Vante syn, i uvante sammensetninger
En bok med blått omslag ligger åpen over en kvinnerumpe i maxitruse. Vi ser kvinnens kropp fra knærne opp til midjen, et utsnitt; hun kan være hvem som helst. Kvinnen ligger på magen på et hvitt underlag, det er ute av fokus. Bakgrunnen, en turkis vegg, er enda mer diffus.
Hovedinnhold
Fotografiet virker hverdagslig når man passerer det i korridoren, det er ingenting her vi ikke har sett før. Sammensetningen av elementene i bildet er likevel underlig. Hvorfor har Bergman plassert boken slik?
Bildet Boken er en del av serien Slumpens ordning, hvor ting ble plassert på steder de ikke ble ansett å høre hjemme. Boken spiller en tydelig hovedrolle her, den er i det skarpeste fokus, og har den dypeste fargen i bildet. Plasseringen av den, oppå en rumpe, virker både surrealistisk og vittig. Den kan minne om et syn man gjerne har sett på stranden, en person som slumrer med en bok liggende åpen over ansiktet. Vi kan se for oss at rumpen holdt på å lese boken, og nå tar seg en hvil. Eller at boken har kommet flygende, som en fugl eller kanskje et insekt, og har landet et øyeblikk på en passende høyde i terrenget for å samle krefter, før den sprer permene og flyr videre.
Svenske Margareta Bergman (1955-) er en fotograf med sans for detaljer. Serien Landscapes fra 2009 viser utsnitt fra naturen; en halvspist pannekake, for eksempel, og en sølepytt som speiler himmelen, med et insekt svevende over vannet. I Elbows fra 1997 er personer fotografert i ulike situasjoner, med albuene i fokus. Karakteristisk for Bergman er evnen til å se det interessante i deler som vanligvis ikke får innta noen fremtredende plass, og fremstille dem på en måte som er gåtefull og tvetydig. Bergman har laget utsmykkinger til Halden fengsel og Ammerud skole, og bildene hennes er kjøpt inn blant annet av Norsk kulturråd og Nasjonalmuseet.
