Bjørkum - samlingsplass fra Vikingtid

(Udrag av artikkel av Morten Ramstad):
I juni 2009 var vi fire arkeologer fra Seksjon for ytre kulturminnevern på vei til Bjørkum i Lærdal. I forbindelse med utbedringene av E-16 mellom Stuvane og Seltun hadde arkeologer fra fylkeskommunen i Sogn og Fjordane noen år i forveien påvist kulturspor på Bjørkum i form av forhistoriske dyrkningslag, noen kokegroper og et par mulige stolpehull. Den planlagte veitraseen gikk rett over funnområdet, men etter søknad fra Vegvesenet gav Riksantikvaren tillatelse til tiltaket på vilkår av at det ble gjennomført arkeologiske undersøkelser.  

Utgravingene var planlagt over en periode på fem uker. Metoden var såkalt maskinell flateavdekking der de øvre jordlagene fjernes med gravemaskin med påfølgende finrensing med krafse, spade og graveskje. Vanlige funn ved slike undersøkelser er fyllskifter i undergrunnen som knytter seg til nedgravde strukturer og anlegg slik som husstolper, kokegroper, ulike typer ildstedsanlegg eller ardspor, som er nedpløyde furer etter den primitive plogen.

Århundrer med pløying kombinert med et surt jordsmonn og nedbørsrikt klima har ført til at forgjengelige materialer som tekstil, bein og tre for lengst har blitt brutt ned. Kun unntaksvis påvises det gjenstander, og da som regel i form av potteskår, steingjenstander som spinnehjul eller vevlodd, eller i mer heldige tilfeller kan man påvise nedgravde graver der skjelett og gravgaver er beskyttet av et steinkammer. Flateavdekkingsmetodikken har de siste tjue årene ført til en veldig vekst i kulturspor knyttet til den forhistoriske gården på Vestlandet. Fremfor alt har det vært avdekket en rekke store anlegg fra romertid (Kr.f.-400 e.Kr) og folkevandringstid (400-575 e.Kr.) i eldre jernalder, men det er undersøkt gårdsanlegg og spor etter dyrkning så langt tilbake som bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og sen-neolitikum (2400-1800 f.Kr.). Paradoksalt nok har det vært påvist langt færre boplasspor fra vikingtid (793-1030 e.Kr.).  

Vi hadde på forhånd gått igjennom arkiver og funndatabaser for å sjekke om det var funnet graver eller oldsaker på Bjørkum, men med negativt resultat. Sammenholdt med informasjon vi fikk fra lokalbefolkningen, tegnet det seg et bilde av et funnfattig område i forhistorisk tid. Selv om vi ikke hadde de største forventningene til store antall stolpehull og kokegroper, hadde vi likevel forhåpninger om at utgravingene kunne bidra med viktige brikker i puslespillet om gårdsutvikling og driftsformer på Vestlandet i vikingtiden.

Les hele artikkelen HER