrering av rapportert og planlagt undervisning er administrativt forankret i Forsknings- og stabsseksjonen.

Gjennomgang av alle kurs
Kursgjennomgangen er et felles prosjekt mellom kursansvarlig, visedekan for undervisning, studiesjef, gruppeleder for studieadministrasjon og den aktuelle studieårsansvarlige.

Status pr. 9.1.15.
Første ledd av gjennomgangen av samtlige kurs på de fire første studieårene – altså de emnespesifikke møtene – nærmer seg ferdigstilt. Visedekan for undervisning har definert formålet slik:
«Føremålet med kursgjennomgangen er å kartlegge dei sterke sidene til kurset, og å identifisere moglege endringsbehov. Ei felles forståing av kursets muligheter og utfordringar vil bidra til at kurset kan planleggast og gjennomførast på ein betre måte.
Kursgjennomgangen fell dessutan saman med at eg nyleg har teke til som visedekan for undervisning. Eg ser på desse møta som eit godt høve til å få meir inngåande kjennskap til den samla kursporteføljen til fakultetet, og til å etablere ein tettare dialog med dei kursansvarlege.»
De første møtene ble avholdt i november 2014, og mens det siste avholdes 15. januar 2015.

Tema i møtene
Møtene har gitt interessante og nyttige innblikk i hvert enkelt kurs både faglig, pedagogisk og administrativt. I møtene har man hatt en fri og åpen dialog, og alle parter har hatt gode muligheter til å komme med innspill, ønsker og synspunkt. Dagsorden for møtene har inkludert:

Kursets struktur, oppbygning og tidsrammer
Eventuelle utfordringer knyttet til eksamensavvikling og sensorer
Undervisningsressurser
Undervisningsmateriell
Digitale læringsverktøy, Edublogs
Bruk av internasjonale rettskilder

Veien videre
Det er skrevet referater for samtlige møter og disse vil i første omgang bli gjennomgått av visedekan for undervisning, studiesjef og gruppeleder for studieadministrasjon, og det skal utarbeides et oppsummeringsdokument med oppfølgingsplan. Arbeidet vil bli videre fulgt opp i 2015.

3.2 ARBEIDSGRUPPELEDERE

Fra årsplanen:

Fakultetet vil fortsette å videreutvikle og ivareta de styrkene som ligger i ordningen med viderekomne studenter som del av vår lærerstab.
Vi fortsetter å forbedre opplærings- og oppfølgingsprogrammet for arbeidsgruppelederne slik at det kan gi faglig påfyll, informasjon om mulig forskerkarriere ved fakultetet og et inkluderende arbeidsmiljø.

Arbeidsgruppelederne har frem til nå vurdert egen rolle og arbeid, men de har ikke fått noen formell tilbakemelding fra sine studenter, utover «samtaletimene». Studieseksjonen har utarbeidet et evalueringsopplegg for arbeidsgruppelederne og samtlige vil bli evaluert i løpet av vårsemesteret.

Rapport:

Til studieåret 2014/2015 ble det rekruttert både arbeidsgruppeledere og studenter til arbeidsgrupper med nynorsk som arbeidsspråk. Det er opprettet to nynorsk-grupper på 1. studieår og en på 2. studieår. Formålet med gruppene er å legge til rette for at studenter som skriver nynorsk når de begynner på studiet, kan og vil fortsette med dette gjennom studieløpet.

