Rettigheter på hjemmekontor

Regulering av hjemmekontor i norsk arbeidsliv et svært aktuelt tema etter av Høyesterett offentliggjorde den såkalt "hjemmekontordommen" (HR-2024-1571-A). Her konkluderte et flertall med at arbeidstakere ikke er yrkesskadedekket i pauser på hjemmekontor. Dommen har skapt sterke reaksjoner, og var bakgrunn for et debattmøte i regi av Fagstyret til Juristforeningen i Bergen.

Stipendiat Silje Hagen Sofienlund deltok i paneldebatten sammen med advokat Claus Holm Isaksen (Harris advokatfirma) og advokat Alexander Lindboe (LO). Hun skriver doktorgrad om den rettslige reguleringen av arbeid og fritid, og er tilknyttet forskningsprosjektet LaW-BALANCE.

- Høyesteretts avgjørelse innebærer at arbeidstakers rettigheter knyttet til yrkesskadedekningen er mer begrenset på hjemmekontor enn på arbeidsplassen, forklarer Sofienlund.

Vektlegging av hjemmekontorsituasjonens særtrekk

Saken som Høyesterett vurderte gjaldt en sykehuslege som hadde beredskapsvakt. Arbeidet utføres ved behov, enten på sykehuset eller hjemmefra. Ulykken skjedde søndag da sykehuslegen startet arbeidet hjemmefra. Før hun skulle fortsette arbeidet på sykehuset, gikk hun ut i hagen for en matpause, men snublet og fikk varige skader i foten. Spørsmålet i saken var om lovens vilkår om at arbeidstakeren må være «i arbeid» for å ha rett til yrkesskadedekning var oppfylt.

Sofienlund forklarer at Høyesteretts flertall tar til orde for at hjemmekontorsituasjonens særtrekk tilsier at bedømmelsen ikke skal gjøres på samme måte som for andre skader som oppstår i pauser på arbeidsstedet eller andre steder arbeidsgiver har tilvist. Mindretallet mente derimot at hjemmekontorsituasjonen ikke er tilstrekkelig grunn til å fravike en klar og langvarig rettstilstand hvor naturlige pauser dekkes.

Sofienlund mener at dommen potensielt kan få store konsekvenser.

- Avgjørelsen aktualiserer spørsmålet om tilsvarende må gjelde for andre arbeidsrettslige spørsmål. Tilsier hjemmekontorets særtrekk at arbeidsrettslig regulering ikke uten videre kan anvendes? 

Hun mener avgjørelsen illustrerer at rettstilstanden for hjemmekontor er uklar og det er behov for å forske på hvilket rettslig rammeverk som gjelder på hjemmekontor og fjernarbeid.

Grensen mellom jobb og fritid

Sofienlund håper at hennes doktorgradsprosjekt, som skal undersøke grensene mellom jobb og fritid i det moderne arbeidslivet, kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag på området. Hun er foreløpig helt i startfasen av arbeidet, men har allerede fått anledning til å presentere prosjektet sitt på Arbeidsrettslunsj arrangert av Arbeidsrettsgruppen ved Universitetet i Oslo.

- Jeg er takknemlig for engasjementet rundt temaet jeg forsker på, og for gode innspill som jeg kan ta med meg i det videre arbeidet, sier Sofienlund. 

Hun får støtte av prosjektleder for LaW-BALANCE, førsteamanuensis Melanie Hack.

- Det moderne arbeidslivet er i endring, og hvordan vi kan regulere arbeidslivet på en hensiktsmessig måte er en stor samfunnsutfordring. Vi som forsker på arbeidsrett bør bidra med vår kunnskap til den offentlige debatten om et arbeidsliv i omstilling, sier Hack.

LES OGSÅ: Førsteamanuensis Tine Eidsvaag sitt blogginnlegg Ny dom får konsekvenser for mange på hjemmekontor