Ludvig Eikaas: Portrett av Arne-Johan Henrichsen, 1978
Arne-Johan Henrichsen (1918-2005) var professor i romansk filologi fra 1956. Han var en sentral person ved Fransk institutt, og bidro til å utvikle et moderne forsknings- og undervisningsmiljø ved instituttet, blant annet ved å sørge for at italiensk ble opprettet som fag ved UiB i 1965, senere også spansk.
Hovedinnhold
Han var dekanus for det Historisk-filosofiske fakultet i perioden 1959-61, og satt som rektor i to perioder, fra 1972 til -77. I 1977 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.
Henrichsen satt en periode som leder for Universitetets Utsmykningsutvalg, og hans kunstinteresse kommer tydelig frem i bildet av ham. Av rektorportrettene er det desidert det mest eksperimentelle. Slike portretter skal være representative for personen, og males derfor gjerne i en tradisjonell, figurativ stil. Eikaas har riktignok malt kroppsformen til Henrichsen realistisk nok. Men den dekkes, som resten av bildet, av korte, tykke penselstrøk i grønt, blått, og en mengde andre farger. Det kan være vanskelig å skjelne Henrichsens trekk i det dynamiske fargespillet, men om vi ser en stund på bildet, trer personen klart og tydelig frem.
Ludvig Eikaas er kjent for sin allsidighet som kunstner; kunstnerskapet hans lar seg vanskelig sette i bås. I løpet av karrieren produserte han verk innenfor et bredt spekter av stiler, teknikker og motiver. Han arbeidet mye non-figurativt, men presenterte også verk som er nærmere pop-kunsten, som det kjente maleriet (senere trykk) Jeg.
NORA SØRENSEN VAAGE