Robert Kloster

Robert Klosters interesse for gjenstandsforskning, stilanalyse, og kulturelle sentre og periferier fikk stor betydning for kunsthistoriefagets profil i Bergen. Han var særlig opptatt av norsk folkekunst, men forsket også på blant annet sølvsmedkunst, renessansekunst og vestnorsk kirkearkitektur. Kloster begynte som konservator ved Stavanger Museum i 1929, og i 1932 ble han underbestyrer ved Kulturhistorisk avdeling ved Bergens Museum, som senere skulle bli UiB. I 1934 var han med og stiftet Foreningen Gamle Bergen. Kloster ble direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum i 1949-64. Da han tiltrådte professorstillingen i 1964, ble han samtidig leder av den kulturhistoriske avdeling ved Historisk Museum.

Årene etter andre verdenskrig var preget av gjenoppbygging, og Kloster engasjerte seg i restaureringen og utsmykkingen av Håkonshallen. Han gjorde en verdifull innsats i gjenreisingen av det sterkt ramponerte Rosenkrantztårnet, og han var Rosenkrantztårnets inspektør frem til 1976. Kloster var æresdoktor ved University of Aberdeen, og fikk også Bergens gullsmedlaugs Eligiumsmedalje. I 1954 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og han var ridder av Den islandske Falkeorden og den franske Æreslegionen.

Gunneruds kone Kirsten forteller om da Kloster satt modell for bronsebysten: "Vi hadde som vanlig en lett og lystig tone oss imellom, med perioder av stillhet og intens konsentrasjon. Etter flere lange seanser med intenst arbeid over flere dager ser jeg plutselig min mann danse som i transe rundt kavaletten, mens han touchet portrettet hist og her. Dette varte kanskje et par-tre minutter, så stoppet han opp og sa at nå er det ferdig! RK og jeg så på hverandre, helt målløse over det vi hadde observert. Senere kommenterte RK denne opplevelsen, og sa at det var første gang i sitt liv han hadde overvært en skaperakt. Han uttrykte for øvrig stor tilfredshet med portrettet".

Det noble, strikte preget Gunnerud gav Kloster, som kan bringe tankene hen til bystene av antikkens senatorer, uttrykte én del av hans personlighet. I andre sammenhenger var kunsthistorikeren en munter og godlynt mann, men mange av Klosters tidligere studenter vil kunne huske hans myndige miner fra forelesninger. Både gjennom sitt uttrykk og plasseringen i HF-bygget viser bysten denne kunsthistorikerens betydning for miljøet ved UiB.

Skulptøren Arne Vinje Gunnerud (1930-2007) arbeidet mye med myter, sagn og eventyr, og var inspirert av afrikanske og kinesiske kunstuttrykk. Han var en anerkjent skulptør, ble ridder av St. Olavs Orden i 2001, og mottok Ingeborg og Per Palle Storms ærespris i 2005. Gunnerud var representant for Norge ved Biennalen i Sao Paulo i 1969. Han har laget skulpturen Solen IV som gis til mottagerne av Aust-Agder fylkes kulturpris, og fikk selv tildelt prisen i 1975. I 1978 var han Festspillutstiller i Bergen.      

http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Vinje_Gunnerud/utdypning

NORA SØRENSEN VAAGE