Hva er problemet - for universitetene?

Av Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

"Hva er problemet?" Dette var Kristin Halvorsens spørsmål da hun ble møtt med kritikk av bevilgningene til universitetene i årets statsbudsjett. Spørsmålet gjentas på lederplass av Morgenbladet, som ikke kan huske når universitetene sist var fornøyd.

La meg derfor først minne om hva vi har uttrykt tilfredshet med.

Vi er godt fornøyd med regjeringens ambisjoner for forskning og høyere utdanning, slik de uttrykkes i forskningsmeldingen og utdanningsmeldingen. Vi liker godt den nye regjeringserklæringen, Soria Moria II, som blant annet legger opp til å styrke basisbevilgningene til universitetene, øke antallet studieplasser, styrke grunnforskningen og bedre forskerrekrutteringen. Vi er glad for at vi har en statsråd som er lyttende og dialogorientert, med stor forståelse for våre utfordringer, og vi er glad for at hun fortsetter i regjeringen.

Når det gjelder årets statsbudsjett, har vi uttrykt tilfredshet med økningen i de samlede bevilgningene til forskning. Særlig bra er økningen i midlene til klimaforskning og vitenskapelig utstyr.

Hva er så problemet?

Problemet er at universitetene i år får det strammeste budsjettet siden hvileskjæret i 2007, og at regjeringen ikke følger opp sine egne ambisjoner.

Regjeringen har selv pekt på at økende ungdomskull og sannsynligvis økt studietilbøyelighet i de kommende årene gjør det nødvendig å øke antallet studieplasser. Studenttallet kan økes med 80.000 bare i løpet av denne stortingsperioden, står det i utdanningsmeldingen. Ønsker regjeringen å holde oppe dagens studienivå, og aller helst øke det, står Norge overfor en formidabel utfordring. Hvis det ikke bevilges flere studieplasser enn i dag, vil andelen av norske 22-åringer som tar høyere utdanning falle fra 36 prosent til 29 prosent i løpet av denne stortingsperioden. Derfor er det overraskende at statsbudsjettet bare legger opp til videreføring av de studieplassene som ble innført allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai, inkludert opptak av nye studenter i de samme studieplassene i 2010!

Det er et problem at de studieplassene som videreføres, ikke er fullfinansiert. Satsene pr. studieplass er for lave, særlig for realfag. Bevilgningene vi får, utgjør bare 60 prosent av de gjeldende satsene. De resterende 40 prosent skal dekkes ved resultatfinansiering etter at studentene har tatt eksamen, men disse midlene kommer først etter flere år. Samlet betyr dette at bevilgningene i statsbudsjettet bare dekker vel halvparten av de reelle kostnadene ved studieplassene. Resten av kostnadene må universitetene selv dekke av sine basisbevilgninger.

Da revidert budsjett ble lagt fram i mai, uttrykte departementets ledelse forståelse for dette resonnementet og viste til at de derfor økte basisbevilgningene med 80 millioner kroner. I Bergen ble hele økningen i basisbevilgningen brukt til finansiering av de nye studieplassene.

De aktuelle studieplassene videreføres med de samme kostnadene, men økningen i basisbevilgningene fra revidert blir ikke videreført. Siden basisbevilgningene er det viktigste grunnlaget for universitetenes handlingsrom, kan dette få konsekvenser for både studiekvaliteten og forskningen. Problemet for universitetene forsterkes ved at regjeringen heller ikke følger opp sin erklæring om å styrke grunnforskningen og bedre forskerrekrutteringen. Statsbudsjettet inneholder ingen økning i midlene til grunnforskning og ikke en eneste ny stipendiatstilling.

Universitetene trenger nå en dialog med regjeringen om hvordan disse problemene kan håndteres. Dette kan med fordel sees i sammenheng med arbeidet til det nye handlingsromsutvalget som statsråden har oppnevnt. Det gjelder nå å rette blikket framover. Vi trenger en langt mer offensiv satsing på nye studieplasser, som i realiteten også vil være en storsatsing på vitenskap. Da kan kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging sees i sammenheng. Forskning, forskerutdanning og forskningsbasert høyere utdanning må i så fall kombineres og gis et samlet løft.

Artikkelen er også publisert i Morgenbladet og UiBs internavis På Høyden.