Prosjektresultater fra LHBTIS-levekår 2020

«Skeive livsløp» - En kvalitativ forstudie

Publikasjon

• Elisabeth Stubberud, Helga Eggebø og Norman Anderssen, 2022, Skeive liv: Felles fortellinger på tvers av forskjeller. Lambda Nordica 4/2021 – 1/2022 DOI: 10.34041/ln.v26.763

Sammendrag av artikkelen:
Hva er det som trekkes frem som viktige hendelser når skeive skal fortelle om sine liv i Norge på 2010-tallet? I denne artikkelen analyserer vi frem fellesnevnere på tvers av kvalitative intervjuer med 99 skeive personer med ulik bakgrunn og livssituasjon. Til tross for de mange ulikhetene mellom deltakerne var det noen overordnede tema som gikk igjen og fremstod som betydningsfulle på tvers av generasjoner og livssituasjoner: 1) Erfaringer med å føle seg annerledes, 2) negative møter, 3) utforsking av identitet knytta til seksualitet og kjønn, 4) å komme ut som skeiv, 5) å komme inn i skeive fellesskap og 6) refleksjon rundt slektskap og familie. Disse viktige hendelsene kan være enkelthendelser i tid, samtidig som erfaringene repeteres gjennom livet både som hendelser og ved å fortelles frem som del av en skeiv livshistorie. På denne måten får hendelsene betydning ut over tiden og stedet de fant sted, og inngår i en situert skeiv selvfremstilling. Vi forstår de seks temaene som skeive metanarrativ som fremstår relevante når skeive skal fortelle om seg selv og sitt liv. I artikkelen bretter vi ut disse metanarrativene og noe av variasjonen i konkrete erfaringer som finnes i datamaterialet. Vi argumenterer for at disse viktige hendelsene kan forstås som et tidsbilde som sier oss noe om hvordan vi gjør oss forståelige for hverandre som skeive på 2010-tallet.

Rapport

• Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Norman Anderssen, 2019, Skeive livsløp. En kvalitativ studie av levekår og sammensatte identiteter blant lhbtispersoner i Norge

Kvalitativ rapport om personer med variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling

Rapport

• Fredrik Langeland, Helga Eggebø, Norman Anderssen og Elisabeth Stubberud, 2021, Interkjønn og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Refleksjoner om identitet, politikk og helsetilbud 

Sammendrag:
Denne rapporten handler om interkjønn/variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i en norsk kontekst, og bidrar med refleksjoner om identitet, politikk og helsetilbud. Formålet med rapporten er todelt. For det første har vi undersøkt ulike identiteter og posisjoner når det gjelder interkjønn/variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling. For det andre tematiserer vi levekårsutfordringer som fremstår som sentrale i et identitetspolitisk perspektiv. Med identitetspolitikk refererer vi i denne sammenhengen til politisk mobilisering med utgangspunkt i en gruppeidentitet. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer med interkjønnpersoner/personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, rekruttert via pasientorganisasjoner og skeive organisasjoner. Vi finner at informantene fremhever god informasjon, støttende nettverk og et godt helsetilbud som viktig for gode levekår. I rapporten analyserer vi frem informantenes oppfatninger av begrepet «interkjønn», som et utgangspunkt for å se nærmere på identiteter og posisjoner når det gjelder interkjønn/variasjon i kroppslig kjønnsutvikling. Noen informanter assosierer «interkjønn» med det å være annerledes i negativ forstand. Andre ser det som en skeiv identitet som inngår i et normbrytende politisk prosjekt. Samtidig synes det å være enighet om at begrepet «interkjønn» har et potensiale for å favne bredt på tvers av eksisterende identiteter, organisasjoner og posisjoner. De beskriver et oppdelt felt med grupperinger som hittil ikke har hatt kontakt seg imellom, men der det også kommer frem et ønske om dialog. Hos informantene kommer det frem en brytning mellom en medisinsk basert diskurs på den ene siden, og en rettighetsbasert diskurs, på den andre siden. Denne brytningen ser vi særlig i forbindelse med spørsmål knyttet til helsehjelp og kirurgi. På tvers av de ulike posisjonene som skisseres i denne rapporten finnes noen felles erfaringer med negative møter med helsevesenet, som tydeliggjør et behov for at helsevesenet møter denne gruppa på en bedre måte. Disse felles erfaringene kan danne et grunnlag for samarbeid på tvers av organisasjoner og posisjoner.

Landsomfattende spørreundersøkelse

Rapport

• Norman Anderssen, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Øystein Holmelid, 2021, Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020

Sammendrag:
I denne rapporten presenterer vi funn fra en nasjonal spørreundersøkelse om levekår blant lesbiske kvinner, homofile menn, bifile kvinner, bifile menn og transpersoner (N=2059, hvorav 1045 lhb-personer og 232 transpersoner). Dette er første gang transpersoner er med i en slik spørreundersøkelse om levekår. Heterofile og cispersoner er også inkludert i undersøkelsen, og svarene fra lhbt-personene er sammenliknet med svarene fra heterofile og cispersoner. Hovedfunnene i undersøkelsen kan oppsummeres i tre punkt: 1) Transpersonene rapporterte om levekårsutfordringer og erfaringer med ulike former for diskriminering. Samtidig rapporterte de også om stolthet og støtte, og deltakelse i organisasjonsliv, skeive organisasjoner og vennenettverk. 2) Lesbiske kvinner og homofile menn rapporterte i stor grad om levekår på lik linje med heterofile kvinner og menn, men er noe mer utsatt for psykiske helseplager. Analysene viser små og få forskjeller mellom heterofile og lesbiske kvinner. Forskjellene mellom heterofile og homofile menn er også relativt små, men på flere punkt var det signifikant flere homofile menn enn heterofile menn som rapporterte om levekårsutfordringer. 3) Blant bifile menn og kvinner var det høyere andeler som rapporterte om levekårsutfordringer enn blant lesbiske kvinner og homofile menn og heterofile kvinner og menn. I 2013 ble levekårsutfordringer blant bifile kvinner trukket fram. I 2020-utvalget finner vi tydeligere levekårsutfordringer blant både bifile menn og kvinner.