Havvind og kunnskapsutvikling i Norge

Vestland fylke produser mest fornybar energi i Norge og fylket har allerede sterke fagmiljøer innen fornybar energi. Nå er det stort fokus på havvind i både Norge og internasjonalt. For å få en vellykket utvikling av norsk havvindindustri må akademia, offentlig sektor og næringsliv spille sammen.

UiB bidrar i ulike fora

Foto/ill.:

Rune Sævig, faksimile BT 13.06.2022

Stipendiat, Ida Marie Solbrekke, BOW, UiB jobber med hvordan vi kan utnytte geografiske forskjeller i vinden til fordel for vindkraftproduksjonen. Hun er spesielt opptatt av å hvordan vi best mulig kan redusere variabiliteten i vindkraften. 

«Hvor er det best å plassere vindturbiner til havs?" spør Bergens Tidende.
«Ida Marie Solbrekke har nettopp avsluttet et årelangt arbeid med en doktorgrad om havvind. Der har hun prøvd å finne en metode som kan vise hvilke havområder som er best egnet for vindkraft.
– Jeg har laget en modell der man kan legge inn og vekte mange forskjellige faktorer som spiller inn, sier forskeren.», skriver Bergens Tidende.

I årets Fornybarkonferansen 2022 hadde UiB ansvar for sesjonen om havvind, hvor vi bl.a. snakket om konsesjonsprosessen og hva som kan gjøres for å øke tempoet.

I begynnelsen av juni skrev Khrono om hvordan akademia skal være med på satsingen på havvind. 
«Det handler om forskning i hele bredden, blant annet innen meteorologi, biolog og juss. Det gjelder ikke bare teknologi, for der har man kompetanse til å klare målet, men den oppskaleringen det nå tas sikte på, både i Norge og resten av Europa, det er snakk om mange flere områder man bør bli bedre på», sier professor Finn Gunnar Nielsen, direktør Bergen Offshore Wind Centre (BOW), Geofysisk institutt, UiB, til Khrono.

« Vi trenger å involvere et stort spektrum av kompetansen, i tillegg til de nevnt over er for eksempel informatikere. Vi har for eksempel en bred master i energi på UiB som jeg ser for meg bør oppskaleres kraftig for å møte behovet i samfunnet», sier Nielsen til Khrono. Nå er det 50 studenter per år på energimasteren til UiB.

Behov for følgeforskning
Videre sier Nielsen til Khrono at man må forske samtidig som man bygger ut industrien og havvindparker da utviklingen tar tid:
"— Vi kommer ikke til å få all kunnskapen på plass før man starter opp. Da trenger man følgeforskning. Når de første utbyggingene kommer i Nordsjøen må vi være i strand til å sette i gang undersøkelser og se hvordan det påvirker økologiske, samfunnsmessige hensyn og hele energisystem. Der har akademia en rolle å spille. Vi må også bidra til en bred forståelse i samfunnet om hvilke muligheter og utfordringer vi står overfor og bidra til å løse det.".

52 000 nye arbeidsplasser innen havvind i 2050 - UiB har utdanningen
I slutten av mai kom Menon Economics med en ny rapport om havvind i Norge. Her snakker man blant annet om det store jobbpotensialet som eksisterer innen havvind og en mulighet for 52 000 nye arbeidsplasser i 2050.

For UiBs studenter gir dette gode arbeidsmuligheter. Vi tilbyr allerede bachelor, master og etter- og videreutdanning knyttet til energi, og vi arbeider aktivt med å videreutvikle utdanningstilbudet vårt i tråd med de utfordringene verden står ovenfor. Dette gjelder innen naturvitenskap, men og samfunnsvitenskap og juss.

Noen relevante kurs og utdanninger innen energi ved UiB