Jordbruket i Nord-Europa kom på grunn av varmere klima
Da Østersjøen ble varmere, forsvant fisk og sel. Da måtte steinaldermenneskene finne andre måter å skaffe mat på.
Hovedinnhold
Fram til for rundt 6000 år siden var klimaet i Nord-Europa generelt kaldere enn i dag. Steinaldersamfunnet rundt Østersjøen var preget av jakt og fiske. Det var fisk og sel å fange i sjøen, og østers og skjell å sanke. Lengre sør i Europa hadde jordbruket slått rot, men ikke her rundt Østersjøen. Men så kom det en kraftig oppvarming.
Østersjøen ble varmere, sel og fisk forsvant.
– Vi ser dette skillet igjen i sedimentene fra Østersjøen. Det er et kraftig skille med spor etter oppblomstring av cyanobakterier. Dette er også kjent fra moderne tid, når man kommer over en bestemt temperatur, får man slike algeoppblomstringer, sier Eystein Jansen, professor i marin geologi ved UiB og Bjerknessenteret.
Han er medforfatter i en ny artikkel i Nature Scientific Reports som viser at utviklingen for 6000 år siden var drevet av klima som igjen førte til endringer i menneskelig adferd.
I studien har arkeologer og klimaforskere jobbet sammen med å studere både arkeologiske data fra Nord-Europa og data over fortidsklima fra sedimentkjerner i Østersjøen.
Innovative bønder
Lengre sør i Europa var jordbruket godt etablert allerede to tusen år før denne episoden. Hvorfor bevegde denne utviklingen seg såpass sent nordover? Forskerne bak den nye studien mener overgangen til jordbrukssamfunnet først finner sted når jordbruket ble mer fordelaktig – eller omvendt, når forholdene for å drive jakt og fiske faller bort.
Da det ble varmere vann i Østersjøen, gjorde algeoppblomstringer av cyanobakterier at det ble dårlige levevilkår for fisk og sel. Når fisken og selen forsvant, måtte menneskene gripe andre redskaper fatt. De mest innovative ble bønder som dyrket jorden. Men det også mulig at det varme klimaet gjorde jordbruk mer fordelaktig og bønder sørfra flyttet nordover.
Arkeologiske funn tyder på at det var en betydelig befolkningsøkning etter oppvarmingen, så det kan ha åpnet muligheter for at andre folkegrupper som drev med jordbruk flyttet inn i området. Spor fra Ertebølle i Danmark viser sammenfallet mellom tidspunktet for klimaendringer og endringer i levemåten.
– Endringen går raskt, bare to-tre generasjoner etter muligheten oppstod, klimatisk sett, ser man respons i landbruket, sier Jansen.
- Hvorfor kom denne oppvarmingen?
- Etter siste istid for 10.000 år siden, var det lenge ustabile forhold. Oppvarmingen av havet og Østersjøen spesielt kom sent, omtrent samtidig som oppvarmingen langs vestkysten av Sør-Norge.
Etter varmeperioden for 6000 år siden - som varte i omlag 1500 år - har det vært en gradvis nedkjøling og et mer variabelt klima i Nord-Europa, fram til vår moderne tids siste oppvarming. Sammenfallende med nedkjølingen av klima ser også arkeologene spor av gradvis nedgang i landbruksproduksjonen og mer tilbakevending til jakt og fiskesamfunnet.
Også befolkningsveksten som fant sted i denne varmeperioden går tilbake etter hvert som klimaet avkjøles.
Varme gir algeoppblomstringer
Selv om den lange trenden viser nedkjøling, blir den likevel avbrutt av kortere varmeperioder. I sedimentdataene ser man spor av varmeperiodene i Middelalderen med oppblomstring av alger. Også nå de siste femti årene har det vært oppblomstringer av cyanobakterier, som er anoksiske alger. Det vil si at de gir oksygenmangel og dårlige levevilkår for marine økosystemer.
– Det ser ut som det er en terskel for oppblomstringer av cyanobakterier. De siste femti årene har det vært mange av dem, sier Jansen.
Han viser til en tidligere studie fra Østersjøen der modellering av økosystemer blir koblet til klimavariasjoner. Denne viser flere varmeperioder bakover i tid som blir ledsaget av massive algeoppblomstringer og lavt oksygeninnhold.
En slik kobling mellom menneskelig aktivitet og klimadata, kan være et forklaringsgrunnlag for store endringer i menneskets historie.
Eystein Jansen deltar nå sammen med flere Bjerknes-forskere i et lignende samarbeid mellom arkeologer og klimaforskere i det nye senteret SapienCE, ledet av Christopher Henshilwood, professor i arkeologi ved UiB.
De undersøker lignende samspill mye lengre tilbake i tid, ved et annet sted: Menneskets første utvikling til moderne tenkende mennesker med bruk av kulturelle symboler med samtidige teknologiske innovasjoner 50.000 – 100.000 år tilbake i tid på sørspissen av Afrika, før våre forfedre vandret ut av Afrika.
