Hjem
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FORMIDLINGSPRISEN 2022

Formidling ble til fremragende forskning

Tverrfaglig samarbeid, prioritering av tid og ved å hoppe på mulighetene som har bydd seg, har professorene Martin Fernø, Jan Martin Nordbotten og Atle Rotevatn åpnet verdens øyne for porøse medier og mulighetene som ligger i karbonfangst og -lagring.

Martin Fernø,Atle Rotevatn og  Jan Martin Nordbotten forran FluidFlower
Foto/ill.:
Silje K Robinson/UiB

Hovedinnhold

Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) deler årlig ut en formidlingspris. Årets pris går til professorene Martin Fernø (Institutt for Fysikk og Teknologi), Jan Martin Nordbotten (Matematisk Institutt) og Atle Rotevatn (Institutt for Geovitenskap) for deres arbeid med utstillingen Vår porøse verden som ble utviklet i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen. 

Fra venstre: kurator Åshild S.F. Thorsen (Universitetsmuseet), Professor Atle Rotevatn (Institutt for geovitenskap), professor Jan Martin Nordbotten (Matematisk institutt), professor Martin Fernø (Institutt for fysikk og teknologi).

F.v. Kurator Åshild S.F. Thorsen (Universitetsmuseet), professor Atle Rotevatn (Institutt for geovitenskap), professor Jan Martin Nordbotten (Matematisk institutt), professor Martin Fernø (Institutt for fysikk og teknologi).

Foto/ill.:
Silje K Robinson

I utstillingen utforskes porøse medier, hvordan de opptrer og hvordan de kan brukes på nye måter. Publikum fikk også stifte bekjentskap med formidlingsinfrastrukturen FluidFlower: En forskningsrigg som viser hvordan klimagassen karbondioksid (CO2) vil oppføre seg når den lagres i porøse bergarter under havbunnen. 

I juryens begrunnelse for hvorfor Fernø, Nordbotten og Rotevatn ble tildelt årets pris trakk MatNat Dekan Gunn Mangerud blant annet frem prosjektets nytenkning. 

-    Gjennom forskningsinfrastrukturen, eller kanskje jeg heller skulle sagt formidlingsinfrastrukturen FluidFlower, og ikke minst utstillingen Vår porøse verden, har Martin Fernø, Jan Martin Nordbotten og Atle Rotevatn visket ut grensene mellom forskning, undervisning, formidling og innovasjon, og de viser hvordan vi kan tenke nytt rundt vår kjernevirksomhet. Sammen så viser de hvordan formidling ikke bare er noe en gjør i tillegg eller på siden av alt annet, men hvordan formidling kan være en integrert del, sa Mangerud. 

Se med egne øye

Idéen bak FluidFlower, kronjuvelen i utstillingen Vår porøse verden kan spores tilbake til 2019, og behovet for å lage en formidlingsvideo i forbindelse med promoteringen av Prisvinnersamtalen ved UiB.

-    Videoen skulle gi folk en visuelt fengende introduksjon til CO2-lagring under Nordsjøen. For å gi publikum en idé om hvordan det kan foregå, og for å vise frem samspillet av fysiske mekanismer som gjør det både mulig og trygt, måtte vi løfte frem forskning som ellers ikke er tilgjengelig og publikumsvennlig, sier Nordbotten. 

Sammen med Fernø, og et team av forskere, ingeniører og studenter, ble FluidFlower skapt og videreutviklet. 

-    FluidFlower er en «one-stop-shop» der alle kan se med egne øyne hva som forskes på, og hvordan det skjer. Prosessen er mye den samme som den vi gjør til vanlig i vår eksperimentelle forskning, men da er den utilgjengelig. Den foregår tradisjonelt sett inne i en lab, i en skanner på Haukeland Universitetssykehus, på en datamaskin, eller en annen plass som allmenheten ikke har tilgang til, sier Fernø. 

-    FluidFlower er en disiplinbasert integrert formidlingsopplevelse der en ser på én ting, og får tilgang tre fagfelt på samme tid. Den har viser matematikk, fysikk og geologi. I tillegg er den fargerik takket være bruken av pH-sensitive salter, som gjør at endringene som skjer når en pumper CO2 inn i riggen blir veldig synlig, noe som var en lykkelig tilfeldighet, legger Nordbotten til. 

The FluidFlower experiment: Showing that CCS is safe

Produsent:
Wintershall Dea

Fra formidling til fremragende forskning 

Selv om FluidFlower ble etablert som et verktøy for formidling, er den i dag en sentral del av flere forskningsstudier. 

