Disse UiB-stipendiatene skal delta i årets Forsker Grand Prix

Er fastlegen den nye parterapauten? 

Siri Dalsmo Berge er stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Foto/ill.:

UiB

«Parforholdet og nære relasjoner har stor påvirkning på vår psykiske og fysiske helse. I min doktorgrad har jeg undersøkt hvordan fastlegen håndterer parforhold og hvilken plass dette har i allmennlegetjenesten. Er det medisin, eller er det bare livet?

Vi vet at livsbelastninger påvirker kroppen veldig konkret og kan styre hvor lenge du lever og hvordan ulike sykdommer forløper. Dette er så infiltrert i hverandre at man ikke kan sette en tydelig strek. Samtidig er det et vesentlig spørsmål hvor mye fastlegene skal drive med. Skal de bli parterapeuter også? Selv tenker jeg at dette er noe helsepersonell ikke kan se bort fra, og hører med i en helhetlig kartlegging av pasientenes plager og symptomer. Blant 2000 respondenter fant jeg at 25 prosent har snakket med fastlegen sin om parforholdet. Av disse opplevde 77 prosent samtalene som nyttige.

Forskningen min har også vist at få av legene har blitt undervist i hvordan man kan snakke med pasienten om parforhold på en helsefremmende måte. Prosjektet mitt har gjort at det nå har blitt noe undervisning om dette i grunnutdanningen. Kunnskap om dette er et greit verktøy å ha i kassen, men det viktigste er å være oppmerksom på parforholdet og spørre om dette når man gjør en helhetsvurdering av pasienten».

Spiller klasse en rolle når vi ansetter ?  

Lisa Maria Breistein Sølvberg, stipendiat ved Sosiologisk institutt ved UiB

Foto/ill.:

Eivind Senneset/UiB

«Vi vet at de som kommer fra øvre sosiale lag har større sannsynlighet enn andre til å ende opp i høye klasseposisjoner – for eksempel ved å sikre seg stillinger i prestisjefulle firmaer og institusjoner. Men hva er det egentlig som skjer i ansettelsesprosessene? Det vet vi lite om i den norske konteksten. Jeg har fulgt og observert ti ansettelsesprosesser innenfor eliteyrker fra start til slutt, og intervjuet 50 arbeidsgivere om hva de er opptatt av når de ansetter.

En ting jeg så allerede fra første gjennomgang av CV og søknader, var hvor opptatt flere var av at kandidatene hadde gått på riktige utdanningsinstitusjoner. Noe som overrasket meg, var hvor opptatt mange var av sport. Flere steder ble det eksplisitt sett på som kvalifiserende for jobben å ha konkurrert på et høyt nivå, fordi det ble sett på som et tegn på at man er ambisiøs, har drive, er målrettet og god til å samarbeide. Dette kan virke ganske uskyldig, men det er faktisk en måte å favorisere personer fra høyere klassebakgrunn.

Arbeidsgiverne er opptatt av å minimere risiko når de ansetter, og mange snakket om at magefølelsen om en kandidat oftest var det utslagsgivende for hvorvidt noen fikk et jobbtilbud eller ikke. Det skulle ganske lite til for å sile noen ut på grunn av manglende kjemi. Men magefølelsen vil ofte – ubevisst – bli påvirket av klassemarkører. De fleste arbeidsgivere sa at de fikk en magefølelse på noen i løpet av to til fem minutter ut i jobbintervjuet. Hva er det egentlig de har fått inntrykk av da? Kropp, klesstil, håndtrykk, og hvordan kandidaten håndterer smalltalk.

Det var stor forskjell på hvor naturlig det var for kandidatene å holde en samtale gående før selve spørsmålsrunden. Noen kunne sitte i et kvarter og snakke om at de hadde hytte og gikk på ski i samme område som arbeidsgiver. Personer fra høyere klassebakgrunn er gjerne mer vant til denne typen smalltalk og til andre hierarkiske settinger. Jeg så at hvis kandidaten klarte å vri intervjusituasjonen om til en likestilt samtale, var det et veldig positivt tegn for den som skulle ansette.

Til tross for at mange av arbeidsgiverne jeg studerte er bevisste på at de ikke bare skal ansette folk som ligner på dem selv, så finner jeg at flere av kriteriene de brukte i vurderingene favoriserer folk fra høyere klassebakgrunner»

Hva danner vi norske skoleelever til? 

Pedro Vincent Dias Bergheim, stipendiat ved Institutt for pedagogikk, UiB

Foto/ill.:

UiB

«Hvilke ideer og verdier ligger til grunn for skolepolitikken i Norge? Et typisk svar er at skolen skal danne elevene til samfunnsborgere. Men hva ligger i det?

I mitt forskningsprosjekt har jeg sett på hvordan begrepet "danning" blir forstått og omtalt i utdanningspolitiske dokumenter og hvilke konsekvenser denne tolkningen har for filosofifaget i skolen. Jeg har funnet ut at "danning" forstås og presenteres på en snever måte, om man ser på begrepet i en historisk kontekst. Ordet kobles tett opp mot elevers samarbeidsvilje og evne til å løse problemer. Disse egenskapene er viktig for kunnskapssamfunnet, der kunnskapskapital er en ettertraktet ressurs. Skolens rolle blir å bidra til å opprettholde denne kapitalen slik at vi er konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Men er det å være en problemløser det rette svaret på hva det vil si å være en dannet medborger?

