Vilhelm Bjerknes
Vilhelm Bjerknes (1862-1951) var fysiker og meteorolog, og er kjent som en av grunnleggerne av moderne værvarsling. Han var professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms Høgskola fra 1893 til 1907, men i 1897 gjorde han en oppdagelse som skulle føre ham over i geofysikken. Han fant da sine berømte sirkulasjonssatser, som forklarer hvordan sirkulerende bevegelser i en væske eller gass blir dannet. Med det knyttet han sammen fagfeltene hydro- og termodynamikk.
Hovedinnhold
I 1904 publiserte Bjerknes en artikkel hvor han presenterte likninger som i teorien gjør det mulig å beregne atmosfærens tilstand for ethvert tidspunkt i overskuelig tid. Bjerknes ble fra 1907 professor i mekanikk og teoretisk fysikk ved Fysisk Institutt i Oslo. I 1912 dro han til Leipzig for å lede det nye Geophysikaliches Institut ved Universitetet. Her konsentrerte han seg om arbeidet med det teoretiske grunnlaget for beregninger av morgendagens vær.
I 1917 ble Vilhelm Bjerknes ansatt som styrer av den meteorologiske virksomheten ved det nyopprettede Geofysiske instituttet i Bergen (fra 1946 en del av Universitet i Bergen). Fagmiljøet rundt Bjerknes på ”Geofysen” ble kjent som Bergensskolen, og knyttes særlig til polarfrontsyklon-modellen, som beskriver lavtrykksutvikling og frontdannelse. I 1926 dro han tilbake til sin gamle professorstilling i Oslo.
Stinius Fredriksens byste av Bjerknes er stor, og ganske røff i formen. Huden i ansiktet og særlig ned mot brystet ser ut til å ligge i overlappende, små flak, som kan minne om brannsår. Likevel skildrer bysten tydelig Bjerknes’ ansiktstrekk. Vi får inntrykk av en sympatisk karakter: et hevet hode, og et godlynt, ettertenksomt uttrykk.
Stinius Fredriksen (1902-1977) var skulptør. De tidlige arbeidene hans på 1920-tallet var klassisistiske, men fra midt på 1930-tallet beveget han seg mot et dels abstraherende formspråk. I 1934 formet han to av skulpturene utenfor Tinghuset i Bergen, Visdommen og Rettferdigheten, i en forenklet, hard stil. Han arbeidet mesteparten av sin karriere med å restaurere Nidarosdomen i Trondheim, og i domkirkeskulpturen utviklet han en personlig ”gotisk” stil. Medarbeiderne kalte ham spøkefullt for St. Inius. Stinius Fredriksen var formann i Bildende Kunstneres Styre i årene 1951–55. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1969.
NORA SØRENSEN VAAGE