Av forbedringer i opplærings- og oppfølgingsprogrammet for arbeidsgruppelederne kan det nevnes at det i februar 2014 ble gjennomført en større evaluering av arbeidsgruppene og arbeidsgruppeledernes arbeid blant studentene på 1. og 2. studieår. Formålet med evalueringen var todelt: Arbeidsgruppelederne skulle få tilbakemelding på arbeidet sitt, og fakultetet skulle få informasjon om studentenes utbytte av undervisningsopplegget på fakultetet – inkludert selve samlingene, arbeidsgruppeleders rolle og arbeidsgruppeoppgaver. Den delen av evalueringen som dreide seg om studentenes utbytte av undervisningsopplegget, viste at 97 % av studentene mener at arbeidsgruppene er svært viktig eller viktig for deres totale læring, og studentenes forventninger til arbeidsgruppeleder ble i stor grad, eller noen grad innfridd i 93 % av tilfellene. Det var få ankepunkter eller forslag til forbedringer. For den delen av evalueringen som ga tilbakemelding på arbeidsgruppeledernes arbeid, ble arbeidsgruppelederne ble invitert til en samling med gjennomgang av de generelle funnene i undersøkelsen i tillegg til at de fikk utdelt en rapport med resultatet fra sin gruppe. En spørreundersøkelse gjennomført blant arbeidsgruppelederne i etterkant viste at de fleste arbeidsgruppelederne hadde stort utbytte av rapporten med resultatet fra sin arbeidsgruppe. Ettersom arbeidsgruppelederne har nytte av å få tilbakemelding på arbeidet sitt på denne måten, vil spørreundersøkelsen som gjelder arbeidsgruppelederne fra nå bli gjennomført årlig.

I juni ble det arrangert avslutningslunsj for arbeidsgruppelederne fra studieåret 2013/2014, og opplæring av nye arbeidsgruppeledere for studieåret 2014/2015 ble gjennomført i uke 33, og fortsatte i desember med en med en workshop om gruppedynamikk ved Tone Bergan, psykologspesialist og spesialrådgiver ved personal- og organisasjonsavdelingen. I slutten av november ble det holdt julemarkering for arbeidsgruppelederne der også flere av de kursansvarlige deltok, i tillegg til representanter for fakultetsledelsen. Arrangement der arbeidsgruppeledere og fast ansatte møtes er også ment som et rekrutteringstiltak gjennom at de fast ansatte snakker om fakultetet som arbeidsplass og dermed kan friste noen av de dyktige arbeidsgruppelederne til å vurdere en fremtidig karriere ved fakultetet.

I midten av januar 2015 ble alle arbeidsgruppelederne invitert til en frokostsamling med informasjon om fakultetet som arbeidsplass. Prodekan for forskning, ansvarlig for ph.d.-programmet i rettsvitenskap og professor Linda Grøning bidro med innlegg om hverdagen som forsker på fakultetet og informasjon om ph.d.-programmet. Arrangementet holdes for å inspirere arbeidsgruppelederne, som alle er svært dyktige studenter, til å vurdere en fremtidig akademisk karriere. Ca 25 studenter møtte.

3.3 MASTEROPPGAVER

Fra årsplanen:

Fakultetet har vedtatt endringer i strukturen for masteroppgaven i styremøte i desember 2013. Det innebærer en styrking av den faglige oppfølgingen av studenter som skal skrive masteroppgave, ved bl.a. innlevering av prosjektskisse og egne fagansvarlige som er ansvarlige for tildeling av veiledere og generell oppfølging av studentene i arbeidet med å finne en problemstilling til oppgaven. Ny ordning implementeres delvis fra våren 2014 og for fullt fra høstsemesteret 2014.

De juridiske fakultetene i Tromsø, Oslo og Bergen har utarbeidet et notat med forslag til felles utforming av læringsmål, karakterbruk, veiledning og sensur for masteroppgaver. Notatet skal behandles av nasjonalt fakultetsmøte for juridiske fag i 2014.

Rapport:

Fakultetet vedtok endringer i undervisningsstrukturen for masteroppgave i desember 2013. Hovedformålet med endringene er å styrke den faglige oppfølgingen av studentene ved at fagansvarlige gir veiledning om valg av problemstilling både i fagmøter og i en egen emnebank. Studentene skal levere en prosjektskisse ved påmelding, og denne danner grunnlag for tildeling av veiledere og den obligatoriske to-timers workshopen i faggruppene ved starten av skrivesemesteret.
For våren 2014 ble de fagansvarlige sterkere involvert i arbeidet med å tildele veiledere.