Samtidig svarer lærere i intervjuer og som underviser i filosofi, at de har en friere forståelse av både «danning» og «filosofiundervisning» enn det lærerplaner legger opp til. Læreres tolkning og praksis i klasserommet er mer perspektivrik og rommer en større bredde.

Det ligger en klar utfordring i at enhver idé om «danning» også krever at vi sier noe mer om individene som skal dannes og samfunnet som de skal dannes til. Dette er særlig vanskelig i moderne demokratier, der vi ønsker å ivareta et sosialt og politisk mangfold.» 

Får kvinner med hjertesykdom barn?  

Marit Sandberg, PhD-kandidat, Senter for hjertesykdom hos kvinner, Klinisk institutt 2, UiB

Foto/ill.:

UiB

«I Norge ser vi en økning i kvinner med medfødt hjertesykdom som føder barn. Dette skyldes både bedre teknologi til å oppdage dem, og at de har en livskvalitet som gjør graviditet aktuelt. I min doktorgrad ønsker jeg å vite mer om disse kvinnene. Får de barn på linje med andre, og hvordan går det med dem?

Svangerskapet påvirker hele kroppen, og både hjerte og blodomløpet går gjennom store endringer. I forskningen har jeg brukt norsk registerdata fra 1994 – 2014 for å samle erfaringer fra nesten 6000 kvinner med hjertesykdom. Jeg jobbet ut fra en hypotese om at det ville være stor sannsynlighet for at hjertesykdommen påvirket svangerskapet.

Hovedfunnene var at disse kvinnene har en noe høyere risiko for svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt hos barnet. Dette kan muligens spores tilbake til morkakefunksjon og at mors hjerte påvirker utviklingen av denne. Men selv om det er en økt risiko, har jeg også gjort mange positive funn. Veldig mange av kvinnene får barn, de aller fleste går gjennom svangerskapet uten komplikasjoner, og de fleste har en vanlig fødsel til termin.

Vi mangler derimot gode langtidsstudier på hvorvidt svangerskapet og fødselen har en negativ langtidseffekt på kvinnenes hjerte. Dette skulle jeg gjerne funnet ut mer om.»

Er det vanlig å søke om fritak fra aktiviteter i skolen?  

Christian Lomsdalen, stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved UiB

Foto/ill.:

UiB

«Alle elever i norsk skole har rett til fritak fra aktiviteter som de opplever som problematisk ut fra egen religion eller livssyn. Fritaksretten gjelde gjennom hele skoleløpet og i alle fag. Men du kan ikke få fritak fra kompetansemålene i læreplanen. Dette reiser flere interessante dilemma med tanke på elevenes og foreldrenes menneskerettigheter, statens behov for å sikre opplæringen, og lærernes pedagogiske handlingsrom.

Foreldre som søker fritak fra aktiviteter og undervisning viser seg å være vanlig i norsk skole. I mitt doktorgradsprosjekt svarer 1/3 av de rundt 500 spurte lærerne at de har mottatt fritaksønsker, og at ønskene er varierte. Foreldre søker også fritak fra undervisning som skolene egentlig ikke kan innvilge.

Fritaksgrunnene er ofte aktiviteter knyttet til KRLE-faget, som skolegudstjenesten og ekskursjoner til kirke eller moske, men de kan også gjelde matønsker i mat og helse, seksualundervisning i ulike fag eller svømmeundervisning i gym. Bredden i fritaksgrunner er overraskende stor.

Vi vet lite om hvordan fritaksretten påvirker norske klasserom, og om den fungerer etter intensjonen. Dette blir viktig å finne ut av i videre forskning.»

Kan kunstig intelligens gi legen superkrefter?

Julie Andrea Dybvig, stipendiat ved Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 1, UiB

Foto/ill.:

UiB

«MR-bilder inneholder enormt mye informasjon, men som vi ikke alltid klarer å nyttiggjøre. Jeg ser på hvordan vi kan bruke kunstig intelligens ved livmorkreft for å hente ut det fulle potensialet i MR-bildene. Dette skjer gjennom såkalt tumorsegmentering, det vil si at vi lager en 3D-tegning av svulsten. Denne tegningen kartlegger hele volumet av svulsten og viser hvordan den vokser i bekkenet.

Vi gjør en MR-undersøkelse av pasienten før operasjon for å kartlegge omfanget av kreftsykdommen. Jo mer man vet før man skal beslutte behandlingsform, jo mer kan man skreddersy behandlingen for den enkelte. På denne måten kan vi unngå både over- og underbehandling, øke overlevelsen og unngå sideeffekter. Samtidig er det viktig å møte KI med sunn skepsis og evaluere de ulike verktøyene man tar i bruk slik at man er trygg på at de gir valid informasjon. Mitt ønske er å gi eksempler på hva ansvarlig KI kan brukes til i helsevesenet og hvordan man kan bruke det som et nyttig, klinisk beslutningsstøtteverktøy»