Leprabasillens oppdager
Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) er tidenes mest berømte norske lege. Hans oppdagelse av leprabasillen i 1873 var ikke bare et gjennombrudd i arbeidet med spedalskhet, det var også det første tilfellet hvor man påviste at en mikroorganisme kunne forårsake kronisk sykdom hos mennesker.
Hovedinnhold
Gerhard Armauer Hansen var lege ved Pleiestiftelsen og St. Jørgens hospital i Bergen fra 1868. Han var medlem av styret for Bergens Museum i mange år, og preses der fra 1894. I 1892 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, i 1901 fikk han kommandørkorset, og i 1909 ble han kommandør av 1. klasse. I 1909 var han ærespresident ved den internasjonale leprakongressen, som ble holdt i Bergen. Bysten av ham ble avduket i parken ved Bergens Museum i 1901, og der står den fremdeles.
Armauer Hansens hode og skuldre er avbildet i bronse, i naturlig størrelse. Dypt-sittende øyne og en lang bart gjør ham alvorlig og litt trist. Dette var en mann som så og opplevde mye – spedalskhet er en forferdelig sykdom. Visdal har sørget for å lette litt på inntrykket av melankoli ved å gi Armauer Hansen en rak, nobel holdning.
Jo Visdal (1861-1923) var en av de mest produktive billedhuggerne i sin samtid. Han fokuserte særlig på portrettbyster og –relieffer i en nøktern, realistisk stil. Særlig kjente er hans fremstillinger av Edvard Munch og Knud Knudsen. Han laget få skulpturer i større format, men helfigurstatuen av Carsten Anker ved Eidsvollsbygningen er verdt å nevne. Visdal sto bak portrettet av Haakon VII til de nye myntene i 1907.
Mer om kunstneren: http://snl.no/.nbl_biografi/Jo_Visdal/utdypning
Mer om den portretterte: http://snl.no/.nbl_biografi/Gerhard_Armauer_Hansen/utdypning
NORA SØRENSEN VAAGE