Fra og med høstsemesteret ble den nye ordningen implementert for fullt. For studentene som startet på masteroppgaven i august 2014, ble det holdt et generelt orienteringsmøte og fagmøter i forkant av påmeldingsfristen. På det generelle orienteringsmøtet presenterte de kursansvarlige den nye emnebanken for masteroppgave som er utviklet i Edublogs. Etter påmelding tildelte de fagansvarlige interne veiledere eller foreslo aktuelle eksterne veiledere med bakgrunn i studentenes prosjektskisser. Alle påmeldte studenter hadde fått veileder innen semesterregistreringsfristen 1. september. Det ble holdt workshop i 12 av 14 faggrupper i høstsemesteret. For to av faggruppene ble det ikke nødvendig å holde workshop fordi det ikke var noen påmeldte studenter.

Ut fra de erfaringene man gjorde seg ble det ved slutten av høstsemesteret gjort endringer i opplegget for masteroppgave. SU vedtok i november workshop-notat som nytt arbeidskrav. Studentene skal skrive eget workshop-notat samt lese medstudenters notater som forberedelse til obligatorisk workshop i faggruppene. Fakultetsstyret vedtok i desember endring i rammene for workshop i faggruppene fra maksimum 15 deltakere til 10 . Endringene som ble vedtatt i november og desember 2014 gjelder fra og med vårsemesteret 2015.

Vårt fakultet har samarbeidet med UiT og UiO om en felles utforming av læringsmål, retningslinjer til veileder, retningslinjer til sensor og karakterbeskrivelser for masteroppgaver. Notatet ble diskutert på nasjonalt fakultetsmøte i oktober og det er dialog mellom fakultetene om videre oppfølging. Saken har av ulike grunner ligget på is hos alle tre fakultetene – Oslo har ønsket å se effekten på karakterfordelingen av at de ikke lenger nytter veileder til sensor, Bergen har hatt læringsmålene til ny drøftelse.

3.4 LÆRINGSMILJØ

Fra årsplanen:

For å styrke og utvikle støtteapparatet til studentene ytterligere, tar studieseksjonen sikte på å lage et internt opplæringstilbud til studieveilederne ved fakultetet i løpet av året.

Rapport:

Arbeid med internt opplæringsprogram for studieveilederne ved fakultetet er påbegynt og studieveilederne hadde første samling i juni.
Opplæringsprogrammet legges opp som et internt forum for og med studieveilederne, der studieveilederne tar opp aktuelle problemstillinger og drøfter case. På første samling i juni ble blant annet sikkerhetsrutiner for veiledere gjennomgått.

Grunnet sykdom i seksjonen ble det ikke gjennomført flere samlinger for studieveilederne høsten 2014. Arbeidet med opplæringsprogrammet er nå tatt opp igjen, og foreløpig er én samling fastsatt våren 2015. Intensjonen er å gjennomføre to samlinger pr. semester.

Fra årsplanen:

Hva gjelder det fysiske læringsmiljøet, skal store deler av Dragefjellet skole oppgraderes i perioden høst 2014 til vår 2015. Vi ser frem til lokaler med balansert ventilasjon og rehabiliterte fasiliteter til erstatning for dagens godt brukte lesesaler, fellesarealer og kontorer.

Rapport:

Rehabilitering av Dragefjellet skole startet like etter semesterslutt i juni. Fremdriftsplanen for arbeidet har blitt overholdt gjennom hele høsten, og planlagt overlevering er i begynnelsen av april. Det ser ut til at kompensasjonslokalene til studentene fungerer og benyttes.

3.5 EKSTERNE SENSORER

Fra årsplanen:

Gitt fakultetets begrensede undervisningsressurser, prioriterer vi interne lærere til undervisning. Fakultetet benytter derfor i stor grad eksterne sensorer og veiledere. Sensorer i vårt sensorkorps er vurdert og godkjent av dekan etter fakultetets retningslinjer. Vi rekrutterer også aktivt blant tidligere arbeidsgruppeledere.
For å bidra til våre eksterne sensorer og veilederes kompetanse ønsker vi å gi dem en tettere oppfølging med informasjon og mer aktiv deltakelse i fakultetets aktiviteter.

