Cato M. Guldberg

Guldberg og Waage publiserte sine første resultater i 1864, men massevirkningsloven ble ikke fullt anerkjent før i 1879, da en omarbeidet fremstilling ble publisert i det tyske Journal für praktische Chemie. Guldberg var en av de første som tok i bruk molekylkinetiske og termodynamiske metoder i kjemien, og han gjorde også nyskapende arbeid i meteorologi.

Guldberg var professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Christiania fra 1869. Fra 1874–83 satt han i styret for landets jernbaner, fra 1876 var han medlem av Hovedbanens direksjon, og han var dessuten medlem av flere kommisjoner. Han var redaktør av Polyteknisk tidsskrift i 1863–73, og flere ganger preses i Videnskabs-Selskabet i Oslo. I 1877 ble han utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet.

Bysten av ham er stor, større enn han var i live. Han har helskjegg som fortsetter i en krone av hår bak på hodet. Den høye pannen og det alvorlige uttrykket gjør at han ser klok ut. Den mørke bronsen har fått striper av lysere grønt med alderen.

Stinius Fredriksen (1902-1977) var skulptør. De tidlige arbeidene hans på 1920-tallet var klassisistiske, men fra midt på 1930-tallet beveget han seg mot et dels abstraherende formspråk. I 1934 formet han to av skulpturene utenfor Tinghuset i Bergen, Visdommen og Rettferdigheten, i en forenklet, hard stil. Han arbeidet mesteparten av sin karriere med å restaurere Nidarosdomen i Trondheim, og i domkirkeskulpturen utviklet han en personlig ”gotisk” stil. Medarbeiderne kalte ham spøkefullt for St. Inius. Stinius Fredriksen var formann i Bildende Kunstneres Styre i årene 1951–55. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1969.

NORA SØRENSEN VAAGE