-    En av tingene vi gjorde som gjør prosjekt vitenskapelig meningsfullt, var at under koronapandemien, før vi publiserte noe, gjennomførte vi en valideringsstudie sammen med internasjonale fagmiljøer. Studien ble gjennomført som om det var et ekte CO2-lagringsprosjekt i Nordsjøen. Totalt var det over 30 forskere på tre kontinenter som var involvert i studien, sier Nordbotten.  

I tillegg til den store internasjonale studien har de også gjennomført en rekke repetisjoner av forsøket, noe som er uvanlig for denne typen eksperiment. Fremover håper de å kunne automatisere forsøkene. 

-    Istedenfor å repetere forsøket to-tre ganger som er vanlig, er det gjort mer enn 50 repetisjoner for å hente ut mest mulig informasjon. Mange repetisjoner avslører små variasjoner mellom hvert forsøk, og danner grunnlaget for statistisk analyse og maskinlæring, sier Fernø. 

-    Tanken er å bruke det digitale tvillingkonseptet sammen med maskinlæring i prosessen med å utvikle forsøksserier, slik at datainnhentingsprosessen helautomatiseres og i en viss forstand genererer mest mulig informasjon. Det vil si at datamaskin ikke bare skal gjennomføre forsøk, men også designe egne forsøk. Hvilke resultater det vil gi kan vi ikke forskuttere, men det er uansett en spennende og ny måte å tenke labarbeid på. Får vi dette til, vil det være nyttig for mange andre typer forsøksprotokoller, sier Nordbotten.  

Til Tyskland for å informere 

I etterkant av Vår porøse verden utstillingen har FluidFlower-riggene vært på flere formidlingsoppdrag. En mindre versjon er fast installert ved Oljemuseet i Stavanger og flere skolesett er i omløp. FluidFlower har også fått oppmerksomhet internasjonalt og vært på flere konferanser i Tyskland. I Norge har karbonfangst og -lagring i stor grad bred aksept som et klimatiltak, mens i andre land, slik som Tyskland, er holdningen mer skeptisk. 

-    Vi har hatt FluidFlower demonstrasjon av CO2-lagring på flere konferanser i Tyskland i det siste. I Norge har mange hørt om karbonfangst og -lagring og er forholdvis positive, mens kun et mindretall av tyskerne kjenner teknologien og er naturlig mer skeptiske. Hovedmålet vårt er derfor å vise hva som skjer i undergrunnen når man pumper ned CO2. Dette er kunnskap vi har sittet på lenge, og vår formidling bidrar til økt forståelse av CO2-lagring i samfunnet, sier Fernø. 

I tillegg til å spre kunnskap til allmenheten, begeistrer FluidFlower også topp internasjonale forskere innen reservoarsimulering.  

Konferansedeltager som tar bilde av FluidFlower

BEGEISTRET: Deltagerne under SIAM-konferansen var ivrige etter å filme og ta bilder av aktiviteten i FluidFlower.

Foto/ill.:
Jin Sigve Mæland/UiB

-    Vi hadde live injeksjon av CO2-lagring under SIAM-konferansen, en konferanse med 350 matematikere til stede, folk som har dedikert livene sitt til matematikk knyttet til geofysiske systemer. De var veldig begeistret og de observerte alle stadiene, studerte og tok bilde av seg selv med riggen. Folk kom også tilbake for å se utviklingen i eksperimentet over konferansens fire dager, og det var mange faglige diskusjoner foran riggen, sier Nordbotten. 

Lykkes ikke nødvendigvis med formidling første gang

Fernø og Nordbotten er klar på at formidling tar tid, og det må settes av tid hvis en skal gjøre det godt. I tillegg så trekker de frem erfaring og viktigheten av å hoppe på mulighetene som byr seg. 

-    Formidling tar tid. Man må prioritere det og hoppe på mulighetene når de byr seg. Vi sa ja til å jobbe med Vår porøse verden uten en klar plan for sluttproduktet. Arbeidet med utstillingen har både vært tidkrevende og utfordrende, men veldig kjekt hele veien. Ikke minst samarbeidet med de flinke folkene ved Universitetsmuseet. I tillegg til å prioritere tid må man følge med i tiden og være klar når sitt fagfelt er aktuelt og diskuteres ellers i samfunnet. Det er alltid lettere å få henvendelser i stedet for at en må selge noe inn, sier Fernø. 
 
-    Jeg har formidlet mye med varierende suksess tidligere, og det er ikke slik at en nødvendigvis lykkes første gang. Formidling er noe man må jobbe med kontinuerlig, slik at den dagen noen tilbyr deg en plattform så har du erfaring og rutine som gjør at en er klar til å lage et produkt som kan utnytte muligheten, legger Nordbotten til avslutningsvis.