Rapport:

Det er visedekan for undervisning som står for den fortløpende vurderingen og oppnevningen av nye sensorer. Som følge av fravær i studieseksjonen i 2014 har arbeidet med å utvikle rutiner for tettere oppfølging av eksisterende sensorer blitt nedprioritert. Det er tidligere gjennomført en større utredning om kvalitetssikring og oppfølging av sensorer som vil bli behandlet i formelle organ i 2015. Ett av tiltakene er opprettelse av et nyhetsbrev som sendes til eksterne sensorer og veiledere (i tillegg til fakultetets andre eksterne kontakter). Arbeidet med å etablere slikt nyhetsbrev ble påbegynt høsten 2014, og er foreløpig på planleggingsstadiet. En tar sikte på å sende ut første utgave av nyhetsbrevet i løpet av mai måned, og deretter hvert halvår.

4. INTERNASJONALISERING

Fra årsplanen:

Handlingsplanen for internasjonal virksomhet ved Det juridiske fakultet gjaldt ut 2013. Fakultetet skal våren 2014 utarbeide ny handlingsplan for internasjonal virksomhet for resten av strategiperioden. Blant prosjekter som skal følges opp kan vi nevne:

konsolidering og videreutvikling av samarbeid med Kina, blant annet:
phd-seminar på Nordic Centre ved Fudan University i Shanghai
workshop/seminar med norske og kinesiske forskere på Renmin University Beijing
konsolidering og videreutvikling av samarbeid med Russland, herunder:
miljørettsseminar i Russland med norsk og russisk deltakelse høsten 2014
utlysning av studentstipend til russiske studenter for studier ved fakultetet høsten 2014
delegasjonsreise til Canada høsten 2014
deltagelse på NAFSA konferanse i San Diego, USA i mai 2014
ytterligere fremstøt mot USA
vurdere flere utvekslingsmuligheter i Asia/Østen
besøk til Penn State Law

Internasjonaliseringsarbeidet ved fakultetet vil dermed også i 2014 særlig ha særlig søkelys på Kina, Russland og Nord-Amerika. I tillegg vil det selvsagt også bli lagt vekt på å opprettholde det gode samarbeidet med våre mange europeiske partnere.

Rapport:

Våren 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til Handlingsplanen for internasjonal virksomhet ved Det juridiske fakultet for perioden 2014-2015. Ny handlingsplan ble vedtatt av fakultetsstyret i juni. I den nye handlingsplanen er det fortsatt utvikling av samarbeid med særlig Kina, Russland og Nord-Amerika som er fokus, i tillegg til å sondere mulighetene for å utvikle samarbeid andre steder i Asia.

4.1 NORD-AMERIKA

4.2 RUSSLAND

Våren 2014 ble det lyst ut fire studentstipend for russiske studenter fra to av fakultetets russiske partneruniversitet i Moskva og Kaliningrad, med interesse for energi- og miljørett. Tre russiske studenter studerte i Bergen høsten 2014, mens det fjerde stipendet ble lyst ut på nytt for våren 2015. Stipendene er finansiert av midler tildelt gjennom Samarbeidsprogrammet med Russland som administreres av SIU . I dette prosjektet er det også tildelt midler til en forskerworkshop «Current issues of Energy Law» som er planlagt til mars 2015.
I november fikk fakultetet innvilget prosjektsøknad på NOK 300 000 til videre samarbeid med Russland fra SIU. Prosjektet er en videreføring av det påbegynte samarbeidet innenfor energi- og miljørett, og vil finansiere 4 studentstipend og nok en forskerworkshop.

