Bok om Muséhagen

Muséhagen i Bergen ble anlagt under ledelse av Jørgen Brunchorst i årene 1897-99 etter mønster av de store, botaniske hager på Kontinentet. Hovedideen var å presentere levende planter for det bergenske publikum med fokus på norsk flora, sammen med nasjonale minnesmerker som bautaer, runesteiner og steinkors. Da Plantehuset sto ferdig i 1901, inkluderte man også tropenes eksotiske frodighet.

Deler av hagens opprinnelige innhold og arkitektur er fremdeles bevart, men fra 1925, under Rolf Nordhagens ledelse, ble mye lagt om, alt med velvillig assistanse fra bygartner i Bergen, Georg Rosenkilde. De fleste nasjonale minnesmerkene ble samlet ved Historisk museum (innviet 1927), og den kunstige gravhaugen ved Rotunden ble omgjort til «Rock garden» etter engelske forbilder. Mest dramatisk kom likevel mesterverket «Vannhagen» fra 1931 til å endre hagens utseende og innhold. Da ble det plass til enda flere eksotiske arter og mange vannplanter. Plantehuset ble også påbygget, med bedre lysforhold og plass til enda flere plantesorter. Omlegginger etter 1940 omhandles også i boka, men disse har ikke endret hagens særpreg vesentlig.

Boken er skrevet av Per M. Jørgensen, Dagfinn Moe og Per H. Salvesen. Den er basert på omfattende granskning av kildemateriale fra mange arkiver. Hagens utvikling er vist med originalfotografier tilbake til 1890, og utvalget at planter som ble dyrket er illustrert med tidligere upubliserte akvareller av Miranda Bødtker, som i mange år arbeidet i hagen.

Bokens forfattere:

Jørgensen, Per Magnus (f.1944). Dr. philos., professor emeritus, siden 1982 professor i systematisk botanikk ved Universitetet i Bergen. Han var amanuensis i Muséhagen fra 1973 til 1982, og leder for utvikling av hagene på Milde til 1996. Redaktør for Universitetet i Bergens populærvitenskapelige tidsskriftet ‘Naturen’ (1991- 2000). Spesialområder: Lichenologi (lavenes taxonomi og biodiversitet), hageplanter (særlig Rhododendron). Han er medlem av Det norske vitenskapsakademi (Oslo) og Det kongelige norske Videnskabers Selskab (Trondheim). Dessuten æresmedlem av British Lichen Society og Linnean Society, London.

Moe, Dagfinn (f. 1939). Dr. philos. & dr. h. causa, professor emeritus, tilsatt ved Botanisk institutt og Bergen museum/Universitetet i Bergen fra 1967 til 2009 med oppgaver knyttet til herbariene og til museale spørsmål lokalt og nasjonalt. Hovedinteresser dekker flere felt med bl.a. vegetasjon og florahistorie (pollenanalyse), hovedsakelig om forhold knyttet til menneskelig bruk av høyfjell i Norge og i De sentrale italienske alper. I senere år har han arbeidet med vestnorsk hagehistorie.

Salvesen, Per Harald (f. 1951) cand. real 1982, førsteamanuensis i botanikk ved Universitetet i Bergen med ansvar for samlingene av trær og busker i Arboretet på Milde siden 1990. Direktør for Stiftelsen Det norske arboret. Redaktør for «Årringen», årsskrift for Arboretet og de botaniske hager ved Universitetsmuseet i Bergen (siden 1997). Hovedinteresse: evolusjon og variasjon i norsk flora og i historiske hageplanter.

Miranda Bødtker

Miranda Bødtker (1896–1996) fikk utdannelse i Bergen og Stockholm og ble først tilsatt som mønstertegner ved Bergens Kunsthaandverksskole. Denne stillingen hadde hun helt til 1966. Miranda fulgte professor Nordhagens forelesninger fra høsten 1925 til ut på 1930-tallet. Hun førte sirlige notater og malte vakre akvareller av plantene hun så. I disse årene utviklet hun en sjelden interesse for detaljer i blomster og dyr til å finne nye motiv til bruk innen kunsthåndverk, spesielt tekstil. Hennes skarpe blikk for de små forskjeller var også av stor betydning for det dokumentasjonsarbeidet som fant sted ved Bergens Museum (senere Universitetet i Bergen) innen arkeologi og zoologi, men mest innen botanikk. En vesentlig  del av sin produksjon utviklet hun i kontinuerlig kontakt og samarbeid med det vitenskapelige miljøet. Olaf Grolle Olsens legat (Universitetet i Bergen) arvet hennes henimot 10 000 akvareller. Miranda Bødtker fikk Kongens Fortjenestemedalje i gull i 1986 for mangeårig innsats for sin arbeidsplass og for sitt meget store dokumentasjonsarbeid innen natur-, kunst- og kulturhistorie. Hun ble i 1988 æresmedlem i Norsk Botanisk Forening.