Skulptur? Tegning? Arkitektur?
I Kjell Varvins installasjonsverk vokser skulpturen ut av veggen. Den fungerer arkitektonisk, som et tilskudd til rommet. Deler av den er malt, andre deler skulptert.
Hovedinnhold
Med sine linjer og streker holder Varvin seg til noe som ofte beskrives som et modernistisk formspråk. Men han bryter med et av de viktigste prinsippene fra modernismen: materialfokuset. Varvins skulptur glir fra malte streker til skulptert stål og tilbake igjen nesten umerkelig. Skulpturen overskrider grensene mellom medier, og grensene i rommet. Det er en lek med geometri, en lett selvironisk honnør til de store modernistiske installasjonskunstnerne. Som han selv sier det: ”Jeg bygger. Den ene biten føyer seg til den andre”. Verket ser ordnet og planlagt ut, men er resultatet av en kaotisk prosess.
Tegningen som blir tredimensjonal er typisk for Kjell Varvin. Skulpturene hans utfordrer det vi legger i ordet stabilitet. De kan betraktes som en analyse av kaos, eller som en erkjennelse oppnådd gjennom forvilling.
Kjell Varvin (1939-) er installasjonskunstner. Han har laget en lang rekke offentlige utsmykkinger. Her bør nevnes Lørenskog kulturhus, Victoria Terasse i Utenriksdepartementet, og NEPA-bygningen i Beijing. Varvins verker finnes blant annet i Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og Central Academy of Arts i Beijing.
NORA SØRENSEN VAAGE