4.3 KINA

I juni arrangerte fakultetet for andre gang ph.d.-seminaret «Chinese Legal Culture» på Nordic Centre ved Fudan University. Seminaret ble delvis finansiert av SPIRE-midler bevilget fra UiB sentralt. I tillegg ble det holdt rundebordskonferanse på Renmin University i Beijing, med ph.d.-deltakere både fra Renmin og Bergen.
Som følge av workshopen som ble holdt med forskere på Renmin University i Beijing i juni 2013, er flere av våre vitenskapelige ansatte siden blitt invitert til, og har deltatt på, relevante konferanser i Kina.
Førsteamanuensis Bjørnar Borvik ble i desember 2013 forespurt om å bidra i undervisningen om internasjonale menneskerettigheter ved Renmin University. Borvik har det faglige hovedansvaret for et valgemne om europeiske menneskerettigheter. Kurset gjennomføres i april og mai 2015. Reise- og oppholdsutgifter dekkes av Renmin University.
På bakgrunn av kontakt som ble opprettet under deltakelse på konferanse i Kina i september 2013, fikk fakultetet besøk av en representant fra Shandong University Law School i juni 2014. Memorandum of Understanding ble signert i november. Førsteamanuensis Bjørnar Borvik og professor Jon Petter Rui er nå tilknyttet universitetet som Visiting Professors, og har det faglige ansvaret for et valgemne i europeiske menneskerettigheter. Kurset gjennomføres i oktober 2015, og det skal til sammen holdes 36 timer med forelesninger. Reise- og oppholdsutgifter dekkes av Shandong University.
Det arbeides med å opprette et spesialemne i kinesisk rett (utvalgte emner) ved fakultetet i Bergen. Det er meningen at undervisningen på dette kurset skal gis av vitenskapelig ansatte ved Renmin University School of Law og Shandong University School of Law.
Peking University Law School kontaktet fakultetet våren 2014 med forespørsel om samarbeid. På bakgrunn av denne henvendelsen har det blitt signert en Memorandum of Understanding og en ny studentutvekslingsavtale.

4.4 ANDRE STEDER I ASIA

Fakultetet har ved to anledninger våren 2014 hatt besøk av representanter fra juridiske fakultet i Japan med interesse for samarbeid. Det pågår dialog om mulige fremtidige avtaler om studentutveksling og annet samarbeid.
Fakultetet fikk i november innvilget NOK 600 000 til å opprette samarbeid med National Law University Dehli fra Samarbeidsprogrammet med India som administreres av SIU. Prosjektet fokuserer på studentutveksling og etablering av forskerkontakt både på ph.d.-nivå og seniornivå gjennom tre felles workshoper med deltagere både fra India og Norge. En delegasjon fra fakultetet vil reise til Delhi for et oppstartsmøte for prosjektet siste uken av mars 2015. Målet med besøket er å bli kjent med partnerinstitusjonene, snakke om detaljene i prosjektet og diskutere utkast til studentutvekslingsavtale.

I tillegg til arbeidet som er gjort innenfor de spesifikke geografiske fokusområdene i handlingsplanen, ble det i løpet av 2014 også inngått syv nye samarbeidsavtaler innenfor Erasmus-programmet i Europa. I januar 2014 ble Erasmus+, EUs nye program for utdanning, ungdom og idrett lansert. Som følge av dette har det høsten 2014 pågått arbeid med fornying av alle fakultetets Erasmus-avtaler for hele programperioden som strekker seg fra 2014-2020. Pr 12.1. er det 14 avtaler som fortsatt ikke er fornyet. Fakultetet har purret de avtalepartnerne det gjelder. Høsten 2014 ble det gjennomført et stort arbeid ved hele UiB for å bedre informasjonen om eksisterende utvekslingsavtaler. Arbeidet er nå ferdigstilt og nye nettsider om utvekslingsavtaler ble lansert like før jul, i god tid før søknadsfristen for utveksling som er 1.2.2015. De nye avtalenettsidene utgjør en betydelig kvalitetsheving og forbedring av informasjonen om utvekslingsmuligheter.

5. UTVIKLING SOM HAR SKJEDD I 2014 UTOVER TILTAKENE NEDFELT I ÅRSPLANEN

5.1 MIDLERTIDIG TOÅRIG MASTERPROGRAM OPPRETTET

I sitt møte 19.6. opprettet Universitetsstyret et toårig masterprogram i rettsvitenskap, etter at forslaget om oppretting av masterprogram først hadde vært behandlet på sirkulasjon i SU og av Fakultetsstyret 11.6.
Masterprogrammet er opprettet for at bachelorkandidater fra Høgskolen på Lillehammer, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder skal kunne søke lokalt opptak direkte til fjerde studieår hos oss, istedenfor å søke gjennom Samordna opptak. Dette har lenge vært et ønske fra de tre nevnte institusjonene, og den samme målsetningen har kommet til uttrykk i politiske prosesser.

