Ny lærebok i strafferett

Læreboken «Frihet, forbrytelse og straff – en systematisk fremstilling av norsk strafferett» ble utgitt i august 2015. Boken er skrevet av Linda Gröning, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen, alle professorer ved Det juridiske fakultet i Bergen. Boken er en foreløpig utgave av en ny og annerledes lærebok i strafferett, basert på den nye straffeloven som trer i kraft 1. oktober 2015.

Internasjonalisering av strafferetten

I boken gir forfatterne et historisk perspektiv på strafferetten, samtidig som de trekker linjer til hvordan andre land har gjort det i dag. Boken inneholder blant annet et eget kapittel om internasjonalisering av strafferetten.

– Det er jo i stor grad en felles strafferettskultur det er snakk om. Det er fordi vi har noen felles historiske røtter at det gir mening å la seg bli påvirket av andre land og utvikle en felles grunntanke i strafferetten, forteller Husabø.

Behov for fornying

Jacobsen, Husabø og Gröning jobber til vanlig med strafferettslige spørsmål med til dels ulike tyngdepunkter og perspektiver, og fant for et par år siden ut at det var naturlig å føre dette sammen i et verk. De tre professorene mener at det var et behov for å fornye den strafferettslige teorien som blir presentert i Norge.

– Vi har gjort noen overordnede grep som vi håper setter faget litt mer i bevegelse. Det har vært en fast form som har blitt presentert ganske lenge nå, så det er først og fremst den vi bryter opp, forteller Jacobsen.

Uoverskuelig regelmasse

Jacobsen påpeker at det i dagens samfunn har blitt enda viktigere å få de overordnede linjene i faget til å henge sammen.

– Dagens jurister vokser opp i møte med en regelmasse som er mye større og mer uoverskuelig enn det vi gjorde, og for ikke å snakke om tidligere generasjoner. Denne boken blir det viktigste redskapet vi kan gi studentene, for det er ikke lenger mulig å gi en sammenhengende klassifisering av alle regler som finnes. Da blir det ekstra viktig at man har en god fagforståelse i bunn, forklarer han.

Også Husabø mener at lærebøkene i strafferett har vært utdatert. Med en revidert grunnlov og internasjonale menneskerettigheter å forholde seg til, trengtes det rett og slett en ny måte å skrive lærebok på.

– Den strafferettslige teorien har vært dominert av lærebøker og doktriner som var utviklet for en eller to generasjoner siden, og det har skjedd mye i samfunnet, den norske forskningen og i den internasjonale diskusjonen. Den reviderte Grunnloven inneholder flere menneskerettsbestemmelser som er høyst relevante for hva strafferetten skal bidra med og hva den ikke skal gjøre. Med det har vi fått et tydeligere verdifundament som gir oss en mer materiell forståelse av strafferetten ved at de underliggende verdikonfliktene blir synliggjort, utdyper Husabø.

Bryter med tradisjonelle distinksjoner

Læreboken er allerede på litteraturlisten for studentene ved Det juridiske fakultet i Bergen. Forfatterne håper at boken fremstår som et så godt alternativ at også andre utdanningsinstitusjoner vil bruke den.

– Det at boken systematiserer strafferetten på en måte som ikke har vært gjort før, tror jeg kan hjelpe fremtidens jurister til å se sammenhengen bedre. Vi har bevisst valgt å bryte litt med de tradisjonelle distinksjonene, og å fremheve verdigrunnlaget, de konstitusjonelle rammene og det historiske perspektivet for å vise hvordan strafferetten som en helhet henger sammen, forteller Gröning.


En omtale av boken kan leses på Fagbokforlagets nettsider.