Som følge av en uttalelse fra Statsråden i Stortingets spørretime søkte fakultetet Kunnskapsdepartementet om finansiering av 30 studieplasser i et toårig løp som en overgangsordning fram til en eventuell ordinær 3+2-modell er i drift. Programmet som ble opprettet på rekordtid , er i innhold og struktur identisk med fjerde og femte studieår i det femårige integrerte masterstudiet i rettsvitenskap, så langt dette passer, og driftes i full integrasjon med eksisterende program.

For drift utover det første kullet forutsettes det at studieplassene fullfinansieres. Det er ikke gitt tilsagn om slik finansiering i statsbudsjettet for 2015, og fakultetet avventer revidert nasjonalbudsjett før det tas stilling til om det vil bli gjort opptak til det toårige masterprogrammet høsten 2015.
I denne sammenhengen ble vi konfrontert med behov for kompetanse på opptak. Selv om vi har drevet med opptak til spesialemner, har vi aldri hatt særlig oppmerksomhet rettet mot dette. Det viste seg at vi har vært svært heldig med rekrutteringen i nær fortid, og to av våre ansatte hadde nettopp denne nøkkelkompetansen. De gjorde en stor innsats i opptaket H14, og har senere bidratt til betydelig utvikling på opptakssiden hos oss. Dette innebærer utvilsomt et stort og merkbart, positivt bidrag til studieseksjonens kvalitet.

5.2 NYTT STUDIEPROGRAM OPPRETTET (POSTSTUDIERETT)

Praksisen med at studenter har kunnet få utvidet masterstudierett og reservasjon mot utstedelse av vitnemål etter oppnådd grad ble avviklet i mai 2014 og erstattet av en poststudierett . Årsakene til avviklingen var flere:

For studenter
en egen poststudierett er mer hensiktsmessig for studentene, både teknisk og praktisk
studentene kan nå få utstedt vitnemål uten at dette avslutter studieretten. Dette var ikke en mulighet tidligere
søknadsperioden blir utvidet, og studentene får raskere tilbakemelding fra fakultetet
For administrasjonen
poststudieretten er enklere å administrere og kvalitetssikre enn den foregående ordningen, og i kjølvannet av dette: mindre arbeidskrevende
de ferdige juristene blir adskilt fra de som rent faktisk er masterstudenter, og det blir enklere å få generert korrekte studentdata
det er langt enklere å finne og registrere ferdige kandidater, og er slik et nyttig redskap i prosessen med å utstede vitnemål

Med en poststudierett kan studentene kan ta spesialemner, fjerdeårsemner og etikk-kurs . Poststudieretten gis kun én gang (og utelukkende fra og med semesteret etter at grad er oppnådd). Den er på to semestre og termineres uten varsel etter dette. For mer informasjon, se fakultetets side om poststudierett.

5.3 LOKALE OPPTAK TIL SPESIALEMNER

Studieseksjonen har i løpet av året sett nærmere på retningslinjer og praksis for lokalt opptak til spesialemner og satt i gang et arbeid med å oppdatere rutiner for behandling av søknader om opptak (ref. siste del av avsnitt 5.1). Nye saksbehandlingsrutiner er på plass, noe som har gjort at opptakene nå gjennomføres på en mer effektiv måte.
Seksjonen har også gjennomgått kravene som stilles til dokumentasjonen søker sender inn i forbindelse med søknad om opptak, da særlig med fokus på søkere med utdanning fra land utenfor Norden. Dokumentasjonskravene kan bli skjerpet inn for å sørge for en bedre behandling av disse søkerne, særlig med tanke på å kunne vurdere utdanningsbakgrunnen opp mot de gjeldene forkunnskapskravene til emnene søker ønsker opptak til. Dette arbeidet er godt i gang i seksjonen, men er ikke ferdigstilt. Seksjonen vil fortsette dette arbeidet i tiden framover, og sak vil bli fremlagt for SU når alle sider ved mulige nye dokumentasjonskrav er utredet.

12.02.2016